|
meny4.html
|
- Viljas
dagbok -
Åttende og niende leveuke
Sjuende leveuke
Sjette leveuke
Femte leveuke
Portretter og oppstillingsbilder av valpene 4 uker og 2 dager gamle.
Fjerde leveuke.
Portretter av valpene 3 uker og 1 dag gamle.
Tredje leveuke.
Portretter av valpene 2 uker gamle.
Andre leveuke.
Portretter av valpene en uke gamle.
Første leveuke.
Portretter av valpene 1 dag gamle.
PLANLEGGING OG DREKTIGHET
22. januar
Det
er i dag nøyaktig 63 dager siden første stevnemøte mellom Vilja og
Totte. Og nå ser det virkelig ut til at vi nærmer oss avsløringen av
hvor mange små valper de to har klart å få til sammen. :-) Temperaturen
til Vilja har falt riktig raskt i dag, og nå er den kommet på 36 -
tallet. Nærmere bestemt 36.7 nå klokka 16.15. Det kan hende den skal
falle mer for så å begynne å stige igjen, men det vet vi jo ikke så mye
om i og med at Vilja er førstegangsfødende. Vi kjenner jo ikke hennes
reaksjoner før fødsel fra tidligere. Hun har sin egen væremåte, og hun
har egentlig vært svært ulik de andre tispene våre under drektigheten.
Hun har til og med spist i dag! Våre andre tisper har matvegret i minst
ei uke før fødselen, og har de i det hele tatt spist, har det kun vært
noe ekstra godt som f eks pannekaker med hermetisk hundemat inni. Men
så fisefin har altså ikke Vilja vært. Nå krysser vi bare fingrene for
at fødselen skal bli like ukomplisert som drektigheten. Jordmødrene
(Siri og jeg) er mer enn klare til dette, for nå var det like før vi
begynte å bli vel utålmodige. ;-)
19. januar
Storken
lar vente på seg her i Meråker. Det er ikke mye nytt å berette fra
valpekassa. Vilja ligger stabilt på 37.5 - 37.7, så hun har nok tenkt å
vente med valpefødsel til matmor Siri er ferdig med nattevaktene. Maten
går enda ned, om ikke på høykant, så nesten. :-) Hun er nok ganske
sliten, for hun har fått et drag over ansiktet som kan minne om en
hardt arbeidende kroppsarbeider. Men humøret er på topp. Og halen går
like fort som før. :-) Hun graver mer i kassa si. Det er jo naturlig.
Huler har hun ikke laget enda, men hun har stor forkjærlighet for
områder ute hun aldri har kastet sitt blikk på tidligere. Naboens stor
kvistdunge, for eksempel. Den vil hun gjerne utforske, gang på gang.
Hunder er merkelige vesener og alle har sin egen personlighet. Viljas
mamma har alltid hatt minst tre huler på gårdsplassen vår der hun
tenkte å få sine små. Disse hulene jobbet hun masse med de
siste 10-12 dagene av drektigheten. Vi fant henne ofte med snuten full
av grus og sand, og hun var like slukøret hver gang vi hentet henne inn
og forklarte at valper i dagens moderne samfunn skal fødes inne i ei valpekasse. DET forstod ikke mor Mina, nei...
Det
begynner å bli sent på kvelden nå. Siri har dratt på nattevak,t og
nattevakt, det skal jeg også på ganske snart. Jeg er nemlig så heldig å
få passe på Vilja og Isak mens matmora er på jobb. En hyggelig jobb i
og for seg, men jeg kjente det i kroppen i dag tidlig at jeg hadde delt
seng med et berg av en hund. :-) Vilja skiftet på å sove tett inntil
meg og i valpekassen.
Det er spennende å tenke på om denne natta
blir som alle andre vanlige netter, eller om den kommer til å by på
spennende opplevelser. Jeg tror den kommer til å bli både stille og
fredelig...
18. januar
Vi
er inne i den siste uka av Viljas drektighet. Den "offisielle" datoen
for valpenes ankomst er jo 22. januar, men naturen har ingen kontroll
på. Hva vet vi om hun venter til helga med fødsel, enda lenger, eller
kommer valpene før?
I går kveld vraket Vilja maten for første
gang . :-) Hun spiste litt, men takket nei til resten. Som Siri sa, det
er første gang på nesten fem år at Vilja ikke har spist alt hun har
fått servert.Sist det skjedde bodde de på St. Hanshaugen i Oslo. Vilja
var liten valp og hadde fått magesjau. Som man kan forstå, dette er en
hund med stor appetitt! I dag tidlig ville hun ikke smake på
maten i det hele tatt. Men med litt leverpostei på toppen av maten,
gikk den ned som den skulle. Temperaturen hennes var på 37,2 nå i
formiddag, Det tyder på at vi nærmer oss noe spennende. Riktignok har
vi målt både 37,3 og 37,4 på henne de siste dagene, men 37.2 er lavt.
Likevel kan det ta både en eller flere dager før fødselen er i gang.
Jeg håper det, for valpene har godt av å få være i magen tida ut. Vilja
selv kan nok godt tenke seg å bli kvitt magen, for den er enorm. Hun
stønner og peser og sliter med å finne en god liggestilling. Hun prøver
å grave og romstere i valpekassa for å finne en fin plass, men er man
vant til å sove i en seng eller i en sofa, er nok underlaget i
valpekassen noe hardt. Dette til tross for de supre Vetbed-teppene vi
har lagt der. :-)
Alt er nå klart til fødselen. Aviser,
håndduker, laken, kalktabletter, kraft, kokt kylling, druesukker og alt
mulig annet er på plass. Valperommet er kjempeflott; lunt og godt.
Disse valpene skal jo ikke bo hos oss, men i huset der Siri bor. Det
ligger like ved vårt, heldigvis. Jeg regner med å bli mer der enn
her hjemme de neste to månedene. Litt uvant å ikke ha de små her, men
jeg tror det er en perfekt løsning at de skal være der Vilja bor til
daglig sammen med Isak og Siri.
17. januar
Klikk her for å lese i Siris blog og se nytt bilde av Vilja - 58 dager etter første paring.
15. januar
8 dager igjen.
14. januar 2010.
Ja,
da er det 8 uker siden Vilja ble paret med Totte første gang. Og det er
ca. ei uke igjen til fødselen. Den nærmer seg med stormskritt, men enda
er ikke valpekassen ferdig laget!!! Vi bestemte oss nemlig for å gå til
anskaffelse av en ny, og nå er det en kyndig snekker som jobber med
saken. Den kommer nok til å bli veldig fin, men jeg håper virkelig
Vilja holder igjen til kassen står på
valperommet. ;-) Det gjør
hun nok. Ingenting tyder på at noe skal skje før tida. Uansett - fødes
valper på dag 57 går det ofte bra. Vårt eneste goldenkull ble født på
59. dagen og det var ingen problemer med det. Likevel - hold ut Vilja
til du har ei seng å føde i!
Siri har begynt å måle temperaturen
på Vilja nå. Den har ligget mellom 37,4 og 37,9 de siste dagene. Jeg
tror ikke de har sett 38-tallet, men vi bekymrer oss ikke for det.
Temperaturen hopper veldig opp og ned når tispene har få dager igjen.
Først når temperaturen krabber ned mot 36 grader, for så å begynne å
stige igjen, vet vi at en fødsel er på gang. En del andre særegenheter
ser man jo også, som f eks graving. Det har ikke Vilja begynt med. Men
melk har hun fått! Det fant vi ut i går kveld. Så alt er i rute og i
skjønneste orden. Siste ormekur ble gitt i går kveld også.
Jeg
synes Vilja kler så godt å være drektig. Hun går rundt med et verdig
uttrykk i fjeset og virker nesten seriøs. Pelsen er så skinnende blank
og fin. Nå har hun begynt å miste pels rundt spenene, og det er
naturens gang. Det skal legges til rette for at de små ikke får munnen
full av pels når de skal drikke melk. Det som ikke faller av, klipper
vi bort. Det samme gjør vi med skjørtene bak. Da blir det lettere å
holde Vilja ren etter fødselen.
Vilja - 55 dager.
Vilja
13. januar
Vilja - ca. 9 dager igjen til fødselen.
Matvraket
Vilja imponerer oss. Til tross for en gedigen mage har hun plass til
mye mat. Ikke en eneste dag i drektigheten har hun takket nei til noe å
spise. Dette har ikke jeg opplevd før. Jeg går og venter på at hun skal
bli kresen og synliggjøre at det er lite plass til store måltider, men
neida. Her går alt ned på høykant. Royal Canin's Puppy Starter smaker
visst alldeles fortreffelig for henne. Vilja er seg selv lik, drektig
eller ikke...
Siden vi startet målingen av hennes mage, har hun
vokst veldig mye. Veksten går fort nå når vi snart nærmer oss slutten
på de 63 dagene. Og inne i magen er det full fest. Maken til liv!
Valpesparkene kjennes over hele magen nå. Vilja merker det godt selv,
for sparker de voldsomt, flytter hun gjerne på seg. Men ellers handler
dagene hennes mest om å sove og slappe av. Det blir ingen lange
utflukter på henne nå. Været er heller ikke det beste for henne med
pelsløs mage. Det er igjen minus 20 grader, noe vi mer enn gjerne kunne
ha tenkt oss å slippe. Vi har hatt nok kulde nå!
I dag har vi
bestilt flere ting vi kommer til å trenge framover. I og med at firmaet
vi bestilte tepper fra muligens ikke eksisterer mer, bestilte vi
Vetbed-tepper fra et annet sted. Flatazor's valpemelk kommer om få
dager og mange fine leker er også underveis. Vi kom over en ny
nettbutikk i dag med veldig mye spennede. Klikk her for å komme dit.
Når
tidligere kull fra oss har blitt levert, har vi sendt med de nye eierne
en komisk sjekkliste som FCRSA har på sin nettside. Komisk, ja, men ååå
så sant det er det som står der. Folk som vurderer å skaffe seg en flat
bør gå gjennom lista med 15 punkter og se hva de tror om seg selv som
eier. For å være den ultimate flateeier bør man svare ja på alle 15,
eller de fleste punktene. Så her er det bare å gå i gang...;-)
Teksten er meget fritt oversatt av meg.
ER DET SANT AT ALLE PASSER TIL Å BLI EID AV EN FLATCOATED RETRIEVER?
(Du leste rett, ja. Over there snakker man om at det er vi som blir eid av hunden, og ikke omvendt :-))
1.Du kan, på en elegant måte, fjerne et svart hundehår fra smøret når det er middagsgjester tilstede uten å bli avslørt.
2.
Du greier å overbevise hele verden om at du er en trendsetter når det
gjelder mote og at gensere med innvevde svarte og brune hundehår
kommer til å bli det hotteste for alle som er opptatt av å følge
moten.
3.
Du makter å beholde roen og humøret når din ellers så veloppdragne hund
plutselig bestemmer seg for å vise verden HVOR umulig og HVOR håpløs
den kan være og dette skjer på en konkurranse.
4.Du
kan se deg omkring i huset etter å ha hatt storrengjøring og fremdeles
finne svevende pelsdotter på golvet og tenke: "Kanskje jeg skal strikke
en ny flatcoated retriever?" i stedet for å si "Og så jeg som nettopp
har vasket det j...golvet!!!"
5.
Du greier å få til å spille en runde eller to med tennis sammen med din
venn selv om du oppdager at tennisballene i veska di både er punkterte
og flerret. Gjett av hvem?
6.Du
aksepterer at du må bruke 45 minutter mer enn andre på å bli klar til å
dra på jobb fordi du først må leke "Hvor er skoene-leken".
7. Du synes det er helt ok å børste noe som aldri er helt i ro. For eksempel flatcoatens hale.
8.
Du klarer å komme over at du følte deg dum da du sto ute på plenen
iført kamuflasjeklær, med en startpistol i den ene handa og en dummy i
den andre mens du skrek navnet på hunden din. Den var ikke å se
noen steder og hadde tydeligvis ikke planer om å komme til deg.
9.Du
synes det er helt naturlig å hente fram et par skitne underbukser under
sofaen fem minutter før du får besøk. Du reflekterer ikke en gang over
hvorfor de ligger der. Skikkelige apportører apporterer nemlig alt!
10.
Du er i stand til å fjerne et par skitne underbukser som ligger midt på
golvet i stua fem minutter ETTER at gjestene har kommet og FORKLARE
hvorfor de ligger der.
11.
Du greier både å holde samtalen gående og få med deg det som skjer på
TV samtidig som du stryker hunden din på hodet og kaster en våt og
velbrukt tennisball til den. Dette greier du uten problem i minst en
time.
12. Du
er ikke det minste bekymret over å ha en 30 kilos 5-årig "valp" i huset
rett og slett fordi det aldri har falt deg inn at den burde bli voksen.
"Andre hunder blir voksne, ja...en flatcoated retriever, nei."
13. Du verken bryr deg om eller legger merke til at det bare er i ditt hjem det ikke finnes snacks på salongbordet.
14. Du
er takknemlig for hjelpen du får med støvtørking i huset. Du trenger
bare å ta deg av inventar som er over 45 cm høyt. Resten feier hunden
bort med halen sin.
15.
Du kan svare hyggelig for n'te gang og si "En flatcoated retriever",
forklare hvorfor hunden ikke likner en Labrador, eller en sort Golden
retriever, eller en setter, eller en blandingshund eller... og likevel
ikke klikke.
De av oss som kan svare ja på alle, eller på de
fleste av disse punktene, er flatfolk. Til dere som ikke kan det: Vi
har hørt at papegøyer er trivelige kjæledyr.
11. januar
Som
de utålmodige oppdretterne vi er, måtte vi allerede i dag dra avgårde
til Stjørdal Dyreklinikk for å ta røntgen av Viljas store mage :-)
Målet med besøket var selvsagt å finne ut hvor mange valper som
befinner seg der. Undertegnede, den pessimistiske "bestemora" til
Vilja, spådde max seks valper, eller færre. Hmmm. Må vel snart begynne
å lære meg å tenke positivt ;-) Siri tippet åtte, mens optimisten Knut
tippet ni. Jeg var den som tok feil (igjen), for inne i magen yrer
det av liv. Jeg har sett noen røntgenbilder av mager til drektige
tisper tidligere, men jeg tror ikke jeg har sett en så tett "skog" av
valpehoder og ryggrader før. I og med at Vilja ikke er så langt ut i
drektigheten; i dag er hun på dag 52, har nok ikke forbeininga kommet
så langt enda. Da er det ikke like lett å se f eks hodeskallene som når
man venter med røntgen til siste uke. Men altså - dyrlegene telte minst
9 valper. Vi fikk beskjed om at det meget godt kunne være noen flere,
og de sa at vi burde komme tilbake i siste uke før fødselen for å få se
enda mer. Det skal vi, for det er kjempegreit å vite det eksakte tallet
før fødselen går i gang. I kveld er vi veldig, veldig glade for at
Vilja går i mor Minas fotspor når det gjelder kullstørrelse. Og ekstra
glade for at vi traff på riktig dag da vi besøkte Totte. Det var tross
alt en bit å kjøre, men det var det verdt all den tid vi fikk bli kjent
med herlige Totte. :-)
Tok noen bilder av skjermen vi så
røntgenbildene på. Dessverre ble ikke bildene så bra, men legger
likevel ut ett av dem slik at man allerede nå "kan stifte bekjentskap"
med de små som kommer om 10-12 dager :-) Åååå, det skal bli spennende å
få sett dem i virkeligheten.
Viljas mage.
9. januar
Vilja - 50. dagen
5. januar
I dag har vi den kaldeste dagen på lenge. Det er - 25 grader, så her fyres det kraftig om dagen. Godt med vedovn i huset.
Legger
inn et bilde som Siri har tatt av Vilja i dag for å synliggjøre at
magen vokser mer og mer. Morsomt å se og veldig, veldig spennende hvor
mange valper det er der inne. Vi kommer til å ta røntgen av magen om
noen dager for å få et noenlunde sikkert svar på antallet. Det er
betryggende å vite før fødselen slik at man vet hva man har å forholde
seg til. Har god erfaring med det fra tidligere valpefødsler.
Vilja 46 dager etter første paring :-)
3. januar 2010...
...er
ikke hvilken som helst dag, for i dag fyller Vilja og hennes 10 søsken
hele fem år! Tekstmeldinger med gratulasjoner er sendt til alle sammen;
det har blitt en tradisjon her hos oss. Synes ikke det er lenge siden
de 11 valpene i Midgard-kullet ble født. Måtte mimre litt om denne
dagen og lese valpedagboka fra den gangen i ettermiddag. Det jeg skrev
om mor Minas drektighet og valpefødselen kan man lese her og her.
En av de som ble født 3. januar 2005 er Arminzeras Bell Goodchild (Mihra).
Bildet fikk vi i dag fra hennes eiere Olav og Tone i Levanger :-)
Verdens snilleste hund, i følge eierne, men så tror jeg nok Mihra har vært heldig som bor nettopp hos dem ;-)
I
dag er det seks uker siden vi kom hjem fra Sverige-turen. Det betyr at
det nå bare er tre uker igjen til fødselen. Nesten litt nifst å tenke
på at det er så kort tid igjen, men tida har nok gått fort bl a på
grunn av jule- og nyttårsfeiring med fullt hus og innholdsrike dager.
Viljas
mage vokser og vokser. Hun er i strålende form og nyter utfluktene i
nysnøen som vi har fått de siste dagene. Fra nå og fram til fødselen
kommer det til å skje store endringer med henne. De siste tre ukene vil
hun nok merke enda mer at hun har noe ekstra å bære på, men allerede nå
ser man at hun er roligere på turene enn før. Og roligere kommer hun
nok til å bli. Men hvor slitsomt det vil bli å ha en stor mage, det har
vi ikke fortalt Vilja enda...
Vilja på 5-års dagen 3. januar 2010.
2. januar 2010
28. desember
Vilja har vært fotomodell i dag :-)
Vi skriver 28. desember og Vilja har passert fem ukers drektighet. Vi begynner å se antydning til en liten
mage nå. Målingen av livvidden har vi startet med, og i dag så vi at
hun har vokst flere centimeter de siste par ukene. Hun er i grunnen
ganske annerledes i kroppen enn hun er til vanlig. Selv om det er
tidlig og hun har nesten fire uker igjen å vokse på, ser vi at noe
skjer hele tida med henne. Svangene er mer utfylte, spenene enda større
og Vilja er trøtt og rolig når hun er inne. Ute i snøen er det
kjempefestlig, men best liker hun å ordne litt for seg selv når hun er
på fellesutflukt med Isak. Det synes nok han er litt rart, for
tidligere fant de to på mye spennende sammen.
I dag har vi
bestilt valpetepper som skal være i valpekassen når valpene er født.
Når valpene reiser fra oss, får alle med seg ett teppe hver. Teppene
som selges på www.dogwise.no har vi god erfaring med fra tidligere. De
er tykke og solide, så vi bestilte fra dem denne gangen også. Etter
hvert må vi nok begynne å tenke på å skaffe tilveie andre hjelpemidler
vi kan trenge også. Valpemelk f. eks. Og flasker/smokker. Lurt å ha i
bakhånda, for man vet aldri om noen kan få behov for noe ekstra. Når
jule- og nyttårsfeiringa er over, må vi nok kikke over hva vi har og
hva vi mangler. Valpekassen er intakt på stabburet. Den har fungert
utmerket til de andre kullene vi har hatt, så den skal det nok børstes
støv av om ca. 4 uker.
På grunn av at både mor og valper trenger
så god og næringsfull mat som mulig, har Vilja nå begynt å få valpefór.
Hun spiser to ganger per dag. Apetitten er upåklagelig. Det er virkelig
bra at hun er så sulten, for vår erfaring tilsier at det KAN bli mer
matvegring mot slutten når det ikke er så god plass til maten. Da er
det bra at hun har noe å gå på fra tidligere i drektigheten. Valpefóret
er flott for pelsen. Pelsen blir blankere og finere, noe som kler Vilja
godt.
19. desember
Nå er det fire uker siden...
...det første møtet mellom Totte (Caci's Sweet Tooth) og Vilja.
Viljas tilstand lar seg ikke så lett skjule, spesielt fordi hun nå er
barbert på buken etter ultralyden. Spenene hennes vokser og vokser og
de strutter som bare det. Rosa og fine er de også. Det er mulig å se
litt på bildene jeg har lagt inn i dag. Siri tok dem i formiddag da jeg
var på "inspeksjons-besøk" på Solstadbakken (der de bor). Når jeg
kommer dit, krabber Vilja opp i sofaen og finner seg en plass i fanget
mitt. Etter Karlskoga-ferien er hun blitt veldig "bestemor-hund", så
hos henne føler jeg meg veldig populær. Det samme gjelder for Isak
også; bare se på bildet. Her snakker vi om to kosegriser, ingen tvil om det.
Viljas matlyst er veldig god, som ventet. Det
skal mer enn valper i magen til for at hun skal matvegre. Morgenkvalmen
har ikke vist seg hos henne, så der er hun ganske ulik sin mor Mina.
Turer elsker hun som vanlig og det blir i alle fall en time løs hver
dag for henne og Isak. Noen ganger lurer Kåre seg med også. Han kunne
uten problem ha flyttet til Siri og co, for jeg mistenker at han trives
vel så godt sammen med dem som hos oss. Her synes han det blir for
mange unge jyplinger (les: Bjarne) som finner på vel mye tull. Kåre
liker å ha det rolig rundt seg, nemlig...
Jeg hører det sies at det er jul snart. Her
tar vi det med ro med forberedelsene, som vanlig, for er det noe vi vet
så er det at jula kommer uansett. I går var Siri og jeg hele dagen i
Trondheim for å handle julegaver mm. En koselig tur der vi fikk selskap
av Ida og tålmodige Iver også. Godt
gjort av en baby på 10 måneder å finne seg i å sitte i vogn og kikke på
handlegalne folk i så mange timer. Det var et veldig koselig julemarked
på torget i byen med utrolig masse spennende varer. I morgen skal vi
avgårde dit en gang til (den siste før jul), og da skal jeg få med meg
noe av det jeg kikket på i går. Enklere å handle når vi har bil med.
Det ble mange nok poser å ha med seg på toget i går. Stakk innom
Kristin, som eier Tommy fra E-kullet, på jobben hennes også. Artig å
høre hvor bra de to jobber med lydigheten. Mål og planer er klare for
2010, og det varmet et gammelmatmor-hjerte å få høre så mye fint om
han.
Det ble forresten skikkelig ruskevær mens vi var i Trondheim.
Snøfokk og kaldt vær. Minnet meg veldig om vintrene hjemme i Kiberg på
samme tid.
Skal prøve å få sendt ut julekortet til venner og kjente rundt
omkring i løpet av helga. Mari jobber med saken; hun er bestilt til å
lage årets kort. Hun får en utfordring, for det er ni hunder som skal
være med på kortet. Venter spent og gleder meg til å se hva hun har
fått til.
Ønsker alle en fortsatt fin førjulstid.
12. desember
En liten oppdatering.
Da er det vel på tide å komme med en liten oppdatering om hvordan det går etter turen med Vilja til Sverige.
I dag er det tre uker siden siste paring. Det føles som om det er
veldig mye lengre siden, men slik er det nok når man går i spenning og
venter på drektighetstegn. Frøken Vilja har, i løpet av disse tre
ukene, blitt et matvrak av de sjeldne. Siri
har avslørt at hun foretar noen tyveriraid på natta, og det hun tar da,
er kattemat og evt annet hun finner på bordet/benken. Til tross for at
hun nå har fått mer mat enn vanlig, er det altså ikke nok. God matlyst
på denne tida, er et godt tegn. Noen tisper pleier jo å ha morgenkvalme
rundt tre uker ut i drektigheten. DET har ikke Vilja hatt. Hva det
betyr, vet vi jo ikke...
Mange tisper blir ekstraordinært kosete når de er drektige. Akkurat
det er typisk for Vilja bestandig, men i det siste har behovet for
nærhet økt betraktelig. Hun liker seg best på fanget til Siri om
kveldene. Der sover hun tungt, og sover, ja, det gjør hun nesten hele
tida når hun er inne. Trøtt som bare det. Kanskje Sverigeturen tok på?
De siste dagene har vi begynt å lete etter tegn på spenene til
Vilja. Nå er tida inne for at de skal endre farge og bli rosa. Og nå
ser vi at fargen har endret seg. Det er det ingen tvil om! Men - så er
det jo slik at mange tisper kan få klare drektighetstegn etter løpetida
SELV OM de IKKE er drektige! Så hva vet vi? Blir det valper, eller er
det noen annet som forårsaker endringene? Vi har alltid tidligere sett
at denne fargeendringen har vært et sikkert tegn på dektighet. Det har
aldri slått feil på de andre tispene vi ha paret tidligere. Så nå
krysser vi fingrene for at det går veien for Vilja også, og mer vet vi
i løpet av uka som kommer. Da skal vi nemlig ta ultralyd på Stjørdal.
Gruuusomt spennende!
Ellers har vi innholdsrike dager hos oss. Har nemlig små gjester
boende her noen dager, Det er Kaja og Iver, våre gode barnebarn fra
Trondheim. Foreldrene er på juleshopping i London, så da passer det
godt å la oss få låne de to skjønne. V i koser oss med dem.
23. november
Så er turen til Totte over...
Sist søndag ettermidag kom vi hjem igjen
etter turen vår til Karlskoga og Karlstad. Om kjøreturen ned gikk fint,
gikk turen hjem enda bedre. Vi startet tidlig om morgenen fra hotellet,
og det er alltid lurt å gjøre det når man har lang vei. Det blir jo
forholdsvis tidlig mørkt nå om dagene, så vi ønsket å komme oss langt
mens det enda var dagslys.
Oppholdet i Karlskoga var helt supert.
Det var virkelig flott å bli kjent med Totte (NORDUCH VWW-09 DKV-09
Caci's Sweet Tooth),som selvsagt sjarmerte oss i senk. Han er en vakker
gutt med et mildt og meget vennlig vesen. Så rolig og avslappet og så
glad i å få oppmerksomhet. Tusen takk for din gjestfrihet og hjelp,
Ewa. Og takk for at vi får bruke din øyensten på Vilja. 
Totte var ingen tungbedt kar da han
traff Vilja. Han var meget iherdig og ivrig på å gjøre jobben sin, noe
vi ble veldig glade for. Og Vilja er ikke akkurat blyg hun heller, når
dagen er der.
Selvsagt reiste vi med lett hjerte fra
Totte og Ewa i og med at det ble to meget flotte paringer mellom Vilja
og hennes utvalgte. Vi mener å ha truffet på de riktige dagene i hennes
løpetid, noe som er ganske seint for Viljas del. Hun ble paret på 17.
og 18. dagen. Helt ulik sin mamma som pares på 9. dagen. Så nå er det
bare å vente og håpe. Blir det valper, beregnes fødselen til 22. januar.
Bildet er tatt etter det siste stevnemøtet. Er det ikke et fint par?
Totte - 8 1/2 år gammel
Ikke i full pels nå, men likevel så stilig.
To fornøyde damer og to fornøyde hunder.
20. november
Så er første
paring mellom Vilja og Totte i boks :-) Det er en herlig følelse når
alt klaffer, så nå får vi krysse fingrene for at det blir mange flotte
valper. I morgen skal vi treffe Ewa og Totte igjen, og vi håper det går
like bra som i dag...
Vi er svært
imponert over den stilige herremannen vi får bruke på Vilja. Han er
vakker! Og vi har falt pladask for hans temperament og væremåte. En
skikkelig godgutt som liker å bli kost med og som har en stor evne til
å være rolig når det gjelder. Ute er det stor fart, og det er ikke
andre tegn på hans alder enn litt "grått skjegg". I morgen skal vi ta
noen bilder av han. Blir bildene bra, blir de nok å finne på denne
siden etter hvert :-)
Ellers nyter vi
"ferien" vår. Hotelliv er ikke dumt, nei. Natten ble riktignok noe
spesiell da brannalarmen gikk klokka 06 15 i dag. Da var det bare å
hive på seg klær og gå ut med Vilja. Det eneste jeg tenkte på å "berge"
i forfjamselsen var mobiltelefonene våre :-) Kamerautstyr og PC stod
igjen på rommet. Merkelig hva man kan gjøre når man blir skremt og
overrasket. Heldigvis var det falsk alarm....
19. november
Etter en lang, men fin kjøretur er vi endelig framme i Karlskoga.
I morgen skal Vilja få treffe Totte og det gleder vi oss alle til :-)
15. november
Torsdag
i forrige uke tok vi den første progesterontesten på Vilja. Dette er en
blodprøve man tar for lettere å kunne beregne når tispen er klar for
paring. I og med at vi har langt å kjøre for å møte Viljas kommende
kavaler, vil vi være sikre på at vi kjører på riktig tidspunkt. Det ble
også tatt et celleutstryk av Vilja. Begge testene viste at det enda er
noen dager igjen før hun er klar. I morgen tidlig skal det testes igjen
:-) Vi er spente på om vi får beskjed om å kjøre med en gang, men selv
tror jeg vi trygt kan vente til tirsdag/onsdag. Uansett skal jeg
begynne å pakke i dag. Våre fem firbeinte overlates til Siri og Isak,
og det er med et litt lettere hjerte jeg gjør det enn jeg hadde trodd.
Ella er nemlig ferdig med sin løpetid, så da regner jeg med at gutta i
flokken går en rolig tid i møte ;-)
9. november
Viljas utvalgte kavaler, NORDUCH VWW-09 DKV-09 Caci's Sweet Tooth, har vært på utstilling i Danmark i går.
På Dansk Kennel Klubs vinnerutstilling ble han BIM, og dermed kan Totte smykke seg med tittelen Dansk Vinner-09!
Gratulerer så mye!
8. november
Vi planlegger tur.
Planleggingen
av Sverigeturen har så vidt begynt. Vi kommer til å måtte kjøre vel 70
mil en vei, noe som slettes ikke føles avskrekkende. Dette gleder vi
oss veldig til.
Sist torsdag var
Vilja på besøk hos veterinær på Stjørdal for å gjennomgå en grundig
helsesjekk og for å få resept på ormekur. Det er jo ikke lenger mulig å
få tak i ormekur uten resept, dessverre. Som ventet var Vilja i aller
beste helsetilstand. Alt var i skjønneste orden, så nå er hun
"EU-godkjent" før turen til Totte :-) Ormekuren har hun fått, så nå er
det bare å telle dager...
4. november
I dag fikk Vilja løpetid, så om ca 10-14 dager blir det Sverige-tur på oss :-)
|
