Flatcoated og golden retrievere på Rønningen

Hovedside   Våre hunder   "Ringenes Herre"  kullet   Lenker   Om oss

Valpene har virkelig blitt runde og gode nå. Mulig noen har forspist seg for i dag har noen av dem hatt litt løse mager. Eller så kan det hende Mina har spist noe som slår ut på denne måten. Har kjøpt yoghurt naturell og Biola og må prøve å lure litt i dem om de ikke er bedre i morgen. De spiser med like stor appetitt som før, så dette går nok fort over.

De spede forsøkene på å bevege seg mer effektivt fortsetter, og det er så komisk å se på. Merkelig hvordan de er skapt til å gradvis ta nye steg dag for dag. Og dette skjer av seg selv!! Vi menneskene er bare observatører. Om 7 uker er de klare til å reise til sine nye hjem. Til da skal det ha skjedd mye og de skal ha ervervet mange nye ferdigheter. Det er bare å la seg imponere!

For en gangs skyld merker vi at det er storm i Trøndelag her i bygda også. Meråker er stort sett skånet for den typen vær, men nå knaker det i huset. Reine Kibergsstemninga:-)

Noen av valpene har i dag vist store fremskritt når det gjelder å bevege seg. Gjorde en morsom observasjon her i ettermiddag: Den ene hannhunden lå og sov inn mot veggen bak rundstokken i valpekassa. Da han skjønte at noen av søsknene var på vei til å spise, våkna han, klatra over rundstokken i full fart, krabba mot Mina, klatret opp på ryggen hennes for så å dale ned mot pattene der de andre lå. I farta greide han å skubbe unna en av brødrene slik at han var sikra sin plass ved matfatet. Alt gikk i en formidabel fart! Flere har begynt å bruke bakbeina bevisst for å prøve å ta noen steg, men forsøkene endte i dag med flere mageplask. De ser ganske forvirret ut når de ruller rundt, men gjett om det går fort å komme på rett kjøl igjen!

Nå er det ikke mange dagene til øynene åpnes. I begynnelsen vil de ikke se særlig mye, men etter få dager er synet nokså bra. Det skal bli interessant å se hvordan de reagerer på den omverdenen de ser. Hittil har andre sanser hjulpet dem til å orientere seg. De er spesielt følsom under beina og på snutepartiet. Dette er avgjørende for at de skal kunne finne veien til melka.

Vi har ikke hatt behov for melkeerstatninga enda. Det ser ut som om pakken kan får stå i skapet enda en stund....

6 døgn

Etter 5 (nesten 6) døgn begynner vi å se at det en viss forskjell på personligheten til valpene. Når "måkeskrikene" tar av for fullt, kan vi nesten på forhånd si hvem det er som har våknet og vil spise. Ei av tispene og en av hannene gir svært høylydt beskjed om at NÅ må mammaen innfinne seg :-) Det slår sjelden feil at det er en av disse to: den umerka tispa og hannen som er merket på hode. Det skal virkelig bli spennende å se framover hva det blir av disse to. Pågangsmot og livsvilje mangler ikke...

Alle valpene er fortsatt like kvikke. Matmora i huset har en tendens til å bekymre seg for om alt skal gå bra, og slapper ikke helt av før kvelden har senket seg. Kanskje ikke så rart at jeg har fått nytt navn i dag: Trollmor! Dere kjenner vel sangen som starter med : "Når trollmor har lagt sine 11 små troll....." ? Det påstås at navnet passer bra på meg :-) 

I dag har vi vært på Stjørdal og kjøpt melkeerstatning, sånn for sikkerhets skyld. Det kan være lurt å ha i bakhånda siden kullet er så stort. Siri var hundevakt mens vi var borte noen timer. Ganske godt å kunne sette bort gjengen til noen en gang i blant!

Her er det ikke så mye nytt å fortelle i dag. Livet går sin vante gang med spising, soving og bæsjing. Valpene legger fint på seg, og nå er jeg sikker på at Mina greier å produsere nok melk selv. Tror ikke det skal bli nødvendig å bruke melkeerstatning på noen av valpene om utviklingen fortsetter. Noen har gjort et kraftig byks på vekta fra i går, mens andre vokser mer jevnt og trutt. Runde og faste er hele gjengen i hvert fall. Livlige når de er sultne, og rolige når de er mette. Ikke mange lyder fra kassa utenom måltidene. Alle suger godt og vet å ta for seg. Nå har de levd i fire døgn, og så langt har alt gått helt på skinner.

Mor Mina er veldig lik seg slik hun var før drektigheta. Hun elsker å gå små lufteturer, ruller seg i snøen og er livlig og glad. Også i dag har hun vært noen ganger sammen med de andre hundene. Da koser hun seg veldig.

I løpet av helga skal vi gå i gang med første kloklippinga. Det blir maaange negler å klippe!

6. januar:

Mina har for første gang, etter at hun fikk valper, vært på stua sammen med de andre hundene i dag. Rundt middagstid tror jeg hun ble for fristet av alle luktene, og da kom hun ruslende ut av valperommet. Det vanket noen ekstra godsaker da... Hun er ganske sprek i dag og synes nok det kan være fristende å ta seg et avbrekk fra de sultne ungene sine. Valpene, for sin del, aker med stor fart på magene sine når det er tid for mat. De er veldig spreke, alle 11. Synes forresten de spiser hele tida, jeg. Jeg håper Mina klarer å produsere nok melk til alle 11; det skal litt til! Har veid alle hver dag og det varierer litt hvor mye de legger på seg. Passer på å legge de som har minst vektøkning først til når Mina skal gi dem mat. Ulempene, hvis man kan kalle det det, med å ha et så stort kull er at det blir mer å passe på ved hvert måltid. For noen av valpene er så glupske at de neppe kunne ha tenkt seg å gå fra matfatet før de har sovnet der....

Ellers er alle valpene merket på nytt med hvit farge i dag. Noen farger var allerede slitt vekk, så det hersket en smule forvirring en stund om hvem som hvem. Men vi fant ut av det til slutt:-)

Lilletante Lissie og lilleonkel Kåre spekulerer veldig på hva det er som piper på valperommet. Hver morgen er de like forvirret, men utover dagen finner de ut at det er ingenting å bry seg med. Arja, som hadde sitt første kull for ett år siden, er nok den som lurer mest. Det skal bli fint for både de store og små hundene når tida kommer at de kan hilse på hverandre. Det blir nok noen uker til....

Jeg hadde min første arbeidsdag på dagtid i dag etter valpfødselen. Var borte noen timer og det var både godt og rart. Heldigvis er Siri og Mari hjemme enda, og de er virkelig gode å ha! Da er det ingenting å bekymre seg over når det gjelder tilsyn med valpegjengen!

I dag har det blitt tid til å skrive tidlig i dagboka. Det har vært lite å gjøre på valperommet bortsett fra reingjøring av kassa, veiing og vasking av navler. 

De første tre ukene er rolige, men jeg regner med å få brukt kreftene tilstrekkelig etter hvert! Jeg er kjempeglad for å gå i redusert jobb en periode, og ekstra godt er det at store deler av min "lille" jobb foregår på ettermiddagstid. Det passer meg utmerket!

Selv om det er tidlig i valpenes liv, har vi merket oss at noen av hundene har mere futt ved "matfatet" enn andre. Når 11 stk. skal konkurrere om 10 patter, gjelder den sterkestes rett:-) Den av hannene som er merket på hodet vet å ta for seg. Han har allerede lært seg å brøyte! Apropos merket; de hvite flekkene på valpene som man kan se på bildene er giftfri hvit farge som brukes for å skille valpene fra hverandre. Uten disse merkene hadde vi ikke hatt sjanse til å se hvem som er hvem, for valpene er svært jevne.

Noen av valpene har allerede fått kallenavn. Hannen som er merket "høyre foran" kalles til daglig det samme som en velkjent politiker på høyre fløy (skal ikke nevne navn!) Den rundeste tispa er oppkalt etter en  kvinnelig politiker som figurerer ofte i nyhetsbildet :-) Men på papiret (les stamtavla) blir det navn som begynner på B fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Det blir Bilbo Baggins, Bombadil, Bird-Tamer osv. Disse navnene skal jeg skrive nærmere om senere.

Spise, spise, tisse, bæsje og sove. Det er det livet handler om for våre 11 valper. Alle er i storform, og de er utrolige til å ake seg rundt på magen for å finne fram til Minas matfat. Og Mina er tålmodig. Hun har funnet en fin metode for å samle flest mulig rundt seg når de skal spise. Hun balanserer og snur seg på en elegant måte slik at ingen blir tråkket på eller ligget på. Det virker som om hun har nok melk for valpene er veldig rolige og fornøyde. Ikke mange lyder enda, bortsett fra når de ikke finner mammaen umiddelbart. Så i valpekassa rår harmonien i dag!

Mina har virkelig fått fart på appetitten også. Endelig er det plass til mer enn valper i magen hennes! Hun vil aller helst ikke forlate ungene og ber om å få gå ut på sine tisseturer bare når hun er helt nødt. Da er det full fart ut for å rulle seg i snøen, og så skal hun inn igjen med en gang. Hun virker frisk og opplagt og temperaturen var i kveld helt normal igjen. Det er jo vanlig at tispene har 39-39,5 etter fødselen, men i kveld var den altså på 38,6. Så dette ser lovende ut...

Har tatt en del nye bilder  i dag. To av dem ligger på startsida, og flere legger jeg ut i morgen. Dagen i dag har vært så travel at dagboka ikke ble skrevet før nå kl. 23 00. Skal prøve å få skrevet litt tidligere i morgen......

Så starter et nytt kapittel i Minas liv. Nå er det et stort ansvar som gjelder; 11 sultne unger som krever sitt. Glupske og sultne fra første stund! Nå klokka 23 00 om kvelden har roen senket seg for fullt. Hele gjengen har sovnet, valpekassa er skiftet på, Mina har spist litt og alt er fryd og gammen. Måtte det vare! Det føles nesten som å ha fått småbarn igjen. Må inn og sjekke ofte at alle puster. Dette går forhåpentligvis over når alle har fått noen dager på seg. Naturen ordner alt, slik får jeg prøve å tenke.

Som jeg skrev nedenfor, Mina fikk store valper. 11 stykker ble født på 6 timer; det gikk så greit at vi nesten bare satt og måpte. Kommer det enda en til? Og enda en? Det er en utrolig lykkefølelse å få oppleve dette. En valpefødsel er et stort under, og jeg er målløs over hvor mye både hundemora og valper har av instinkter. 

I natt blir det forhåpentligvis ei rolig natt. Små valpegrynt er gode bakgrunnslyder å ha på soverommet. Det blir nok i varmeste laget for meg, men sove godt kan en jo gjøre seinere en gang...

Må passe på å takke for alle gratulasjoner vi har fått i dag. De varmer...

3. januar: I dag har Mina imponert oss! Hun fødte 11 sorte valper som veide fra 420 til 540 gram uten en eneste komplikasjon! Hun har vært aldeles fantastisk underveis i fødselen, og alle valpene virker livskraftige og fine. Det ble 6 tisper og 5 hanner. Oppblokkingen tok ett døgn, men selve fødselen var over på 6 timer. Det er nesten utrolig at dette var hennes første fødsel, for hun var så rolig og flink hele tida og visste akkurat hva hun skulle gjøre.

Nå sover de alle sammen i valpekassa, og jeg tror Mina føler det er deilig å bli kvitt den enorme magen.