Flatcoated og golden retrievere på Rønningen


Hovedside

 

Våre hunder

 

"Ringenes Herre"

 kullet

 

Lenker

 

Om oss

 

7. februar:

- Værgudene forbarmet seg over oss i dag med sol fra nesten skyfri himmel. Dermed ble det en ny tur ut med valpene. De koste seg enda mer enn forrige gang, og bildet her viser at gleden tok slik overhånd at mamma Mina nesten ble overfalt! :-))

Mina delvis ligger underst!

- For første gang har en og en hund fått vært inne på stua og kjøkkenet i dag. Det er alltid så spennende å se hvordan de takler nye rom og lukter. Første tispe ut var venstre foran. Hun oppførte seg som om hun hadde gjort dette før; ruslet rundt og snuste på ting, nysgjerrig og ivrig. Trente litt på å stille henne opp for bl a å kunne se litt mer av hvordan de er skapt. Senere gikk det slag i slag, men jeg kom ikke gjennom alle 11 før det var tid for å lage middag. Men jeg fikk  studert 6 stykker, trent dem på å stå oppå bordet, skrevet ned vurderinger og kost med dem. Jeg synes det var mye positivt å se, men nå er jeg jo inhabil da..... Noen peip litt og var ganske lave da de kom inn, men etter en kort periode var de skikkelige husvarme, alle sammen. Ja, så husvarme var de at de gav oss en overraskelse i kveld. Satt og snakket i telefonen da jeg plutselig fikk se to av valpene i fint trav på vei inn i stua. En liten miss i valpegrinda gjorde at det var fritt fram, og de lot seg ikke be to ganger! I morgen skal de 5 som fikk vente på tur gjøre samme oppdagelsesreise på stua og kjøkkenet. Det gleder jeg meg til!

 - I morgen kommer pappa Prana og hans flokk for å se igjen. Da skal "bestemor" Marianne få kost seg med klolipp på de 11 små. Da jeg skjønte at de skulle komme, utsatte jeg klippen til tirsdag. Herlig for meg!! Ellers går det slag i slag med besøk utover uka. Det skal bli trivelig å hilse på dere alle.

- Fikk en mail fra Maris venn Trond i dag. Han hadde sett bilder av valpene og syntes det var så rart at "hode" og "umerka" så helt like ut :-)) Og han hadde rett. Jeg hadde satt inn samme bilde to ganger! Det er typisk meg... Alt skal gjøres fort, og da blir det "fort og gæli".. I og for seg godt gjort å blande hannhund og tispe....Men nå har jeg satt inn nytt bilde av "Hode" på sida til hannene. 

 

6. februar:

 - Tenk at valpene blir 5 uker i natt! Det merkes på dem at de nå begynner å bli store, ordentlige valper. De utforsker mye når de er løse på hele rommet, river litt i ledninger, massakrerer aviser og følger veldig med på alt som skjer. Vi er veldig nøye med at de skal bli vant til alle lydene i huset som vaskemaskin og støvsuger for eksempel. Døra står oppe til valperommet hele døgnet, så de får med seg alt som hender. Rommet deres er jo i samme etasje som vi oppholder oss, og dermed får de mye sosialisering gratis. I tillegg er vi selvfølgelig mye inne sammen med dem, håndterer de, trener litt på å stå pent og koser med dem. Når de løftes opp i fanget er de helt rolige og det ser ut som om de nyter nærheten. De er jo skikkelige ulldotter, fulle av pels, så det er ordentlig godt å klø dem og kose med dem. Valpene er i det hele tatt rolige som typer. Det er kjempestyr når maten skal serveres, men når de er mette er de svært så behagelige. De er lette å bli glad i, det skal jeg love dere!

 - I morgen skal de få ny ormekur. I tillegg blir det kloklipp igjen. Neglene likner mer og mer på voksne hunders negler, og vi må nok nå ta i bruk klotang når vi skal klippe. Gruer meg litt til det...

 - Det ble ingen ny tur ut i dag. Været var surt med regnbyger og vi fant ut at det var best å være inne. De har fått enda mer plass på valperommet ettersom vi i dag fjernet valpekassa og erstattet den med gode tepper. Valpegården er nesten dobbel så stor som før. Jeg synes de skal ha det slik. Og når de har god plass, gjør det ingenting om vi hoppa over uteturen i dag.

 - Mamma Mina har begynt med noe nytt i dag: hun kaster opp mat til valpene. Dette er et instinkt noen tisper har når de har valper, et instinkt som sikkert ligger bevart fra tidenes morgen. Valpene ser litt forbausa ut nå det plutselig ligger en klump med mat foran dem :-) Arja gjorde akkurat det samme i fjor. Først spiste hun seg god og mett, så gikk hun til valperommet og kasta opp. Dyr er rare...

 - Mina har begynt å oppdra de små mer og mer. Når de biter henne i halen eller foten blir de bestemt satt på plass. Hun tar i akkurat passe, og de skjønner språket hennes veldig godt. Denne oppdragelsen er helt nødvendig for at valper skal lære hvor grensene går i samvær med andre hunder. Er hundemora for svak og "snill", kan valpene misoppfatte signalene hun sender ut. De kan komme til å tro at i hundeverdenen de senere skal møte, er alt tillatt.

 

5. februar:

 - Det var spennende å komme ut i friskluft for første gang i dag. Etter at vi hadde åpna døra til verandaen, tok det litt tid før alle skjønte poenget. To av tispene og en hanne var først ute. Senere kom resten av gjengen, og det tok ikke mange minuttene før det var fullt kjør ute. Ingen reddharer her nei, men noen var litt "flatere" enn andre og lurte litt på hva dette var. Men med mamma Mina til stede skjønte de fort at dette var ingenting å være redd for. I morgen skal de ut igjen. Målet er å få servert maten ute på godværsdager, og dem skal det visst bli noen av framover. Når alle er vante til verandaen, flytter vi oss til snøen. Da våger vi nok ikke å slippe 11 på samme tid, for vi har ikke gjerde rundt eiendommen. Hadde 8 ute på en gang i fjor. De fløy til alle kanter, men heldigvis skjønte de at de skulle komme når vi blåste i fløyta. Må innrømme at jeg hadde hjertet i halsen en stund da...

 - Etter lufteturen i dag, ble det fotografering. Gjett om alle 11 var trøtte etter et så fullpakket program. Men etter en liten kvil var de klare igjen. De var svært ivrige på selskap og ville gjerne ut av valpegården. Jeg tror de fikk mersmak på det man kaller et fritt og godt hundeliv! Det skal de få smake litt mer på i morgen!

 

4. februar:

 - Vi gleder oss til i morgen for da skal valpene ut for første gang. Da skal vi omsider få fotografert de i godt dagslys. Det er ikke så trivelig å holde på med blitz oppi fjesene deres inne. Dessuten er bilder tatt i dagslys mye finere å se på. Så i morgen kveld kommer det en liten billedreportasje fra første tur i friskluft. 

 - Det er utrolig rolig i valpegården når valpene ikke leker. I dag syntes jeg nesten det ble kjedelig, og satte meg oppi grinda da de våknet. Vi hadde en meget trivelig kosestund, der jeg samtidig fikk vurdert en og en. Det er forresten litt av en utfordring med 11, men nå føler jeg faktisk at jeg kjenner dem godt! På samme tid som de er like, er de også forskjellige. Akkurat nå merkes det spesielt på hodene. Men det ser ut som om de har god benstamme, alle sammen, og masse pels. Noen er rene ulldotter!

 - De kommer kjempefort når vi plystrer, men blir litt skuffa når det ikke vanker mat hver gang. Jeg håper og tror at denne forberedelsen til innkalling skal fungere når hundene flytter til sine nye hjem. Vi har forsøkt å prege dem slik at to fløytesignaler betyr noe godt; mat. Dette kan man arbeide videre med fra valpen er i hus og belønne dem med små passende godbiter når de kommer. Jobber man systematisk med dette, går det greit å lære de å komme. Dette skriver jeg ganske mye om i det heftet som følger med valpene.

 - I løpet av neste uke skal jeg forhåndsregistrere valpene i Norsk Kennel Klub. Dermed blir de også forsikret, en forsikring som varer til de er ti uker. Valpene får da tildelt et registreringsnummer, et nummer som skal følge dem hele livet. Det kommer til å stå på stamtavla, det trengs når de skal ID-merkes, og vi må føre det opp på påmeldingsskjemaer hvis vi skal delta på ulike arrangementer for hunder. Navnene på valpene bestemmer vi nok i morgen. Har ei liste med fine navn som alle begynner på B. Navnene er som før skrevet hentet fra J.R.R. Tolkiens Midgard-verden.

 

3. februar:

- Småtrollene på valperommet har i dag blitt store kjemper i mine øyne. Etter å ha tatt i mot Zeras goldenvalper i dag, er det som om jeg har flere forstørrelsesglass på meg når jeg ser på flattene. Har de virkelig vært så små? Jeg tror jeg har glemt det allerede...Skummelt hvor fort tida går.

 - Matlysten er helt på topp i 11-banden. De sluker maten fort og effektivt, og nå er det nesten ingen søl ved matfatet mer. De står så disiplinert og spiser, uten å trampe i maten. Og jeg må fortelle at ett av matfatene de bruker er en bryllupsgave vi fikk i 1978. Fatet er en verdifull antikvitet, så kom ikke her....Kun det beste er godt nok!

 - Valpene blir vakrere og vakrere for hver dag som går. Og - frekkere og frekkere. Da jeg hadde en kosestund i kassa i ettermiddag var det en av dem som beit meg i ryggen! Utrolig hvordan han kunne få det til... Noen har også forsøkt å komme seg ut av valpegården. Oppfinnsom og smart - det er stikkordet. Når de har raidet rundt en stund, funnet på noe gærnt, lekesloss litt osv, er det plutselig som en bryter blir slått av. Alle sovner på samme tid. Jeg skjønner ikke hvordan dette kan skje, gang etter gang. De er meget godt synkronisert!

 

2. februar:

 - Det var ikke tilfeldigheter, slik jeg antydet en dag, at valpene bevisst oppsøkte avisene for å tisse og bæsje. De gjør det hele tida nå, nesten uten unntak! Ikke godt å skite i eget reir; den frasen gjelder visst for små flatvalper også. Kjempeflinke er de i alle fall, og enklere blir det jo for de som skal holde reint på området.

 - I morges da jeg kom på valperommet ble jeg møtt av et bedårende syn: 11 små logrende flatter sprang mot grinda for å ønske meg god morgen. Kan man bli annet en glad da? De er skikkelige kosegriser og ynder å bli håndtert. Nå skal jeg begynne å stille dem på et bord slik at de blir vant til å bli tatt på, kanskje børstet forsiktig osv. Samtidig får man da et bedre inntrykk av hvordan hver enkelt ser ut stående. Jeg ser mer og mer at de er ulike personligheter og typer. Kullets minste er en hanne som er utrolig kvikk og leken. Han er merket høyre foran. Veldig oppmerksom på oss menneskene og kommer fort til oss når vi kommer inn på valperommet. Jeg synes dette med kontakten er så spennende å observere. Noen er mer sedate og "tenker" mest på mamma, mat, tisse, sove og bæsje, mens andre ser mer lykkelige ut når de får kontakt. I en flokk er det ulike individer, og selv om de er søsken kan de utvikle seg til å bli som natt og dag. Noen bøller mer enn andre, noen dominerer tidlig, noen blir såkalte "eyecatchers"; noe med dem gjør at du alltid legger merke til dem. Og andre igjen er ganske anonyme til de er blitt enda eldre. I det hele tatt - det har stor underholdningsverdi å observere et valpekull. Dagene blir aldri kjedelige.

 - Jeg har hatt plast liggende i bunnen av valpekassa, men den måtte jeg fjerne i dag. For nå er det spennende å bite i alt og dra utover det man kan. Tendenser til å være makuleringsmaskin har startet; avisene får "gjennomgå". Og plast er ikke noe særlig for små mager. Så nå har vi tatt hensyn til alt dette...

 - Hvis det er mildvær til helga skal valpene ut for første gang. Utenfor valperommet har vi en stor veranda, og den passer så godt for "unge uerfarne". Nå regner det, så utsiktene er gode.  Men kjenner jeg Trøndelag rett, er det kaldt til helga!

 

1.februar:

Nå har småtrollene skjønt at mennesketær smaker godt. De skarpe tennene skal smake på alt, men foreløpig er det ikke rare kraften i bittene.. I det hele tatt har det skjedd veldig mye når det gjelder det sosiale de siste dagene. De fattet fort fløytesignalet ved mattid, og når jeg plystrer på dem utenom mattida, kommer de fleste "løpende". Helt herlig å se på de små kroppene med logrende haler. De vil gjerne krype lengst mulig opp i fanget og liker å sutte på nese, munn og ører. Ingenting lukter så deilig som valper. Lukten fra munnene er som "kjøttkaker i brun saus"!! 

Det er også mye lekeslossing i kassa. Noen foretrekker å leke framfor å spise når maten serveres. Det skulle vel tyde på at de får mat nok. Det er forøvrig håpløst å holde de noenlunde rene. Jeg kan jo ikke bade dem fire ganger pr. dag (etter hvert måltid), så vi lar matrestene bli noen ganger. Mina slikker bort noe, men en og annen flekk blir nok igjen i pelsen. Noen får jo skikkelig brylsveis når fettet i foret sitter igjen. Kanskje vi må begynne som man gjorde i gamle dager, ta helgebad??

Det er utrolig hvor mye tiss og bæsj 11 valper produserer. Det begynner å minke kraftig på avisene, så nå må vi på bygda og hente mer. Synes jo det skal være tørt i valpegrinda/kassa, og da blir det til at man skifter ofte. Nå begynner søppelsekkene å tårne seg opp. I det hele tatt er det mye som tårner seg opp for tida. Jeg håper hver dag at ingen uanmeldte gjester dukker opp, for nå om dagen prioriteres ikke husarbeid. Godt at Ida kommer på torsdag. Får godsnakke med henne slik at hun får lyst til å brette opp ermene...