Flatcoated og golden retrievere på Rønningen

Hovedside   Om oss Våre hunder Kull  Valpedagbøker Tips og informasjon Nyhetsarkiv 2003-2009 Klipping Gjestebok

• Sjuende og åttende leveuke (oppdatert 17. desember 2011)

• Sjette leveuke (oppdatert 7. desember 2011)
  

• Femte leveuke (oppdatert 30. november 2011) 
  

• Tredje og fjerde leveuke

• Andre leveuke

• Drektighet, fødsel og første leveuke

27. oktober 2011

Å være valpemamma til ti er en stor jobb. Vilja skal ikke bare holde barna sine rene, hun skal sørge for mat til den store flokken også døgnet rundt. Med den store appetitten disse valpene har, må hun åpne melkebaren til alle døgnets tider. Det kan bli slitsomt for en hundemor, så da gjorde det godt for henne å få være med på tur i dag sammen med Isak og Iris. Vilja er jo vant til lange utflukter hver dag. Den siste tiden har det blitt dårlig med det, av naturlige grunner.:-)

Klikk her for å se en video fra i går der Vilja prøver å være både "renholdsarbeider" og melkemaskin på samme tid. :-)
Litt kaos i rekkene til å begynne med, men det er ikke rart når ti kropper og førti ben skal plasseres på rett sted.
PS. Alle ble mette, denne gangen også. :-)

I dag er valpene ei uke gamle. For ei uke siden på denne tiden var vi i full gang med å ta i mot de skjønne små. Lite visste vi om dem da, men nå føler vi at vi begynner å bli godt kjent med dem. :-) Og -  deres første leveuke har gått utrolig fint. Det er godt å kunne skrive det i kveld. Det er alltid spennende med valpenes første leveuke: har mammaen nok melk, suger valpene bra, gror navlene fint, er noen svake og har problemer med å hamle opp med sine søsken i jakten på maten osv. Så langt har det ikke dukket opp noen vanskeligheter. De som veide minst, har fått komme først til de beste spenene noen ganger. Det gir fort resultater.  Så vi er fornøyde på en ukes-bursdagen deres.

Veide noen av valpene i dag. Dette gjør vi nå og da for å se at alle vokser så mye som de skal. I løpet av deres andre leveuke bør de doble fødselsvekten sin. Det tro jeg de gjør, alle ti. Men selve veiingen er litt av et prosjekt. Vi bruker ei digital vekt med en stor balje oppå. Det skal fungere bra. Men disse små bajasene er utrolig levende på vekta, så nøyaktig vekt er ikke lett å avlese. Det er ikke så farlig, for de runde magene deres forteller oss alt om at de får den næringen de skal ha. :-)

Som en liten kuriositet legger jeg ut en link her til en video som ble tatt av Viljas første kull da de var åtte dager gamle.  Ikke noen action-film, akkurat...

Vilja - kull 1 - 31. januar 2010


26. oktober 2011

Det er ingen liten utfordring å skrive siste nytt om våre ti små når det ikke er så mye
som skjer. :-) Samtidig skal man jo være glad for at alt er så rolig, og det er vi. Derfor tror jeg at det blir en bildeblogg idag. Temaet er sovestillinger, for har man tid og mulighet til å sitte og observere ved valpekassen, er det mange morsomme ting å se.
Valpene er seks døgn gamle i dag. De begynner virkelig å bli søte. Begynner å bli, tenker kanskje
noen. :-) Ja, jeg skriver det, for de første dagene etter fødselen ser de virkelig spesielle ut. Flodhester kalte jeg det tidligere. Etter hvert som de blir eldre glatter huden seg ut og de likner mer og mer på hunder. :-) Enda er ørene litt hulter til bulter. Ståører og hengeører om hverandre. Komisk. Men det BLIR hengeører på alle med tid og stunder. Og om fire-fem dager åpner de øynene sine...

OBS! Jeg har lagt ut maaange bilder!


































25. oktober 2011

Lakrisbåtene har fått sin første manikyr i dag av Siri. Det var veldig nødvendig, allerede. Siri klippet klørne mens de sov, og det gikk veldig bra. Så nå er det ti velstelte små i valpekassen.

Mens jeg var på jobb, hadde Siri og Mari veiet alle valpene. Flinke medinnehavere jeg har. :-) De gjør en flott jobb, så jeg kan bare "skumme fløten". :-) Alle legger fint på seg; noen riktig mye, slik som hannhundene "høyre foran" og "høyre bak". Skal de fortsette i samme tempo blir de kanskje 10 kilo ved levering?
Jeg synes det er veldig morsomt å se det tydelige kjønnspreget valpene har. Uten å se merkene kan man likevel lett se hvem som er tisper og hvem som er hannhunder. Det er bra! Fram til det siste døgnet har det virket som om hannhundene har vært de mest synlige, i alle fall for meg. Litt brautende og "kom og se på meg"- typer. Men i dag har jentene virkelig kommet på banen, spesielt noen av dem. Tidligere døpte jeg gjerne tispevalpene for rivjern, og jaggu meg har vi i dag sett antydning til noen slike i dameflokken. Høylydte protester hvis Vilja er langt unna dem (les: noen centimeter) og heftig innsats ved melkebaren har gjort at vi nå skjønner at vi har å gjøre med driftige damer. Slik skal det være!

Fikk tatt noen bilder i ettermiddag. Lite dagslys om ettermiddagen gjør at det dessverre må brukes blitz. Da blir ikke bildene bra. I morgen har jeg fri og da håper jeg på å få tatt bedre bilder i dagslys.
Her er noen bilder tatt i dag.


"Storegutt" - høyre bak.


Maris favoritt - rygg bak (tispe) - før kloklippen.


Kjekkasen høyre side. (hannhund)


Livlige venstre foran (tispe) - også hun ble fotografert før klørne ble klippet. ;-)



24. oktober 2011

Lillebjørn Nilsen har en fin sang om den snilleste gutten på sovesal 1. På vår sovesal, eller valperommet, er det fire herlige gutter, men én av dem ser jeg hele tiden når jeg besøker valperommet. Det er gutten "høyre foran", som i en alder av fire døgn, har fått bilde av seg selv tre ganger på denne siden. Her er det ferskeste:


"høyre foran"

Det er umulig ikke å legge merke til han når det skal spises. Da ligger han gjerne oppå sine søsken med sin tunge kropp og sine strake forbein. De innehar en voldsom kraft som han bruker til fulle når han tramper på juret. Han får all den melken han vil ha. :-) Han er tykk allerede. Og herlig. Men i morgen lover jeg at han ikke skal være hovedperson igjen. Det får da være måte på...

I ettermiddag har jeg hatt æren av å sove middagshvil sammen med denne unge herren, hans mor og ni søsken. Jeg sov selvsagt ikke i valpekassa, men i senga ved siden av som er plassert slik at man har panoramautsikt til de små.


Jeg sovnet med lyden av svelgende valper som spiste. Akkurat DEN lyden er virkelig avslappende, så jeg gjør gjerne dette om igjen. Freden og roen på et valperom anbefales alle som trenger en pust i bakken.

Mens jeg nøt stillheten sammen med Vilja og valpene, var resten av familien på to- og fire på turer med de andre voksne. Vi har mange flatter, ni voksne akkurat nå, og de trenger også å bli tatt vare på selv om det er født småflatter her. Får de voksne ikke det de skal ha, blir de ikke alltid så trivelige å være i hus med. Flatcoated retrievere er jo ikke akkurat noen slappfisker, men det er vel nettopp det vi liker ved dem. I alle fall når de er fornøyde og harmoniske.


Ikke bare jeg som var trøtt i ettermiddag. :-)

Det har vært en travel dag i dag. Vi var oppe klokka seks. Noen av oss var på jobb, Siri var på skolen, og da er det bra at Mari kunne passe både noen små og noen store. Vi er heldige som er flere som kan dele på oppgavene. Selv om hundemødre og valper skal være mest mulig i ro og for seg selv de tre første ukene, er det viktig at noen er hjemme og passer på at alt går bra. Det er i alle fall slik vi ønsker det skal være.



23. oktober 2011

Lakrisbåtene begynner å få runde mager! De legger fint på seg, noen mer enn andre, men jevnt over vokser de fint. Som i de fleste valpekull er det også her noen bulldosere som brøyter seg fram for å ta de beste spenene. I slike situasjoner, når både brøyterne og alle de andre er sultne og måltidet skal starte, kan det være ganske heftig og lite "ro i rekkene". :-)
Bare se her:

Klikk for å se en liten filmsnutt av våre ti håpefulle som skal til seters for å gjøre seg fete.

Og her er enda en...

Vilja har fin temperatur etter fødselen. 38,6 tidligere i dag. Det er vanlig med litt forhøyet temperatur etter en fødsel, men blir den for høy, må man være litt obs. Feber kan være et signal om at en infeksjon, f.eks. i juret er på gang. Så langt er det ingenting som tyder på noe muffens . Vilja virker både sprek og opplagt. Hun er så slank igjen, og pelsen er virkelig glansfull. Hun er en hund som alltid har vært glad i mat, så nå er hun vel i paradis all den tid hun nå får spise ganske så mye. For å produsere mat til så mange små trenger hun å få spise nokså store mengder. Og det takker ikke Vilja nei til.

Det er stille og rolig i valpekassen mellom måltidene. Og det er noe vi tolker positivt. Valpene virker mette og passe varme. Idealtemperaturen på et valperom er rundt 22 grader, noe vi passer på å ha. Det KAN være i varmeste laget for mor Vilja av og til, men da tar hun seg en tur ut av kassa for å legge seg litt på gulvet. Ellers er hun stand by med sine nye valper, noe som jo er naturlig for nybakte mødre. Etterhvert vil det vel melde seg et behov for å ta seg noen pauser fra oppdragergjerningen, men blir hun slik hun var sist da hun hadde valper, vil  dette behovet ikke melde seg med det første.

Her er et fint bilde som Mari tok i går kveld.




22. oktober 2011


Ja, dette er hva dagene i valpekassa brukes til...


...i tillegg til dette. :-)
Gutten "høyre foran" er glupsk. Han vet å trykke på de rette knappene for å få melken til å strømme. Her flommer det litt over for den unge herren, så da ble det nesten en melkebart etterpå.


Når magene er fulle, må noe ut igjen. Små valper som dette greier ikke å tisse og bæsje helt på egenhånd enda. De er avhengige av Viljas deilige mage-massasje for å få tømt både blære og tarm. Denne oppgaven tar Vilja alvorlig, og det er en stor jobb å massere ti mager x-antall ganger per døgn. En litt utakknemlig jobb, men den hører så klart med til morspliktene...


Når maten er spist og alt er slik enhver valp ønsker det skal være, ja da tar man en blund igjen. Gjerne under beskyttelseskantene i kassen. Det er yndlingsplassen til alle valper som har bodd hos oss. Kantene er der for å unngå at valpene kommer i klem mellom Vilja og veggen til kassen. Nå fungerer de som en slags huler; senere brukes de til å klatre på. Når det skjer, er det på tide å ta dem vekk. Ellers kan de små fort få seg en ufrivillig tur ut i den store verdenen.

Så til slutt - her er noen forsøk på portretter av tre av valpene.
Fotogene allerede, men bare vent - enda bedre skal det bli når de blir eldre. :-)


Kullets nest største gutt. Hos oss heter han "høyre foran".


Broren heter "høyre side".


Og dette er søstra. Hun heter "rygg bak".


21. oktober 2011


Tispe - merket venstre øre

Så har det gått nesten ett døgn siden lakrisbåtene våre ble født.
Og noen har allerede lært å gå...


Hehe...
Selv om vi er overbevist om at valpene som blir født hos oss er helt spesielle og veldig verdifulle,
så er de selvsagt ikke SÅ unike at de klarer ting andre valper ikke klarer når de er en dag gamle. :-)
Men denne seansen var bare så komisk at jeg måtte fotografere det. En sulten valp klatrer på Vilja for å finne mat. Brukbare steg, dette?

Dagen i går sitter i kroppen på både oss tobeinte og Vilja. Hun er sliten i dag, men svært omsorgsfull og oppofrende likevel. Alt er veldig bra i valpekassen. Det ER utrolig deilig å sitte og observere livet der. Mange gode lyder, ja, og mange herlige øyeblikk. Å bli kjent med et såpass stort kull, tar tid. Men jeg tror vi allerede har bitt oss merke i noen av valpene og deres "spesialiteter". Det skal bli interessant å se om våre spådommer holder stikk.


Klatremus-typer er vesener som ikke gir så lett opp.

Fødselen i går gikk som sagt veldig bra. Under finner dere en oversikt over hvem som ble født når og hvor mye de veide. Alle valpene er merket med lys farge på ulike deler av kroppen for å skille dem fra hverandre. Plassen merket er satt på, gir valpene foreløpige navn de åtte ukene de bor hos oss.

19.40: Venstre side (tispe): 440 gram
20.10: Høyre side (hannhund): 530 gram
20.40: Venstre foran (tispe): 500 gram
20.57: Venstre bak (tispe): 450 gram
21.20: Høyre bak (hannhund): 610 gram
21.40: Høyre foran (hannhund): 580 gram
22.05: Venstre øre (tispe): 450 gram
22.50: Rygg bak (tispe): 544 gram
23.24: Hode (hannhund): 540 gram
23.45: Ryggen (tispe): 440 gram


Den neststørste i kullet ute på en liten "spasertur".

Som nyfødte valper flest, spiser Viljas valper døgnet rundt. De har enormt behov for mat, det er tydelig. Vilja selv har også begynt å spise bra etter fødselen. Vi startet med kylling for så å gå over til hennes vanlige for. Hun spiser et spesialfor fra Royal Canin for drektige og diegivende tisper. Mye næring i hennes mat, og det er nødvendig.


Snutekos :-)


Lille "ryggen" tror melken finnes overalt, også i teppet...


Født med lange klør. Det betyr at kloklippen ikke kan vente så altfor lenge.


En splitter ny flatcoated retriever som har livet foran seg. :-)


Enn så lenge har ikke de små livene lært å vaske seg selv, men det kommer, det kommer...






20. oktober 2011


Her ligger en supermamma med sine 10 nyfødte flatcoated retrievervalper.
Det ble seks tisper og fire hannhunder, en fordeling vi bare har kunnet drømme om . Alle ti virker kvikke og sultne, og ved fødselen veide de mellom 440 og 600 gram! En nydelig valpegjeng, om man skal få lov til å skryte litt.
Fødselen startet klokka 19 40 og varte i ca fire timer. Alt gikk på skinner, så dette er nesten for godt til å være sant. Vilja fikset igjen alt selv; vi jordmødrene kunne bare kose oss og hjelpe litt til med tørking og veiing. Det var ingen dødfødte valper og ingen svake. Vi håper denne herligheten varer. Det er nesten for godt til å være sant...
Nå er det senga for både to- og firbente. I morgen er det en ny dag, og foran oss ligger det nå åtte uker med masse fine opplevelser med Viljas nye valper. :-)
Mer info kommer i morgen.


Nyfødt valp - 20. oktober 2011

______________________________

Vilja har lagt bak seg ei urolig natt. Temperaturen sank til 36-tallet, hun har gravd, peset og vært generelt ulik seg. Noe kvalm har hun også vært, og hun har også kastet opp noen ganger. Siri og Mari, som har vært "på vakt" i natt, har ikke fått mange timer søvn. Men hva gjør vel det når man venter på at noe så flott som en valpefødsel skal skje. :-) Så her sitter vi nå og venter. Det blir mange turer ut for Vilja, for alt presser på. Hun håper og tror at hun skal føde valpene sine inne i buret sitt på soverommet, men den gang ei, har jordmødrene bestemt. :-) Nå kan bare "lakrisbåtene" komme. Alt er klart: kyllingkraft, havrevelling, kokt kyllingfilet og alt annet utstyr vi trenger er satt fram. Det som er spennende er om hun skal ha like lang tid med lav temperatur som sist. Da varte det i ett døgn før den begynte å stige igjen. Fødselen starter jo ikke før temperaturen er nærmere hundens normaltemperatur. Jeg tror ikke Vilja kommer til å vente med fødsel så lenge denne gangen. Hun virker ganske påkjent allerede, så vi tror nok at noe skjer i dag. Oppdatering kommer når alt er over og alle har falt til ro. :-)


Vilja - 19. oktober - og nå synes hun det begynner å bli vel tungt. :-)
                                                                   

Vilja og Kåre koser seg hjemme hos oss. Fint for Vilja å være her av og til.
Her er det nemlig mange steder hun kan grave huler. Det gjør hun, noe de fleste drektige tisper liker å holde på med mot slutten av drektigheten.

Siri har begynt å måle temperaturen på Vilja nå. Normaltemperatur for en hund er 38-39 grader. Når en fødsel nærmer seg, går temperaturen gjerne helt ned til 36-tallet, for så å stige opp mot normalen når fødselen starter. I dag tidlig hadde Vilja 37,1. Det er lavt og jeg må innrømme at spenningen steg kraftig. :-) Kanskje spesielt fordi i dag er jeg alene med Vilja helt til sent i ettermiddag. Siri og Mari er nemlig på jaktkurs på Langstein med Iris og Nenya. Vilja ville heller ikke spise da hun ble tilbudt frokost første gang. Hmmm. Helt unormalt. Jeg begynte å pakke jordmorveska etter hvert, men heldigvis steg temperaturen til 37,4 etter en stund og frokosten ble inntatt med litt våtfor oppi. :-) Uansett - i dag kommer vi til å overvåke henne nøye. Hun er nemlig svært sindig og rolig i oppblokkingsfasen, så hun KAN lure oss om vi ikke passer på. Men - det er normalt at temperaturen hopper opp og ned den siste uken, så jeg håper og tror at 37,1 var falsk alarm. :-)

7. oktober 2011

VENTETID
I dag er det sju uker siden Vilja møtte Kimmi for første gang. Det betyr at det bare er ca to uker igjen til valpefødselen. Deilig å tenke på! En hektisk høst har gjort at Viljas drektighet liksom bare har rullet og gått, uten særlig mange oppdateringer om henne her på hjemmesiden. Heldigvis skriver Siri blogg, så de av dere som venter spent på nyheter om den blivende mor, får lest siste nytt der. I tillegg skriver vi jo litt og legger ut bilder på Facebook. Det er enkelt og går fort, men skal jeg være ærlig så synes jeg det er synd at Facebook har overtatt så mye for hjemmesidene. Skal prøve å rette på det i dag, så nå skal jeg bidra med noen bilder og noe ny info...

Jeg har nettopp vært og hilst på Vilja, og for første gang fikk jeg kjenne valpespark av noen hittil ukjente "lakrisbåter". Ja, vi kaller gjerne valpene det her i huset. :-) Like godt og herlig hver gang. Jeg synes de små er tidlig ute med å gi seg til kjenne; tror dette er det tidligste vi har kjent spark hittil. Vilja merker de også selv og flytter gjerne litt på seg når det "bobler" i magen. Vilja er i storform, men synes allerede nå at hun har mye ekstra å bære på. Hun sover veldig mye, men er på lange turer hver dag. Etter turene er det deilig å gjøre dette:

Det tikket inn en melding i dag om at både valpegård, tepper og valpemelk nå har ankommet postkontoret. Vi henter alt i morgen. Det ble en stor valpegård vi endte opp med; de løse elementene skal brukes både ute og inne. Selv om valpene skal begynne sin renslighetstrening når det er som mørkest her (november/desember), kommer vi til å gjøre vårt til at de skal bli vante til å gjøre fra seg ute. Men det er lenge til...
Valpemelka fra Flatazor synes vi godt om. Den er bra å ha på lur i tilfelle noen skulle måtte trenge litt ekstra. Tåteflasker er også bestilt. Regner med å få dem i morgen. Så her er mye klart allerede. Neste helg skal Vilja få sin siste ormekur før fødselen. Etter det blir det bare å vente. Sist fødte hun på 64. dag, mener jeg å huske. Men ingen fødsler er jo helt like, da:-)

26. september 2011

Viljas mage bare vokser og vokser...

Bildet er tatt i kveld med mobiltelefon.

12. september 2011

Gunn Andreassen, Siri og Mari Stine Johansen

Rønningen, 7530 Meråker

tlf. 74 81 09 18 mob. 958 09 287/922 98 035

e-post: gunn@arminzera.no