|
Arjas dagbok begynte 20. februar 2006.
Den kommer til å bli oppdatert når det er noe nytt å
fortelle.
De eldste dagbokbladene ligger nederst på
siden.
18. april - klokka 19.30
Arja holder oss på pinebenken. Oppblokkinga
tar lang tid, og selv om hun graver og peser ser det ut til at valpene ikke
kommer mens det ennå er lyst ute. Kanskje det blir noe i natt? Hun har
foreløpig ikke hatt noen rier i det hele tatt, og vi venter nå på at
temperaturen skal begynne å stige opp mot det normale. Etter det kan man
begynne å vente på valpene...
Arja er en tålmodig sjel. Jeg er imponert
over hvor fint hun takler denne strevsomme perioden. Da er det verre med
matmora... Hun er av den mer utålmodige sorten!
18. april - klokka 09 00
Vi har lagt bak oss ei urolig natt. Da jeg
hadde tenkt å legge meg i går kveld, begynte Arja å bli veldig urolig. Det
ble mye pesing og mange turer ut. Temperaturen lå litt i overkant av 37 da jeg
sovna klokka 04 00. Knut stod opp klokka seks og da var frøkna vår bare
opptatt av en ting: å komme seg ut for å grave under trappa! Det var der hun
ønsket å få valpene :-) Temperaturen ligger nå på 36, 8 og oppblokkingen
er i full gang. Arja graver og romsterer i valpekassa, så nå vet vi at
fødselen har startet. Sist hun fikk valper hadde hun ei forholdsvis kort
oppblokkingstid. Spennende om det samme skjer i dag, eller om de etterlengtede
små lar oss vente maaange timer enda :-)
17. april
Det romler i magen til Arja i dag. Samtidig har
hun vært kvalm og har hatt lite lyst på mat. Likevel klarte jeg å lure i
henne noen biter med kokt høns. Det gikk ned. På morgenen i dag hadde hun
37,8, tre timer senere 37,4. Om dette er et tegn på at temperaturen har begynt
å synke på grunn av at noe er i emning, det vil tiden vise. Hun er litt ulik
seg i dag. Vandrer rundt på eiendommen og bruker lang tid på å snuse og
undersøke plasser hun ellers er lite opptatt av. Hun har blant annet holdt på
med et eller annet både bak det ene syrintreet og i den ene hundegården.
Dette er ei spennende tid! Jeg har nå lagt diverse laken i valpekassa og jeg
har klippet henne bak slik at det er minst mulig pels der. Senere idag skal jeg
vaske henne slik at hun er rein og fin. det er nødvendig, for utenfor huset
vårt er det gjørme over alt. Men det skal man ikke klage på så lenge våren
virkelig har gjort sitt inntog med sol fra klar himmel og mange varmegrader.
Ubeskrivelig godt!
16. april
Ikke så mye nytt å fortelle i dag. Arjas
temperatur ligger stabilt på 37,5 - 37, 6. Matlysten var god i dag tidlig, men
senere i dag har hun ikke villet spise noe særlig. Det skyldes kanskje at hun
har hatt mye på programmet . Hun har vært på en liten tur og hatt besøk av
datteren Arwen fra Trondheim. Tidlig på dagen var hun interessert i å grave
under trappa vår og hun var også og undersøkte forholdene under stabburet
:-) Dette KAN være tegn om at noe er nært forestående, men samtidig er hun
veldig rolig og avslappet. Hun lar oss nok vente noen dager til, regner jeg
med.
15. april
I Astrid Indrebøs bok Obstetrikk hos hund
og katt kan man lese følgende: "De siste 12 - 36 timene
faller temperaturen under 37,5 grader, hos enkelte ned mot 36,0, for deretter
å stige". I dag tidlig hadde Arja en temperatur på 37,2! Jeg
begynner å lure på hva dette betyr. Temperaturen har sunket for hver dag, og
i går kveld var den på 37,6, mot 38,1 kvelden før. Likevel er det ingenting
som tyder på at hun har planer om fødsel enda. Tvert i mot. I går kveld var
hun på utflukt sammen med de andre hundene, hun har spist brukbart med frokost
(riktignok var det delikatesse som ble servert :-)) og hun er rolig og fin. I
natt har hun og jeg innviet valperommet og hun sov i valpekassa si nesten hele
natta. Så vi får bare vente og se hva som skjer det neste døgnet. Skal ta
meg en tur ut etterpå for å se om hun har begynt å lete etter fødeplasser
ute. Den karakteristiske gravinga er jo ofte et signal på at noe skal skje i
nærmeste framtid. Den har vi ikke sett noe til heller. I dag er det den 58.
dagen i drektigheta, hvis vi teller med den første dagen hun og Casper ble
parret. Så i og for seg er det ikke noe å bekymre seg for om valpene skulle
komme i løpet av neste døgn. Men jeg ser jo helst at dato for fødselen blir
20. eller 21., da...
Ellers fotfølger Arja meg hele tida når hun
er våken. Her er et situasjonsbilde som viser at hun aldri er langt una:
Mens mor surfer på nettet, ligger Arja og
slapper av.
Og her er et bilde av henne tatt 8 uker og en
dag ut i drektigheta:
Rund og god...
13. april
Et karakteristisk bilde av Arja slik hun er om
dagene. Aktivitetsnivået er ikke som før. Når de andre hundene i huset bare
venter på at det skal bli ny skitur, velger Arja å slappe av, gjerne ved
ovnen. I dag er det 56 dager siden første parring og valperommet skal gjøres
klart i løpet av formiddagen. Om noen dager flytter Arja og jeg inn på
valperommet. Viktig at hun får bli vant til kassa, for den hun skal bruke nå,
har ikke hun brukt
før. Den ble laget i fjor til Minas og Zeras valper.
I går ble valpekassen satt sammen, og
selvsagt måtte Kåre og Lissie undersøke hva det var
for noe rart :-)
Kanskje litt for store til å ligge oppi
denne???
For første gang måtte vi ty til godsaker for
at Arja skulle spise i går morges. Bare valpefór var ikke interessant. Så
det ble noen pølsebiter til frokost... Senere på dagen fristet imidlertid
hundematen igjen, men da lå det noe godt på bunnen av skåla. Typisk for
drektige tisper er at matlysten ikke er på topp på slutten. Derfor kjøpte
jeg inn to høns, lungemos og hermetisk hundemat i går. Kan være bra å ha i
bakhånda. Regner også med å måtte steke noen pannekaker for å friste Arja
de siste dagene av drektigheta.
I tillegg handlet jeg i går inn havregryn,
druesukker og kalktabletter. Sist Arja fikk valper, likte hun godt å drikke silt
havresaft underveis i fødselen og etterpå. Druesukker anbefales å gi til
valper som er svake ved fødselen. Kalktabletter
kan brukes dersom riene ikke er sterke nok. Så her er beredskapen på
topp! Pakken med utstyr til fødselen som jeg har skrevet om tidligere,
inneholdt fin-fine saker. Det var bl a flotte laken med plastunderlag; omtrent
slike som sykehusene bruker :-)) Praktisk å ha. Teppene som kom var
kjempeflotte; myke og store. Og som om ikke det var nok med alle disse
nyervervelsene, valpemelk i pulverform og tåteflaske er også på plass. Nå
er det bare for oss å vente...
Har startet med å måle Arjas temperatur i dag.
De siste dagene før fødsel synker den gradvis, men det er like vanlig at
temperaturen hopper opp og ned den siste uka. De siste 12-36 timene før
fødselen faller temperaturen under 37,5. Hos noen tisper går den så langt
ned som til vel 36 grader, for deretter å stige. Vanligvis vil da den første
valpen komme noen timer etter det. Sist Arja fødte gikk det ganske kort tid
fra temperaturfallet til fødselen var i gang. Arjas morgentemperatur i dag er
37,6. Ikke spesielt høy, men det kan hende at den er over 38 igjen i kveld. Vi
måler igjen da.
Da det var 10 dager igjen til fødselen, fikk
både Arja og de andre hundene i huset ormekur. Dette er viktig både av hensyn
til mora og valpene. Vaksinasjonen ble tatt for noen måneder siden, så vi har
valgt å ikke vaksinere henne under drektigheta denne gangen.
11. april
9 dager igjen, om valpene blir født på 63.
dagen. Arjas mage svinger fra side til side når hun går. Hun slår sjelden
over i galopp nå, men er det noe godt som frister, er tempoet hennes
upåklagelig. Tempoet om kvelden er imidlertid labert. Arja peser mye mer og
noen ganger synes jeg rett og slett synd på henne der hun ligger og prøver å
slappe av. Jeg tror hun synes magen strammer. Ikke så rart; den er stor og
rund og når vi kjenner på den, kjennes det ut som om et helt fotballag holder
på. Sparkene er virkelig kraftige:-) Vi ser oftere at hun har melkelekkasje
også. Kroppen har tydeligvis gjort seg klar til en hel gjeng med små
firbeinte kryp. Det er bare fantastisk!
Dagen i dag har vært slik en drømmedag i
påskeferien skal være. Nydelig vær og mildt og fint. Jeg var i sterk tvil om
hva vi skulle gjøre med Arja, for hele flokken skulle selvfølgelig på tur i
dag. Trist å levne henne hjemme, for hun var virkelig gira selv også når
ryggsekkene ble henta fram. Vi tok henne med! 10-15 meter fra parkeringsplassen
laget vi en flott "base-camp" :-) Her fikk Arja sitte/ligge på
saueskinn, når hun ikke ruslet rundt i sitt eget tempo. De andre artsfrendene
derimot, de har snørekjørt ganske mye i dag. Arja fant seg greit i å passe bålet sammen med matfar,
for der luktet det godt av pølser og kylling. Her koser hun seg på fanget
mitt:
Nesten som Prinsessa på erten!
8. april
En hunds drektighet varer i 9
uker, eller nærmere bestemt 63 dager. Likevel er det innenfor normalen at
drektigheta varer i alt fra 59 til 70 dager. Arja fødte sist på 61. dagen. Ut
fra våre beregninger tror vi det samme vil skje denne gangen også, men man
kan selvsagt ta feil...
Utstyret jeg bestilte til valpinga (tepper,
merkebånd mm.) skal hentes på postkontoret i dag. Spennende! I løpet av
påska kommer jeg til å gjøre klart valperommet. Der blir det valpekasse til
Arja og seng til meg. Tror vi skal kjøpe en ny ovn også. Selv om vi er så
heldige å få vårvalper, kan det være kalde netter om våren i Meråker.
Selv om bygda ikke ligger høyt, merkes det at vi er omgitt av mange høye
fjell..
Bildet av Arja nedenfor er tatt i går. Vi
hadde nok en herlig vårdag da, og hundene var ute store deler av dagen. Ser ut
som om dagen i dag blir like fin :-)) Må forresten fortelle at jeg fant de
første hestehovene i går! Herlig!
Bildet av Arja taler for seg selv. Her sitter
hun på trappa til "gammelhuset" på gården. Jeg tror hun kunne ha
tenkt seg at det var 21. april ganske snart...
6. april
Siden sist dagboka ble skrevet i, har det
skjedd store endringer med Arja. Nå er hun ganske stor og det blir stadig
tyngre å være med på lange turer. Appetitten er veldig god og formen er
ellers på topp. Noen dager gjør hun merkelige ting: Arja er en hund som
bjeffer sjelden. Men de siste dagene har hun laget et voldsomt oppstyr når jeg
har stått opp om morgenen:-) Vi sover i andre etasje og hundene på stua i
første. Når Arja hører meg i trappa om morgenen, lager hun de rareste lydene
jeg noen gang har hørt fra hennes munn. Det er en blanding av bjeffing og
uling, og når hun setter i gang, ser de andre hundene rart på henne. De
kjenner nok ikke henne helt igjen...
Som noen sikkert skjønner, har vi vært
veldig spente på dette valpekullet til Arja. Det blir hennes siste, og fordi
hun alltid har vært en så spesiell hund for oss, er ønsket om at alt dette
skal gå fint, veldig stort. Det har medført, som tidligere skrevet, to
ultralydsundersøkelser med påfølgende fotografering av det vi har sett på
skjermen. I dag er Arja sju uker ut i drektigheta. Etter det jeg har lest
meg til, kan man på dette stadiet lett se antallet valper på røntgen. Jeg
kunne selvsagt ikke dy meg, så i dag ble det tatt røntgen av Arjas mage. Her
er ett av bildene:
Her er hva vi fikk se! Ikke så lett å tyde
alt på dette bildet, men på røntgenbildet vi så hos veterinæren, så vi
uten problemer minst sju valpehoder og ryggrader. Kroppene var enkle å se på
noen deler av bildet, mens det var vanskelig å tolke det som er nederst mot
hjørnene. En merkelig opplevelse som vi aldri har vært med på før. Skal bli
spennende å se om det blir sju, færre eller flere. Nå har vi i alle fall
fått svar på noe av det vi lurte på:-) Og alt ser helt normalt og fint ut,
heldigvis. Får håpe det fortsetter!
I dag har vi også kjent at valpene har
sparket. Herlig! Det er en milepæl når det skjer; alt kommer mye nærmere. Vi
er nok ganske tussete her i huset, men slik er nå en gang det...
Arja har lagt på seg ca. 6 kg til nå.
Valpene er nok vel 10 cm lange, så buken er godt oppfylt. Hun ser ikke særlig
grasiøs ut for tida...
31. mars
6 uker på vei!
Fasongen på Arja gir henne et komisk utseende. Jeg fikk en assosiasjon en dag
da jeg målte henne med målebåndet:
Min favorittfigur
blant Robert Stoltenbergs mange fantastiske personer i serien Borettslaget, er
Linda Johansen, Vesterålingen som er eier av hunden Tommy. Da Linda ble miss
Vesterålen i sine unge dager, fikk hun høre fra juryen at hun - hadde
midje som en sel! :-)) Om det var en positiv kommentar for
Lindas del, vites ikke. Midje som en sel; det har Arja nå (i den
grad en hund kan ha midje), så vi har funnet ut at et flott kallenavn på vår
runde dame kan være nettopp Linda. De to damene har ellers ikke så veldig mye
til felles. Det eneste måtte da være at begge har behov for en liten
slankekur nå og da...
På tur 30. mars.
Arja foran og
Mina bak.
27. mars
5 1/2 uke har gått. Arja vokser slik at man
nesten kan se det! Hennes livvidde øker og øker. Hvor mange er det som
skjuler seg inne i den runde damens mage? Det skulle jeg gjerne ha visst! Nå
er det bare 3 1/2 uke igjen før vi vet svaret...Det vi vet er at fostrene nå
er ca. 6 cm lange. Om ca. 10 dager kan det gå an å registrere
fosterbevegelsene, hvis man kjenner godt etter, da. Det gleder vi oss til!
Det er en fin vårdag i Meråker i dag. Det er
så herlig å slippe kalde morgener! Sola skinner og småfuglene er i full gang
med å sjekke boforholdene her og der. Dagens morgentur var derfor en fin
opplevelse. Arja koser seg på turene, men hun velger å gjøre alt i sitt eget
tempo. Hun er aldri med på leken med de andre. Det interesserer henne ikke i
det hele tatt.
Jeg har nå bestilt diverse utstyr som kan være
greit å ha når det kommer valper. Nye tepper, matskåler og merkebånd.
Tidligere har jeg merket valpene med en giftfri maling for å kunne skille de
fra hverandre. Denne gangen skal jeg prøve å merke dem med merkebånd
i ulike farger. Spennende å se om de sitter! Ellers samler vi aviser til den
store gullmedalje. Vi må nok mase på kjentfolk igjen for å få et enda
større lager. Til dere som leser dette og har tenkt seg en tur innom oss:
herved er beskjeden gitt. Vi tar gjerne i mot aviser! Jo flere, jo bedre.
24. mars
5 uker siden første parring i dag. Arjas
livvidde har økt en hel del den siste uka og hun ser ganske så drektig ut
nå. Hele kroppen har forandret seg og det skyldes ikke at hun har
forsynt seg for godt ved måltidene! Valpene er nok rundt 5 centimeter allerede
og det merkes. Vi går nå inn i en periode der de skal vokse mye både i
lengde og bredde. Det innebærer nok og næringsrik mat til Arja. Vi forer nå
med Hill's valpefór; et fór Arja liker godt, stort sett... Enkelte morgener
får hun litt ekstra snadder oppi, slik at maten skal smake bra. Matlysten er
fortsatt god, men hun gir tydelige signaler om at det ikke bare er valpefór
som bør stå på hennes meny! Arja har blitt en tigger av rang!
I dag ble det morgentur med matfar. En iskald
start på dagen; nesten - 20. Så turen ble ikke så lang. Får ta det igjen
senere på dagen når temperaturen har gått noe opp.
Greide omsider å få tatt noen bilder av den
vordende mor sovende, i dag. Det er ikke så lett å fotografere henne når hun
ligger og sover, for når kameraet kommer fram, kommer de tre andre
"fotomodellene" våre og stiller seg opp foran henne. Mina kommer
først. Hun elsker å posere:-) Skjønner egentlig ikke hvorfor. Hun oppnår jo
absolutt ingenting med å stirre inn i kameraet hver gang det gies en anledning
til det. En innbilsk dame, Mina... Linselusa greide å bli med på bildet,
eller i alle fall en del av halen hennes:-))
Med barbert mage etter ultralyden...
20. mars
I morgen er Arja halvveis i drektigheten. Hun
må kunne si å ha sine særegenheter, den dama. I går morges ville hun ikke
ut på tissetur med de andre hundene. Hvorfor? Hun var kjempesulten og øynet
en sjanse til å få ei brødskive, sånn helt for seg selv:-) Her sitter hun
og venter...
Hun er utrolig sulten, men vi skal ikke øke antall
måltider før senere denne uka. Matlukt frister henne mer enn noen gang før.
Hun kan ligge i sin beste søvn, men våkner med en gang hun hører noe som kan
likne på matlaging på kjøkkenet. Arja er et ordentlig matvrak nå...
Ute på tur er det, som før, full fart. Når
turene er ferdige, liker hun seg best slik:
Den beste hodeputa for henne er et fang...
18. mars
Hvis man legger godviljen til, kan man på
bildet ovenfor se en svart oval sak helt til høyre. Det ser nesten ut som en
ball, men dette er altså en av Arjas valper :-) På den 28. dagen ble det en
ny tur til dyrlegen for å ta ny ultralyd og for at hun skulle foreta en
såkalt palpasjon. Palpasjon betyr at man kjenner med hendene etter valper. Det
gunstigste tidspunktet for dette, er den 28. dagen. Da er det mulig å kjenne
fosterblærene der de ligger som perler på en snor. Hvor mange valper det er i
Arjas mage, er vanskelig å si. Jeg tror det er nok! Sist hun var drektig,
kjente dyrlegen 4-5 stykker. Det ble åtte. Skulle ikke forundre meg om
beholdningen er like stor denne gangen...
Utviklingen ser ut til å være helt normal.
Størrelsene på fostrene var 2,5 cm; altså helt etter boka. Vi krysser
fingrene for at utviklingen skal gå bra framover også. Man har jo ingen
garanti, selvsagt, og det hender jo at ting ikke går som det skal. Men så
langt er alt bra.
Morgenturen i dag foregikk i øsende regn. 4
klissvåte hunder ligger nå og tørker seg på hunderommet. Været skifter
fort i Trøndelag. Er vi heldige, er det den etterlengtede våren som er på
gang...
15. mars
Dronningen på haugen 14. mars 2006
Etter å ha tatt livet med ro i forrige uke, er
Arja nå med for fullt på våre felles utflukter. I dag startet vi med en
frisk morgentur klokka 06 30. En god start på dagen i herlig vær.
Grunnen til at Arja har tatt det med ro, er at
det anbefales at drektige tisper roer ned litt den tredje uka etter at de er
parret. Dette fordi det er i denne perioden fostrene skal implanteres; altså
feste seg i livmorveggen. Nå er det snart fire uker siden parringen, og
hvordan det foregikk, kan dere se her:-))
Egentlig litt på kanten å legge ut et så
privat bilde av de to blivende foreldrene, men slik gikk det altså til i de
svenske skogene en dag i februar ;-))
Arjas kvalme har gitt seg. Appetitten er nå
veldig god, og vi har allerede startet med å gi henne valpefor. Hun trenger
mye næring og det gjør valpene hennes også. Selv om de neppe er mer enn 2,5
cm store. Fra i dag har jeg tenkt å begynne å måle livvidden hennes. På den
måten blir det enklere å følge med etter hvert som hun vokser. Må jo passe
på at dama ikke blir altfor tykk; hun er nemlig den typen hund som legger på
seg bare hun ser mat...
13. mars
Fra i dag overtar husets matmor stafettpinnen:
Merkelig med hunder! Tenk at de kan ha samme
symptomer på at de har noe som vokser i magen som mennesker! Arja har vært
veldig kvalm i helga. Spesielt om morgenen. Hun som vanligvis spiser alt hun
kan få, har bare lukta på frokosten de siste par dagene. Ikke før langt ut
på dagen vil hun ha mat, og da må det gjerne være litt leverpostei oppi. Det
hun imidlertid ikke kan motstå, er brødskiva til frokost. Dette er forresten
litt av en seremoni. Hver eneste morgen når jeg skal lage min frokost,
kommer hele gjengen. De vet hva de skal gjøre: noen dager må de stå og kikke
på meg, og noen dager må de sitte. Dette er fin kontakttrening:-)) Deretter
er det en smakebit å få; ei halv eller ei hel brødskive. Frokosten er blitt
dagens høydepunkt for dem!
Vi ser nå klarere endringer på juret til Arja.
Den før omtalte rosa fargen er mer synlig; endelig! Det er ikke så lett å se
denne fargeforandringen hos tisper som har hatt valper før, men nå ser vi
det. Ellers er det mye soving på den drektige damen. Og når vi sier at
drektige tisper er mer kosete enn vanlig, ja, da kan jeg underskrive på det.
Arja vil helst ha kos hele dagen...
10. mars
Her er beviset...
Så kom omsider dagen da den før omtalte
ultralyden skulle foregå. I formiddag dro jeg, Mari Stine og matmora mi til
dyrlege Gunnil for å se om Sverigeturen vår hadde gitt resultater. De to i
menneskefamilien min var svært spente da Gunnil barberte buken min for så å
smøre meg inn med en ekkel, kald gelé. Jeg tror de var i sterk tvil om de
skulle få se noe interessant på skjermen, men gjett om de ble glade da de
fikk forklart hva veterinæren vår så!! Hun så nemlig flere mørke blærer,
ca. 12-15 mm store, inne i magen min, og hun sa at de rare blærene, ja det var
valper! Gjett om de to som ble med meg på Gunnils kontor ble glade! Tenk - de
er så rare at de tok bilde med mobiltelefonen av skjermen!!! Jeg har jo
skjønt alt selv hele tida, og synes det er merkelig at jeg måtte opp på et
bord hos dyrlegen for å bli klemt på og undersøkt både på den ene og den
andre måten. Hadde de jeg deler hus med greid å være mer tålmodig, hadde de
uansett fått se resultatet av mitt møte med stilige Casper. Håper jeg kan
få en pause fra alt dette styret nå slik at jeg bare kan slappe av og ha
fredelige dager. Det er nemlig det jeg liker best! Ja, jeg har tenkt å ta det
så mye med ro framover at jeg har bestemt at fra nå av skal jeg
overlate dagbokskrivinga til matmora mi. Når hun skriver neste
gang, det er opp til henne. Kjenner jeg henne rett, finner hun på stadig nye
ting å skrive om. Hun lider visst av skrivekløe...
Her får jeg trøst av sønnen min, Kåre.
Har nemlig vært ganske kvalm i dag.
6. mars
Egentlig er det vel slik at man ikke skal skrive
dagbok når det ikke er så mye nytt å fortelle, men jeg synes likevel det er
på sin plass å oppdatere litt om mine dager på Rønningen.
I dag er det 18 dager siden jeg første gang
hadde stevnemøte med Casper. Det betyr at tida nærmer seg for å ta en tur
til dyrlegen. Hva jeg skal gjøre der? Jo, det er den ultralyden som matmora mi
jamrer om hele tida. Hun klarer ikke å bestemme seg for når jeg skal
være med på dette. "Skal vi dra før eller etter helga"; det er
temaet her i huset akkurat nå. Jeg blir gjerne med til veterinæren, jeg, men
jeg er kjempeglad for at jeg slipper å suse gjennom de svenske skogene på
lørdag. Da er det visstnok noen andre i huset som skal gjøre det, igjen...
Fatter ikke at de gidder!
I dag tidlig mente matmora at hun så et rosa
skjær på mine patter. Når vi tisper er drektige, endrer fargen seg på dem,
og dette er ofte det første tegnet man kan se. Jeg så at hun så veldig
fornøyd ut da! Men så sjekket hun de andre tispene, og etter det fikk hun et
annet uttrykk i fjeset. Var hun skuffet, mon tro?
Når jeg ikke er ute i snøen sammen med mine
firbeinte familiemedlemmer, da sover jeg. "Arja er blitt så anonym, man
merker ikke at hun er her", var det noen som sa en dag. Nei, jeg er ikke
særlig interessert i å styre med mine artsfrender nå for tida. Synes det er
best når menneskene i huset vil kose seg med meg. Helst skal det skje i
sofakroken. Og er det fyr i ovnen, ja da har jeg det som plommen i egget!
26. februar
Spreke Arja.
I dag er det akkurat ei uke siden jeg kom hjem
fra Casper. Uka her hjemme har vært fin, med mange turer og litt trening
sammen med de andre hundene i huset. Nå som vi har fått masse nysnø, koser
jeg meg veldig på turene. Synes nok den yngste garde kjører på i meste
laget, men jeg er ikke avhengig av dem for å få fullt utbytte av
utfluktene...
Jeg har vært veldig trøtt de siste dagene.
Bildet ovenfor viser en annen side av meg; slik jeg er når jeg er kjempesprek
:-)) Nå sier jo de jeg bor sammen med at jeg er sååå rolig
inne, men jeg føler nok at det er enda bedre å sove nå enn jeg gjorde før.
Får jeg sjansen til å bli med i dobbeltsenga, ja da er jeg i den syvende
himmel :-) Når jeg ligger der, tar det bare ett minutt før jeg snorker!
Kanskje Casper-besøket tok mer på enn foreldrene mine hadde trodd? Eller er
det andre årsaker til søvnigheten, mon tro? Det er det altfor tidlig å si.
Matmora mi, som er noe mer heftig enn jeg er, har allerede begynt å studere
pattene mine! Hysteri, spør du meg... Hun trenger å lære seg ett og annet!
Blant annet tålmodighet...
20. februar
Det er jeg som er Arja...
...og her er min kavaler. Han heter Casper og
han
liker like godt som meg å posere med snø i
fjeset!
For noen dager siden hadde vi et
stevnemøte. Vårt første treff noensinne skjedde i en kjeller langt
hjemmefra. Det må være noe spesielt med meg, for han falt for meg med
en gang :-) Eller - det er kanskje slik hannhunder flest er når det kommer
tisper på besøk som lukter godt? Kanskje de alle bare er noen egoistiske
casanovaer? Uansett - han var en stilig kar, det må jeg innrømme. Snill og
glad og pen. Og mørk.... Selvfølgelig hadde han masse hår på brystet også!
Jeg synes de tobeinte som tror de bestemmer over meg, har gjort et godt valg.
For dette ble altså det noen kaller for "arranged marriage".
Om det skyldes menneskeforeldrene mine sin mangeårige kontakt med
mennesker fra fjerne kulturer, det lurer jeg litt på sånn i ettertid. Men de
sier at det er slik man gjerne gjør det når det gjelder hunder. Så det
så...
Casper kan mange ting. Noen av de tingene han
kan, har gitt han mange fine titler. Selv skjønner jeg ikke hva alle disse
titlene betyr; har selv ikke noen bokstaver foran navnet mitt, nemlig! Jeg
synes det mest sjarmerende han kan er dette:
Han kan "sitte bamse"!
Det kan ikke jeg, men en kunst er jeg godt til!
Det er å vaske meg på kommando:-) Ikke så verst det, kanskje?
Her gjør jeg det, altså. Vet ikke om
Casper syntes det var imponerende...
Etter stevnemøtet mellom Casper og meg snakkes
det mye om valper her i huset. Menneskene jeg deler hus med steller litt ekstra
med meg og sier hele tiden: "Så fint det skal bli om vi får valper i
april!" Og så sier de at to så snille hunder sikkert vil få mange
småflatter som er like hyggelige og trivelige! Jeg skjønner egentlig lite av
dette samtaleemnet, for jeg har jo to barn her hjemme fra før. De er to år og
stjeler nesten all oppmerksomheten fra meg hver dag! Jeg synes jaggu det er
nok, jeg... Men som dere forstår, det finnes en del ting i livet som jeg ikke
bestemmer over selv. Og dette med valper er en slik ting. Jeg vil nok merke
etter hvert som ukene går om det er noe med meg som er annerledes. Kanskje jeg
blir ekstra kosete, eller kanskje jeg til og med blir litt kvalm en og annen
morgen? Matmora mi bare venter på dagen da jeg skal begynne å få noen
spesielle symptomer, og hun snakker om noe som heter ultralyd. Denne ultralyden
skal visst kunne vise om jeg har valper i magen allerede om noenogtyve dager!
Jeg synes jeg kan se for meg matmors stressede blikk når hun tar meg med til
dyrlegen... Jeg skal nok holde både henne og de andre tobeinte her hjemme på
pinebenken ei bra stund. Sist jeg ventet valper, tok det lang tid før de
klarte å avsløre min tilstand. For en gangs skyld skal jeg ha en hemmelighet
som matmor ikke får vite noe om på lang, lang tid.
Casper i profil...
...og her står han med Anna. Stilig, ikke
sant?
Time to say goodbye...
|