|
7. februar:
- Værgudene
forbarmet seg over oss i dag med sol fra nesten skyfri himmel. Dermed ble det
en ny tur ut med valpene. De koste seg enda mer enn forrige gang, og bildet her
viser at gleden tok slik overhånd at mamma Mina nesten ble overfalt! :-))

Mina delvis ligger underst!
- For første gang har en og en hund fått
vært inne på stua og kjøkkenet i dag. Det er alltid så spennende å se
hvordan de takler nye rom og lukter. Første tispe ut var venstre foran. Hun
oppførte seg som om hun hadde gjort dette før; ruslet rundt og snuste på
ting, nysgjerrig og ivrig. Trente litt på å stille henne opp for bl a å
kunne se litt mer av hvordan de er skapt. Senere gikk det slag i slag, men jeg
kom ikke gjennom alle 11 før det var tid for å lage middag. Men jeg fikk
studert 6 stykker, trent dem på å stå oppå bordet, skrevet ned vurderinger
og kost med dem. Jeg synes det var mye positivt å se, men nå er jeg jo
inhabil da..... Noen peip litt og var ganske lave da de kom inn, men etter en
kort periode var de skikkelige husvarme, alle sammen. Ja, så husvarme var de
at de gav oss en overraskelse i kveld. Satt og snakket i telefonen da jeg
plutselig fikk se to av valpene i fint trav på vei inn i stua. En liten miss i
valpegrinda gjorde at det var fritt fram, og de lot seg ikke be to ganger! I
morgen skal de 5 som fikk vente på tur gjøre samme oppdagelsesreise på stua
og kjøkkenet. Det gleder jeg meg til!
- I morgen kommer pappa Prana og
hans flokk for å se igjen. Da skal "bestemor" Marianne få kost seg
med klolipp på de 11 små. Da jeg skjønte at de skulle komme, utsatte jeg
klippen til tirsdag. Herlig for meg!! Ellers går det slag i slag med besøk
utover uka. Det skal bli trivelig å hilse på dere alle.
- Fikk en mail fra Maris venn Trond i
dag. Han hadde sett bilder av valpene og syntes det var så rart at
"hode" og "umerka" så helt like ut :-)) Og han hadde rett.
Jeg hadde satt inn samme bilde to ganger! Det er typisk meg... Alt skal gjøres
fort, og da blir det "fort og gæli".. I og for seg godt gjort å
blande hannhund og tispe....Men nå har jeg satt inn nytt bilde av
"Hode" på sida til hannene.
6. februar:
-
Tenk at valpene blir 5 uker i natt! Det merkes på dem at de nå begynner å
bli store, ordentlige valper. De utforsker mye når de er løse på hele
rommet, river litt i ledninger, massakrerer aviser og følger veldig med på
alt som skjer. Vi er veldig nøye med at de skal bli vant til alle lydene i
huset som vaskemaskin og støvsuger for eksempel. Døra står oppe til
valperommet hele døgnet, så de får med seg alt som hender. Rommet deres er
jo i samme etasje som vi oppholder oss, og dermed får de mye sosialisering
gratis. I tillegg er vi selvfølgelig mye inne sammen med dem, håndterer de,
trener litt på å stå pent og koser med dem. Når de løftes opp i fanget er
de helt rolige og det ser ut som om de nyter nærheten. De er jo skikkelige
ulldotter, fulle av pels, så det er ordentlig godt å klø dem og kose med
dem. Valpene er i det hele tatt rolige som typer. Det er kjempestyr når maten
skal serveres, men når de er mette er de svært så behagelige. De er lette å
bli glad i, det skal jeg love dere!
- I
morgen skal de få ny ormekur. I tillegg blir det kloklipp igjen. Neglene
likner mer og mer på voksne hunders negler, og vi må nok nå ta i bruk
klotang når vi skal klippe. Gruer meg litt til det...
-
Det ble ingen ny tur ut i dag. Været var surt med regnbyger og vi fant ut at
det var best å være inne. De har fått enda mer plass på valperommet
ettersom vi i dag fjernet valpekassa og erstattet den med gode tepper. Valpegården
er nesten dobbel så stor som før. Jeg synes de skal ha det slik. Og når de
har god plass, gjør det ingenting om vi hoppa over uteturen i dag.
-
Mamma Mina har begynt med noe nytt i dag: hun kaster opp mat til valpene. Dette
er et instinkt noen tisper har når de har valper, et instinkt som sikkert
ligger bevart fra tidenes morgen. Valpene ser litt forbausa ut nå det
plutselig ligger en klump med mat foran dem :-) Arja gjorde akkurat det samme i
fjor. Først spiste hun seg god og mett, så gikk hun til valperommet og kasta
opp. Dyr er rare...
-
Mina har begynt å oppdra de små mer og mer. Når de biter henne i halen eller
foten blir de bestemt satt på plass. Hun tar i akkurat passe, og de skjønner
språket hennes veldig godt. Denne oppdragelsen er helt nødvendig for at
valper skal lære hvor grensene går i samvær med andre hunder. Er hundemora
for svak og "snill", kan valpene misoppfatte signalene hun sender ut.
De kan komme til å tro at i hundeverdenen de senere skal møte, er alt
tillatt.
5. februar:
-
Det var spennende å komme ut i friskluft for første gang i dag. Etter at vi
hadde åpna døra til verandaen, tok det litt tid før alle skjønte poenget.
To av tispene og en hanne var først ute. Senere kom resten av gjengen, og det
tok ikke mange minuttene før det var fullt kjør ute. Ingen reddharer her nei,
men noen var litt "flatere" enn andre og lurte litt på hva dette
var. Men med mamma Mina til stede skjønte de fort at dette var ingenting å være
redd for. I morgen skal de ut igjen. Målet er å få servert maten ute på
godværsdager, og dem skal det visst bli noen av framover. Når alle er vante
til verandaen, flytter vi oss til snøen. Da våger vi nok ikke å slippe 11 på
samme tid, for vi har ikke gjerde rundt eiendommen. Hadde 8 ute på en gang i
fjor. De fløy til alle kanter, men heldigvis skjønte de at de skulle komme når
vi blåste i fløyta. Må innrømme at jeg hadde hjertet i halsen en stund
da...
-
Etter lufteturen i dag, ble det fotografering. Gjett om alle 11 var trøtte
etter et så fullpakket program. Men etter en liten kvil var de klare igjen. De
var svært ivrige på selskap og ville gjerne ut av valpegården. Jeg tror de
fikk mersmak på det man kaller et fritt og godt hundeliv! Det skal de få
smake litt mer på i morgen!
4. februar:
-
Vi gleder oss til i morgen for da skal valpene ut for første gang. Da skal vi
omsider få fotografert de i godt dagslys. Det er ikke så trivelig å holde på
med blitz oppi fjesene deres inne. Dessuten er bilder tatt i dagslys mye finere
å se på. Så i morgen kveld kommer det en liten billedreportasje fra første
tur i friskluft.
-
Det er utrolig rolig i valpegården når valpene ikke leker. I dag syntes jeg
nesten det ble kjedelig, og satte meg oppi grinda da de våknet. Vi hadde en
meget trivelig kosestund, der jeg samtidig fikk vurdert en og en. Det er
forresten litt av en utfordring med 11, men nå føler jeg faktisk at jeg
kjenner dem godt! På samme tid som de er like, er de også forskjellige.
Akkurat nå merkes det spesielt på hodene. Men det ser ut som om de har god
benstamme, alle sammen, og masse pels. Noen er rene ulldotter!
-
De kommer kjempefort når vi plystrer, men blir litt skuffa når det ikke
vanker mat hver gang. Jeg håper og tror at denne forberedelsen til innkalling
skal fungere når hundene flytter til sine nye hjem. Vi har forsøkt å prege
dem slik at to fløytesignaler betyr noe godt; mat. Dette kan man arbeide
videre med fra valpen er i hus og belønne dem med små passende godbiter når
de kommer. Jobber man systematisk med dette, går det greit å lære de å
komme. Dette skriver jeg ganske mye om i det heftet som følger med valpene.
- I
løpet av neste uke skal jeg forhåndsregistrere valpene i Norsk Kennel Klub.
Dermed blir de også forsikret, en forsikring som varer til de er ti uker.
Valpene får da tildelt et registreringsnummer, et nummer som skal følge dem
hele livet. Det kommer til å stå på stamtavla, det trengs når de skal
ID-merkes, og vi må føre det opp på påmeldingsskjemaer hvis vi skal delta på
ulike arrangementer for hunder. Navnene på valpene bestemmer vi nok i morgen.
Har ei liste med fine navn som alle begynner på B. Navnene er som før skrevet
hentet fra J.R.R. Tolkiens Midgard-verden.
3. februar:
- Småtrollene
på valperommet har i dag blitt store kjemper i mine øyne. Etter å ha tatt i
mot Zeras goldenvalper i dag, er det som om jeg har flere forstørrelsesglass på
meg når jeg ser på flattene. Har de virkelig vært så små? Jeg tror jeg har
glemt det allerede...Skummelt hvor fort tida går.
-
Matlysten er helt på topp i 11-banden. De sluker maten fort og effektivt, og nå
er det nesten ingen søl ved matfatet mer. De står så disiplinert og spiser,
uten å trampe i maten. Og jeg må fortelle at ett av matfatene de bruker er en
bryllupsgave vi fikk i 1978. Fatet er en verdifull antikvitet, så kom ikke
her....Kun det beste er godt nok!
-
Valpene blir vakrere og vakrere for hver dag som går. Og - frekkere og
frekkere. Da jeg hadde en kosestund i kassa i ettermiddag var det en av dem som
beit meg i ryggen! Utrolig hvordan han kunne få det til... Noen har også forsøkt
å komme seg ut av valpegården. Oppfinnsom og smart - det er stikkordet. Når
de har raidet rundt en stund, funnet på noe gærnt, lekesloss litt osv, er det
plutselig som en bryter blir slått av. Alle sovner på samme tid. Jeg skjønner
ikke hvordan dette kan skje, gang etter gang. De er meget godt
synkronisert!
2. februar:
-
Det var ikke tilfeldigheter, slik jeg antydet en dag, at valpene bevisst oppsøkte
avisene for å tisse og bæsje. De gjør det hele tida nå, nesten uten unntak!
Ikke godt å skite i eget reir; den frasen gjelder visst for små flatvalper
også. Kjempeflinke er de i alle fall, og enklere blir det jo for de som skal
holde reint på området.
- I
morges da jeg kom på valperommet ble jeg møtt av et bedårende syn: 11 små
logrende flatter sprang mot grinda for å ønske meg god morgen. Kan man bli
annet en glad da? De er skikkelige kosegriser og ynder å bli håndtert. Nå
skal jeg begynne å stille dem på et bord slik at de blir vant til å bli tatt
på, kanskje børstet forsiktig osv. Samtidig får man da et bedre inntrykk av
hvordan hver enkelt ser ut stående. Jeg ser mer og mer at de er ulike
personligheter og typer. Kullets minste er en hanne som er utrolig kvikk og
leken. Han er merket høyre foran. Veldig oppmerksom på oss menneskene og
kommer fort til oss når vi kommer inn på valperommet. Jeg synes dette med
kontakten er så spennende å observere. Noen er mer sedate og
"tenker" mest på mamma, mat, tisse, sove og bæsje, mens andre ser
mer lykkelige ut når de får kontakt. I en flokk er det ulike individer, og
selv om de er søsken kan de utvikle seg til å bli som natt og dag. Noen bøller
mer enn andre, noen dominerer tidlig, noen blir såkalte "eyecatchers";
noe med dem gjør at du alltid legger merke til dem. Og andre igjen er ganske
anonyme til de er blitt enda eldre. I det hele tatt - det har stor
underholdningsverdi å observere et valpekull. Dagene blir aldri kjedelige.
-
Jeg har hatt plast liggende i bunnen av valpekassa, men den måtte jeg fjerne i
dag. For nå er det spennende å bite i alt og dra utover det man kan.
Tendenser til å være makuleringsmaskin har startet; avisene får
"gjennomgå". Og plast er ikke noe særlig for små mager. Så nå
har vi tatt hensyn til alt dette...
-
Hvis det er mildvær til helga skal valpene ut for første gang. Utenfor
valperommet har vi en stor veranda, og den passer så godt for "unge
uerfarne". Nå regner det, så utsiktene er gode. Men kjenner jeg Trøndelag
rett, er det kaldt til helga!
1.februar:
Nå har
småtrollene skjønt at mennesketær smaker godt. De skarpe tennene skal smake
på alt, men foreløpig er det ikke rare kraften i bittene.. I det hele tatt
har det skjedd veldig mye når det gjelder det sosiale de siste dagene. De
fattet fort fløytesignalet ved mattid, og når jeg plystrer på dem utenom
mattida, kommer de fleste "løpende". Helt herlig å se på de små
kroppene med logrende haler. De vil gjerne krype lengst mulig opp i fanget og
liker å sutte på nese, munn og ører. Ingenting lukter så deilig som valper.
Lukten fra munnene er som "kjøttkaker i brun saus"!!
Det er
også mye lekeslossing i kassa. Noen foretrekker å leke framfor å spise når
maten serveres. Det skulle vel tyde på at de får mat nok. Det er forøvrig håpløst
å holde de noenlunde rene. Jeg kan jo ikke bade dem fire ganger pr. dag (etter
hvert måltid), så vi lar matrestene bli noen ganger. Mina slikker bort noe,
men en og annen flekk blir nok igjen i pelsen. Noen får jo skikkelig brylsveis
når fettet i foret sitter igjen. Kanskje vi må begynne som man gjorde i gamle
dager, ta helgebad??
Det er
utrolig hvor mye tiss og bæsj 11 valper produserer. Det begynner å minke
kraftig på avisene, så nå må vi på bygda og hente mer. Synes jo det skal være
tørt i valpegrinda/kassa, og da blir det til at man skifter ofte. Nå begynner
søppelsekkene å tårne seg opp. I det hele tatt er det mye som tårner seg
opp for tida. Jeg håper hver dag at ingen uanmeldte gjester dukker opp, for nå
om dagen prioriteres ikke husarbeid. Godt at Ida kommer på torsdag. Får
godsnakke med henne slik at hun får lyst til å brette opp ermene...
|