|
meny4.html
|
- Viljas
dagbok -
UKE 8 OG 9 (13.03.10 - 26.03.10)
26. mars
Så
er tida inne til å skrive siste dagbokblad i Viljas dagbok for denne
gang. Egentlig pleier jeg å avslutte når siste valp er levert ved åtte
ukers alder, men i og med at vi enda har en vakker gutt "til overs",
valgte jeg å fortsette til i dag. Heretter vil det nok kun bli ett og
annet bilde av "hode" og Iris, og om få dager skal hver valp i
Godteri-kullet få sin egen side med bilder av både seg selv, info og
bilder av eierne.
I morgen fyller valpene ni uker. I går dro
"ryggen" til sine eiere Tone og Morten i Hommelvik. Men først måtte han
en svipptur til Stjørdal Dyreklinikk for å få en rykende fersk
veterinærattest. Da det var unnagjort og gutten nok engang ble vurdert
og funnet i toppform, ble han overlevert. Det morsomme med hans nye
familie er at det der finnes en halvsøster til Vilja fra før. :-) En
Pranadatter som heter Tara. Henne fikk "ryggen" hilst på i går, og det
var nok en flott opplevelse for han. For i natt sov han skikkelig
tungt. Ja, så tungt at han snorket. "Ryggen" har ikke fått noe navn
enda, men det kommer nok snart. Han er på en måte i samme kategori som
bror "hode". Han har heller ikke navn, men nå tror jeg vi må "døpe"
også han. Skal prøve å finne på noe passende snart.
Vi har
hatt en fantastisk vårdag i Meråker i dag. Tenk å få sitte ute i
inneklær og bare nyte etter den kaldeste vinteren på evigheter! Iris og
bror har vært mye ute sammen med oss. De lever herrens glade dager på gårdsplassen vår. Den er jo inngjerdet, så ingen farer truer.Vilja
var også en tur her for å se til barna, og jaggu meg snek de seg ikke
til en melketår! Begge valpene bor hos oss nå, men Iris er
sammen med mor Vilja, Isak og Siri deler av dagen. Siden Siri har tre
nattevakter i helga, er det bra hun kan være her om natta. Det blir en
forlengelse av det de har vært vant med i over åtte uker, for
radarparet har en egen barnehageavdeling på vårt soverom. Vi er likevel
nøye med å la de få oppleve ting på egenhånd, for skal de alltid være
sammen, mister de dyrebar erfaring som alle valper skal ha i denne
alderen. Har man alltid et søsken å støtte seg på. lærer man ikke å stå
på egne bein. ;-)
Tida med Viljas valper har vært utrolig flott.
Det har vært 8-9 uker med 11 ukompliserte valper som har vært 100 %
friske hele tiden. Aldri noe kluss med mager, noe som ofte kan skje,
masse matlyst, godt humør og stort pågangsmot har kjennetegnet gjengen
i Godteri-kullet. Rapportene fra deres nye hjem tyder på at det går
veldig fint med alle som har reist. En del valpebiting er det nok, og
det ER kjedelig. Men det glemmes fort når de små har skjønt hvor
tennene skal brukes og hvor de ikke skal brukes. Vilja har vært ei
svært flink mor, som nå rett og slett sørger over at hun ikke har
flokken samlet rundt seg mer. Hun ble nok mer enn gjennomsnittet
knyttet til valpene, for vi ser at hun synes det er vanskelig å være
ferdig med oppgavene. Men så snart Siri er ferdig med nattevaktene og
dagene blir som vanlige, kan hun jo igjen kose seg med Iris og "hode",
så lenge han er her...
Her er bilder fra i dag.
Iris i vårsola. Det var så fint for dem å løpe i gresset bak naboens hus.
På gårdsplassen vår er det mest snø, vann, sørpe og is.
Iris prøver å spise opp matta. :-)
Det ble uteservering i dag.
Joda, det hender de ligger og slapper av også. ;-)
En ikke uvanlig situasjon om dagen.
"Hode" - lilleprinsen av Rønningen.
Alle valper elsker å sitte under det gamle bordet vårt på verandaen. Så også "hode"...
24. mars
I
går kveld kom rapporten fra Marita og Ninni. De hadde reist langt!
Værnes-Gardermoen-Kirkenes. Det er ingen svipptur, nei. Men lille Ninni
taklet reisen uten problemer. :-) Hun var både rolig, grei og
avslappet, så jeg tror hun og Marita kommer til å bli et veldig bra
team. De passer godt til hverandre. :-)
De tre som er igjen her
hos Siri lever herrens glade dager. Nå som de har passert åtte uker,
trenger de mye mer enn før. Så det er mer å gjøre for de tobeinte, men
du verden hvor trivelig det er å ha dem rundt seg. I går og i dag har
de vært her på Rønningen på besøk. Det går unna når de inntar vårt
område. De synes for eksempel det er topp å gå opp stabburstrappa. Men
det kan være skummelt, for derfra bør de ikke falle ned. Så vi har nok
å henge fingrene i når troikan er på utflukt. :-)
Her er noen biler fra i går.
Ryggen har funnet en pinne. Han tror han eier området nå...
Iris syntes gresset under takrenna smaker ekstra godt.
Raid.
Et gult bånd er vanvittig spennende, synes de tre musketerer.
Det er gøy å være valp!
Søteste "hode".
Kom igjen! Iris og ryggen.
Hvorfor spasere når man kan løpe?
Forsøk på kontakttrening med tre. Hmmm. Ikke felles fokus, nei.
- Hva i all verden er det du skal gjøre, Iris?
De fineste vennene på besøk på Rønningen. :-)
22. mars
Så var det bare tre igjen....
I
kveld reiste valpekassas logre-hund nummer 1, Ninni, sammen med
Marita. Ninni er en sjarmerende og bedårende jente med et alldeles
upåklagelig humør. Lita og nett. Stram og søt. Ja, hun er ei vi
virkelig har kost oss med i åtte uker. Hun skal altså reise helt til
Kirkenes, men vi har fått lovnad om å treffe henne igjen til sommeren.
Det gleder vi oss allerede til.
Rapportene fra Maja og Troja,
som reiste i går, tyder på at de har funnet seg godt til rette
med sine nye eiere allerede. Dennis skrev jeg jo om allerede i går
kveld. :-) Han imponerte forresten sine nye eiere med å gå til døra og
varsle at han måtte ut! Herlig! Så oppsummeringen etter å ha sendt
avgårde åtte valper, er at turen fra oss og den første tida i deres nye
hjem, har gått fint. Det er det godt for oss å tenke på. Men så har de
jo også kommet til flinke og veldig trivelige eiere...
I
formiddag hadde de fire valpene som da var igjen en ny utflukt til oss
på Rønningen. Og denne gangen ble det nesten som en flokk andunger på
rekke etter andemor. :-) Jeg tror de hadde friskt i minne at det var
spennende å være hos oss, for denne gangen tok de ikke mange omveier.
Mellom
Siri og oss står det en benk med en postkasse. Den er satt der for å
motivere de gamle på Aldersheimen bortenfor oss til å gå på tur.
Meningen er at de gamle skal skrive navnet sitt i boka i postkassen
hver gang de har vært der. Den benken måtte sjekkes grundig.
Siste turen med flokken for lille Ninni i dag. Her sitter hun lengst bort fra fotografen. Iris sitter nærmest.
Ninni - Arminzeras Troika - på besøk på Rønningen.
En
heller uorganisert flokk på vei hjem igjen. Også i dag fikk de være
sammen med mormor Mina. Mina er jo så glad i valper, så det ble en
riktig hyggelig utflukt for de små.
Det er ingen grunn til å klage på farten på disse fire...
De gleder seg virkelig til å komme hjem igjen.
21. mars
For
oss som aldri blir vante med å sende fra oss valper, som jeg skrev i
går, passer det bra å starte valpedagboka med et bilde som neppe får
folk til å henge med nebbet. Dette er "hode"; Arminzeras Hubba Bubba.
Bildet er tatt på en liten morgentur vi hadde med han i dag. Her
oser det av livsgnist og livsglede, og det er jo bra typisk for små
flatvalper. Man skal være ganske tung til sinns for ikke å bli revet
med når de viser seg fra sin beste side. Deilig med slike "coacher"
rundt seg. De burde nesten ha fått betalt for å gi oss så mange
gleder...
Valpegrinda er nesten tom nå. Bare fire igjen. Vi har
hatt veldig koselige besøk i dag av de som hentet Dennis, Troja og
Maya. Dennis er nå framme i Sandnessjøen. Han oppførte seg veldig flott
på flyet. Ikke en lyd! Troja er nok snart framme i Tromsø. Vi
venter spent på å få høre hvordan turen har vært for Astrid og
"Kommandoran". :-) Søteste Maya, "venstre øre", dro sist i kveld. Hun
skulle bare til Trondheim. Jeg håper turen dit også har gått bra. Vi
får nok høre etter hvert.
I
morgen reiser Ninni. Og hun skal
langt! Helt til Kirkenes, og der skal hun bo med bl a den lapske
vallhunden Nelli. Det blir bra for Ninni å få en annen hund i
familien. Har man vokst opp med 10 søsken, kan det være bra å ha i
hvert fall én annen hund å dele livet med.
Vilja takler det å
"miste" valper bra. Men hun har sin måte å reagere på, da. Hun vil
nemlig gjerne sove sammen med dem som er igjen om natta. Og det har hun
fått lov til. Vi har aldri opplevd dette med tispene vi har hatt kull
på tidligere. Også de har vært flinke mødre, men de har som oftest vært
kjempeleie av ungene sine når de har vært åtte uker. Men det er ikke
Vilja. Hun er nok ei mor med stor M. Så er det bare å håpe at hennes
morsegenskaper har vært med på å gjøre valpene hennes trygge og fine.
Så langt virker det som om det har blitt nettop
slik. :-)
20. mars
Så
er de dratt. Ricco, Max og Shanto dro i går. I dag dro Birk, og i
morgen reiser tre til. Det er sju valper igjen i valpegrinda. Nesten
tomt, føles det som. :-) Rapportene har tikket inn fra de som har
reist, og de har det bra, alle sammen. Shanto hadde den lengste reisa.
Først biltur fra Meråker til Værnes, så fly til Oslo, og deretter fly
til Bardufoss. Men det var ikke noe problem for han. Han sov
mesteparten av turen. :-) Det må en kalle en flink valp! Alle var
nybadet med nyklipte klør da de dro. De virket så tilfredse med sine
nye eiere. Og vi syntes det var moro å gjøre så mange mennesker glade.
Men inni oss var det et stort tomrom etterpå. Vi blir jo altfor glade i
valpene mens de er hos oss. Å sende fra oss valper blir vi aldri vante
til. Men det går seg nok til, skal du se. Og så trøster vi oss med at
vi får se mange igjen senere. Det skal bli godt!
De sju
lakrisbåtene som er igjen har vært på utflukt i dag. Målet var
Rønningen og besøk hos mormor Mina. Vi trodde vi skulle greie å få med
oss alle sju på lang rekke a lá andemor med unger, men den gang ei. De
løp i sju ulike retninger! For et syn det var! Enden på visa var at vi
måtte bære de fleste med oss. Ordentlig tullballer dette. De er så
nysgjerrige på alt de møter på sin vei at det ville ha tatt flere timer
om vi hadde tatt turen i deres tempo. Men vi kom da fram til slutt. Og
her på Rønningen var det stas å være. Tusen ting å utforske, og så kom
jaggu meg mormor Mina også!
Dennis har IKKE mus i munnen. Det bare ser slik ut...
Her prøver vi å komme oss videre. Men det var mye mer spennende å herje med søsknene i snøfonna.
Endelig framme. Hode og venstre side foran lånebilen vår.
Iris brukte ikke lang tid før hun begynte å gjøre hærverk.
Mormor og de fire ungene.
Mormor og barnebarn.
Som flatter flest, lærer de tidlig å smake på alt.
Gøy ved trappa. Alle valpers yndlingssted. Uvisst hvorfor.
Søteste venstre side ble kald i rumpa. :-)
En av valpene var så freidig at han bet mormor Mina i halen.
Ikke mye respekt, nei.
Mina og Iris.
Mina og Iris. :-)
Mormor
Mina og venstre øre. Den lille kom og satte seg selv pent ved siden av
Mina. Man vet vel hvordan man skal posere, selv om man bare er åtte
uker gammel?
Mina og Iris.
Mina og Iris.
Mina med to barnebarn. :-)
18. mars
En
rask liten oppdatering i bloggen i kveld. Skal snart gå for å dele
natta med de små. Den siste natta med flokken for haletippen, høyre
foran og høyre bak. Snufs...Tida har gått så altfor fort. Hvor har det
blitt av åtte uker? Syns det var nettopp vi tok imot Viljas første
barn. En flott opplevelse med en flink mamma i hovedrollen. Trøsten er,
nå som det blir ganske tomt her etter hvert, at de som drar, kommer til
fin-fine eiere. Og så får vi nok se dem igjen med tid og stunder.
Heldigvis blir flere i noenlunde nærhet slik at de kan være med på
valpetreffene. Det er godt å tenke på i kveld.
I dag har vi
fordelt valpene. Jeg tror alle som en er fornøyde. Vi beholder lille
Iris, Arminzeras Sweet Mint. Hun har hett venstre bak i åtte uker, men
fra i morgen blir det Iris og ingenting annet. :-) Det var veldig
vanskelig å plukke ut den tispen vi skulle ha. Det kunne ha blitt alle,
egentlig. Siri fikk siste ord klokka fire-fem i dag, og da ble det
nettopp venstre bak. Vi gleder oss til å dele dagene med henne.
Alle
valpene har også fått stamtavlenavn i dag. De finnes i dagboka fra 16.
mars. Nå gjenstår bare utfylling av diverse papirer og å sette fram alt
som skal sendes med valpene og deres eiere. Vi kom i mål til slutt!
I
morgen kveld er det åtte igjen i valpegrinda. Så i løpet av helga og
mandag forsvinner fem til. Mandag kveld er det tre igjen, og det er da
jobben begynner. Åtte uker gamle valper behøver mye stimulans,
sosialisering og miljøtrening. Tror ikke vi blir arbeidsledige, nei...
Iris fra Solstadbakken (Siris bopæl).
17. mars
Så
var den store dagen kommet da alle valpene skulle sjekkes hos
veterinæren. Det er alltid spennende. Denne gangen var det ikke bare
spennende hvordan valpene skulle bli vurdert, men fram til for få dager
siden manglet vi både sjåfør og bil for å komme oss til Stjørdal. Det
er da man er glad man har gode og hjelpsomme venner. Snille Brynhild,
som eier Era fra vårt D-kull, stilte opp for
oss. Hun kjørte Trondheim-Meråker-Stjørdal-Meråker-Trondheim som om det
var den reneste selvfølge, og hjalp Siri og meg med ALT hele dagen i
dag. Tusen hjertelig takk, Brynhild! Dette hadde ikke gått uten deg!
Her er noen av valpene trygt forvart i buret til Era eller hennes "søster" Mina. Halvparten i hvert bur. :-)
Våre
11 lakrisbåter oppførte seg bra i bilen. Litt hyling og musikk ble det
på tur til Stjørdal, men egentlig lite tatt i betraktning at de var så
mange. Flinke vofsene våre. :-) Og på turen hjem hørte vi ikke en lyd.
Da sov de tungt, hele gjengen.
Første
"kvinne" på bordet var "venstre bak". Dette likte hun! Og hun likte
dyrlege Hilde også. Det ser man på bildet. Hun er raus med slikkinga,
"Venstre bak".
En av gutta blir klemt på både her og der.
Og her sjekkes bittet. Fiiine tenner på denne jenta.
Veterinærkontrollen
gikk veldig bra. Helhetsvurderingen var: Et flott kull med 11 trivelige
valper. Det er vi veldig fornøyde med. :-)
Nå skal valpene
fordeles. I løpet av morgendagen er vi ferdige med den jobben. Det vi
vet er at guttene "hode" og "ryggen" blir her inntil videre. Hvor lenge
vet man ikke. Dukker det opp noen som kan tenke seg å være aktive med
sin hund, kan oppholdet hos oss bli kort. Men jeg må være ærlig å si at
vi har veeldig lyst til å beholde en av guttene selv. Vi får se hva som
skjer...
Kjælegrisen
"hode" ble nesten igjen på klinikken. Han falt visst for den ene
assistenten der, for på hennes fang satt han lenge og koste seg. Det så
ikke ut som om han hadde planer om å bli med oss hjem. :-)
Snart
går Siri på nattevakt. Da er det bare å pakke snippveska og gå bortover
til de skjønne for å tilbringe natten der. Våre fem svarte her i huset
er svært tilfredse med det, for endelig har de fått matfaren sin hjem
etter to uker. Nå ligger de henslengt både her og der og føler nok at
alt er slik det skal være igjen. Og det gjør jeg også...
16. mars
Endelig! I dag greide vi å få tatt både oppstilingsbilder og portretter av alle 11! Hurra!
Klikk på linkene nedenfor for å komme til den enkelte valps side.
HANNHUNDER
Haletippen (Arminzeras Chupa Chups)
Hode (Arminzeras Hubba Bubba)
Høyre bak (Arminzeras Non Stop)
Høyre foran (Arminzeras Marshmallow)
Høyre side (Arminzeras Smash)
Høyre øre (Arminzeras Candy Shop)
Ryggen (Arminzeras Liquorice)
TISPER
Venstre bak (Arminzeras Sweet Mint)
Venstre foran (Arminzeras Bubblegum)
Venstre side (Arminzeras Troika)
Venstre øre (Arminzeras Lollipop)
15. mars
En fin dag med mange aktiviteter for de små. Solgløtt nå og da og fine forhold for å være ute. Klikk her for å se mange bilder av noen av valpenes raid i nysnøen.
Inne
har det vært masse kos, kloklipping (har enda sju igjen i kveld) og
kontakttrening. Vilja vil også være med på det. Matvrak, som hun er.
Men hun deler moderlig med sine barn og ønsker dem alt godt. Får hun et
griseøre, tyggebein eller liknende, bærer hun det til valpene og
serverer dem det beste hun vet. Spiser de sammen, venter hun gjerne til
ungene begynner å forlate fatet. Da er det hennes tur. Hun er en
omsorgsfull og rettferdig mor, og jeg er veldig spent på hvordan hun
kommer til å reagere når hennes store flokk drar. Jeg tror hun kommer
til å savne dem veldig. Heldigvis blir lille Iris, som vi enda ikke vet
hvem er, igjen. Det er et vanskelig valg å plukke ut henne. Alle fire
tispene har sine kvaliteter, så dette er ikke lett. Vi har enda to
gutter igjen til salgs til de rette eierne. Det skal bli spennende å se
om vi skal feire påsken med tre valper og mange voksne hunder sammen.
Det kan nok bli en livat høytid...
Kontakttrening med Siri.
Ingen overgår "venstre øre" når det gjelder kontakt. Hun kan sitte leeenge og bare holde blikket på Siri.
Og Vilja er like interessert som de små. :-)
14. mars
Etter
noen vårlige dager sist uke, har snøen lavet ned de siste dagene. Det
ligger et flott hvitt teppe på marka, noe valpene vet å sette stor pris
på. I dag har de vært ute på en liten utflukt, hver sin tur. Én ting er
å være ute sammen med sine søsken. Det er alltid betryggende når man er
liten. Men i og med at de skal reise til sine nye hjem alene snart, må
de også bli vante til å stå på egne bein i den store verdenen. Alle som
en takler det veldig bra. De virker veldig trygge og glade når de
opplever mennesker som kommer forbi, biler og alle rare lyder man kan
høre ute. Ser de noen tobeinte ute, spurter de fram til dem med
logrende hale. Ikke noe skepsis, og det er vel typisk flat? Og folk
reagerer selvsagt veldig positivt på disse lakrisbåtene. Er det noe
rart? Ingenting er vel som å bli møtt av en glad, liten firbeint en som
gjerne vil ha kontakt.
Venstre bak har baset i snøen.
Når
jeg tar bilder, er de veldig oppmerksomme. Skulle tro at lyden av
kameraet betyr: Kom hit! Vi bruker føyta i flere situasjoner nå, og det
har blitt slik vi håpet på. De kommer, alle sammen, når de hører lyden.
Dette er også venstre bak.
Høyre øre elsker å spise snø.
Høyre øre med snø på snuten.
Valpene
er veldig glade i godbitsøk. Hittil har det foregått inne, men i dag
fikk de også prøve ute. Dette er noe jeg anbefaler dere nye eiere å
fortsette med. Fin trening for de gode nesene.
Venstre side er en liten kenguru. Hoppende glad hele tiden. En positiv liten dame, må man si.
Ja, bare se her. Hun er en veldig typisk flat, og jeg håper hun alltid kommer til å ha den måten å være på som vi ser i dag.
Venstre side.
I
kveld har jeg nesten blitt ferdig med permen som skal følge hver
valp. Håper den inneholder lesestoff av interesse for alle dere
som skal hente valpen om noen dager. Ja, nå har nedtellingen begynt.
Jeg vet at dere som venter synes tida går for seint. Vi synes den går
for fort! Hva valpene synes, ja, det skulle jeg gjerne ha likt å vite...
13. mars
Klikk her for å lese dagboka fra i går, valpenes 7-ukers dag.
|
