|
meny4.html
|
- Viljas
dagbok -
UKE 6 (27.02. - 05.03.2010)
4. mars
Tidlig
oppdatering av dagboka i dag. Det skyldes at Mari kommer hjem om en
halv time og da blir det nok ikke så god tid til å sitte ved PC'en. ;-)
Det
er ikke lett å plukke ut valpen man selv skal beholde når det er så
mange likheter mellom hundene som det er i dette kullet. Det vil si, vi
har jo to ytterpunkter; venstre side og venstre foran, men de to andre
venstre-jentene har så mye felles at det nesten er vanskelig å skille
dem fra hverandre. Så vi grubler og grubler og regner med å fortsette
slik til siste slutt. Nå skal man jo se på alt: utseende og
mentalitet/væremåte, men ting skjer hele tida når det gjelder valpenes
utvikling. Den ene dagen går vi for den ene, neste dag går vi for
den andre. Ikke lett dette, nei...
Hvis jeg skulle ha valgt ut bare én, hadde det blitt denne gutten. Gunnar, eller høyre øre som han offisielt
heter.
:-) Jeg vet ikke hva det er mellom meg og han, men når jeg kommer
til Siri, sitter han bare der og stirrer på meg. Helt rolig. Når jeg
tar han ut av grinda, er han kjempelykkelig og logrer fort-fort. Og
stiller jeg han oppå bordet, trenger jeg ikke å gjøre noenting for å få
han til å stå pent. Han fikser alt selv med ett bein i hvert hjørne.
Dette er ikke bra! I sånne situasjoner forsvinner det lille jeg har
av fornuft. Har jo nok hunder fra før, men slik er nå saken.
Uansett hva som skjer med Gunnar, vil han alltid ha en stor og spesiell
plass i mitt hjerte...
Dette er venstre øre. Bildet er tatt i dag. Samme type som Gunnar. Fikser det meste selv...
Og dette er venstre bak. Litt sliten etter lufteturen, så hun har litt "blodhund-øyne" på bildet. :-)
Hun har en skjønn personlighet.
Et
uskarpt bilde av venstre foran, men bildet viser akkurat hvordan hun er
når hun ikke står på to og kjefter fordi hun ikke er midtpunktet. Jeg
sier det igjen: denne jenta vet hva hun vil. Og jeg tror hun har tenkt
å få det slik det passer henne best. I valpekassa er hun i alle fall
dyktig til å bruke sin styrke...
Søte venstre øre funderer.
Venstre øre i profil.
Nei,
nå skal jeg skynde meg bort til Siri og spise deilig pizza. Regner med
at det blir mye hundeprat i kveld når vi er tre hundedamer samlet.
3. mars.
Renslighetstreninga
med valpene går veldig bra.De gjør fra seg ute når de har sovet og når
de har spist. Nå skal det sies at all tiss og bæsj ikke blir lagt igjen
ute, men det merkes helt klart på avisene at de er tørrere enn vi er
vante til. Kjempebra utvikling på de små! Det må også sies at de elsker
utelivet. Det virker ikke som om det er noe som overrasker dem. Alt
blir tatt på strak arm . Halene går mens de løper, for det er mest
løping der i gården. Tror dette blir en kvikk gjeng!
Alle har
vært løse inne i huset i dag også, hver sine turer, eller flere om
gangen. Nå er de litt bortskjemte. For når de settes tilbake i
valpegrinda, hyler de det høyeste de kan. Og det er høyt! Kanindummyen
har også vært i bruk mange ganger i dag. Ikke mange ganger per hund,
da. De er jo små og da skal man ikke overdive. De apporterer mer enn
gjerne "kaninen" og kommer rett i fanget med den. Dette lover godt!
Ingen
nye bilder i dag. Har hatt en del annet å henge fingrene i, så bilder
får vente til Mari Stine kommer hjem i morgen. Hun har ikke sett de
små, og jeg regner med at det blir både masse kos og fotografering av
valper med hennes kamera.
2. mars
I
dag tror jeg bildene skal få tale for seg selv. Det har vært en lang
dag, for å fotografere små valper krever kløkt og masse tålmodighet.
Valpene skal både sove, spise, leke og lufte seg mellom slagene, og da
går klokka. Vi greide ikke å få alle 11 festet på papiret i dag, men
gjorde et godt forsøk. :-)
Her er noe av det vi fikk til...
"Høyre øre", eller Gunnar, som vi kaller han.
"Venstre øre"
"Hode"
"Ryggen"
"Venstre side"
"Venstre bak"
"Høyre foran"
"Høyre side"
Siri
har kjøpt en miniutgave av kanindummy til valpene. Denne har vi testet
på noen av dem. For en morsom opplevelse! De er bare til å spise opp,
disse små vennene våre...
"Høyre foran" spekulerte ikke på hva han skulle gjøre, eller hvor han skulle med fangsten. :-)
Slik avlevering blir man rørt av.
En annen som utmerket seg veldig var "høyre side". Men da sviktet kameraet, så det får vi prøve å fotografere en annen gang...
1. mars
OL i Vancouver ble tidenes beste sett med trønderske øyne.
Sju
gull, tre sølv og tre bronsjemedaljer ble det til slutt. Imponerende!
Vi har ikke bare sju, men 11 gullmedaljører hjemme hos oss nå for tida.
Ja, slik ser vi på dem! At så små kryp kan sørge for så mye glede, ja
det er nesten ikke til å tro. Som Siri sier: - Man kan være så trøtt
som bare det når de starter dagen i seks-sjutida, men når man ser dem
og den livsgleden de har, blir man lysvåken med én gang. Alle skulle ha
hatt en liten porsjon av av den optimisten flat'en har, både unge og
gamle. Da hadde nok verden blitt et bedre sted for hele
menneskeslekten.
Man skulle tro at valpeflokken vår hadde
flate batterier etter alle besøk i går. Riktignok har de sovet tungt
når de har hatt sine obligatoriske dupper i dag, men det var ingenting
som tydet på at de manglet energi da vi skulle ta oppstillingsbilder av
dem i formiddag. Da de kom oppå bordet, fant de fram et ekstra
Northug-gir, og resultatene ble deretter. :-) Dette har de fått sansen
for. De som må vente i fengselet, smeller og skjeller for å bli neste
mann/kvinne til å bli valgt ut. Godbitene de blir lurt med for å stå
pent, smaker visst utrolig godt. Ja, ja. Man skal ikke klage på at
valper er livlige. Likevel - det hadde jo vært greit å få gjort ferdig
oppstillings-prosjektet på én dag. Det gikk ikke, så i morgen må vi vel
til pers igjen, både de på to og de på fire...
Gutten "haletipp" skal man imidlertid ikke klage på. Han var så grei, atte...
Ja, ja - ikke verst. Men svanehals ble det på "høyre øre".
Pytt pytt. Flat'en skal vel ha en bra lengde på halsen?
Lillesnuppa "venstre side" med sin glade hale. Holder man den fast, får den en lekker bue.
Men
søt, det er hun, uten tvil. En liten ramp som Vilja føler hun må
dressere mest om dagen. Hun tar i mot rådene hun får fra mamma. Så får
vi se hvor lenge det varer.
Strekker
litt mye bak, men ellers er "venstre øre" veldig lett å håndtere.
Du skal se at dette blir riktig bra til slutt, for ingen blir
mester uten å øve og prøve og feile.
Og
så - valpekassas linselus med de sørgmodige øynene . venstre foran. Jeg
VET at det har handlet mye om henne her i dagboka, men det er ikke så
enkelt å overse en så spesiell type. Ekstra fascinert er jeg av hennes
store poter. Jeg er svak for fine poter, nemlig...
I kveld har
småflatene vært på runddtur i huset igjen, to og to. Det er lite
traving på dem; det meste foregår i galopp. De greide å rive med seg
både det ene og det andre på sin ferd. Pleddet burde ikke henge over
armlenet på sofaen, syntes de, og Isaks teppe fant de en ny plass
til. Selv om det var mørkt i gangen, gikk de på med krum hals. Katta
møtte de ikke på. Men de ser henne av og til. Vi har sett at de
har sittet bom stille og studert henne når hun har rast forbi. Kanskje
de tror det er valp nr. 12? Vilja passer veldig på at Lyzen (pus) ikke
får komme altfor nære. Isak, derimot, han kan gjøre hva han vil. Han er
utrolig snill med de små. Slikker og slikker og prøver med hele sin
kropp å vise at han har de beste hensikter. Lurer på om han hadde greid
å fostre opp små valper ? Da tror jeg det hadde blitt fri
barneoppdragelse...
28. februar
En
hektisk, men trivelig dag er snart ved veis ende. Valpene har opplevd
masse i dag. Uteliv på verandaen og mye besøk, både av nye og tidligere
valpekjøpere. De kommer nok til å sove godt i natt.
Til tross
for at det bare er ett døgn siden de var ute for første gang, løper de
rundt som små turboer. Vilja er med , i alle fall i starten, for da vil
de gjerne spise litt. Når hun går inn, er det utforsking på egenhånd.
Mange nye dufter og mange nye saker som skal granskes. De får brukt
sine små grå...
I går fikk jeg alle papirene fra Norsk Kennel
Klub som vi trenger for å registrere kullet. De ligger allerede ute på
Dogweb på Viljas og Tottes side. De er også forsikret nå. Så alt er i
rute. Valpepakker er bestilt fra fórleverandøren, og de får vi nok til
uka. I kveld bestiller kjeg koppel, dummyer og fløyte fra Sverige. Godt
å ha alt i hus i god tid.
Knut hjalp meg med noen bilder i dag.
Ute i sola kan det jo bli bra forhold for fotografering, men det ble
vel mange skygger her og der. Så her kommer i alle fall ett bilde som
ble brukbart. Det er av hannhunden "hode". En fotogen liten gutt.
Oppstillingsbilder og flere nye portretter får vi komme tilbake med
senere denne uka. Man rekker ikke alt man vil , men det kommer nok en
dag da vi får gjort unna dette.
"Hode".
Emilie, som sammen med sine foreldre eier Viljas søster Mihra, er veldig, veldig glad i flat.
Hun hadde det nok som plommen i egget.
Emilie
falt pladask for "venstre øre". Det er ikke så rart, for "venstre øre"
er en valp som er svært glad i kos. Da ligger hun helt stille og bare
nyter.
Det har vært litt sykdom i familien i det siste. Først
var det Siri, og nå ligger Knut. Blir det stille her på hjemmesiden i
tida som kommer, er det fordi det er min tur til å melde pass. DET
håper jeg ikke skjer, for nå er det nok å henge fingrene i her på
Rønningen...
27. februar
Valpene
er hele 5 uker i dag! Og - de har feiret med å være ute i frisk luft
for første gang. Flott vær med få minusgrader og sol fra skyfri himmel
gjorde at vi bestemte oss for å prøve. Og de var ikke tungbedt da vi
åpnet for fri ferdsel. Det er alltid interessant å se hvem som er
førstemann ut over dørstokken. Ikke uventet var det den trauste damen
"venstre foran". Verdensvant som få! Nå skal det sies at ca 50 % av
valpeflokken var i drømmeland da vi åpnet grinda, så det kunne kanskje
ha vært en annen som dro ut først om alle var våkne.
Alle 11
små storkoste seg ute på verandaen. Det så nesten ut som om de hadde
ventet på dette. Heretter blir det nok mange turer, og dermed er vi i
gang med renslighetstreninga. Det ble mange visittkort på avisene ute,
og det er bra!
Her er noen bilder fra i dag.
Matservering i solskinnet for noen, mens andre heller vil bite Vilja i øret. :-)
Mor og sønn nyter godværet.
Spennende å utforske hva som ligger under presenningen.
Mingling.
Etterpå var de sååå trøtte. Og kanskje litt kalde? Da var det deilig å komme inn til varme gode tepper.
Alle
sov i en klynge.Så blir det nok stille en stund. Men det tar ikke lang
tid før propellene er i full virksomhet igjen. De har fart i de små
beina. Og de er smarte. I dag hadde flere stykker greid det
kunststykket å komme seg ut av valpegrinda på rommet deres. Strålende
fornøyd tok de i mot oss i døråpninga. :-) De var nok
fornøyd med det de hadde klart, helt på egenhånd...
-
|
