Flatcoated og golden retrievere på Rønningen

Hovedside/Start   Om oss/About us Nyheter/News Nyhetsarkiv/Old news Blogg Valper  Våre hunder/Our dogs Kull/Litters Valpedagbøker/Puppy-diaries Tips og informasjon/Info Klipping av flatcoated/Grooming Gamle dager/The old days Mine bilder/My photos Maris Photoshop-bilder Eldre bilder/Older photos. Rossi Linker/Links Gjestebok/Guestbook

- om drektighet, fødsel og valpene hun fikk 17. februar 2008.




NIENDE UKE (19.04.08)

ÅTTENDE UKE (12.04.08)

SJUENDE UKE (05.04.08)

SJETTE UKE (29.03.08)

FEMTE UKE (22.03.08)

FJERDE UKE (15.03.08)

VALPENES TREDJE LEVEUKE (08.03.08)

HER KAN MAN LESE OM VALPENES ANDRE LEVEUKE (02.03.08)

KLIKK HER FOR Å LESE DAGBOKA OM VALPENES FØRSTE LEVEUKE (23.02.08)




DREKTIGHET OG FØDSEL

18. februar

Etter en lang dag med tøff oppblokking for Mina, ble den første valpen født klokka 22.40 i går. Det var ikke vanskelig å se at Mina gjennomgikk noe som tok på kreftene, men som den erfarne og flinke jenta hun er, taklet hun alt på beste måte. Vi er igjen veldig imponert over henne. Det er ikke få ganger hun har gitt oss gode og flotte opplevelser :-) Underveis i fødselen serverte matfar henne både silt havresuppe og kyllingkraft, noe hun drakk med stor appetitt. Hun virket kjempesulten, for de siste dagene før fødselen hadde hun lite plass til mat. I tillegg gikk en hel del morkaker ned på høykant. Så langt har hun ikke hatt noe magebesvær på grunn av det, og det håper vi varer.

Fødselen starta altså klokka 22.40. Den siste valpen, ei tispe, kom klokka 01.55. Den ellevte, som dyrlegen mente hun så på røntgenbildet, "dukket aldri opp"! Jeg satt og ventet på den til kokka halv åtte i dag tidlig, men Mina signaliserte at hun var ferdig og ikke kjente jeg flere heller. Så det var nok en aldri så liten tellefeil her...

Når jeg får sovet litt (har våket i 26 timer) og igjen har kommet meg til hektene, skal jeg legge inn en fullstendig oversikt over hva de forskjellige veide og også fortelle hvem som er hvem. Vi merker dem nemlig med litt giftfri maling for å skille dem fra hvearandre, for det kan jo være greit i en så stor flokk.

Alle ti valpene virker friske og sultne. Det var ingen dødfødte valper, og vi krysser fingrene for at alle de ti på valperommet får vokse opp. Den første uka kan være kritisk i en valps liv. Man kan aldri ta for gitt at alle skal klare seg. Mitt inntrykk av våre ti i dag er at alle suger godt, alle spiser hele tida, tisse- og bæsjefunksjonen er på plass, de kravler rundt, de lager lyder og de har de "gode" rykningene i kroppen som en sunn valp skal ha. De er jevne og fine i størrelse og vanskelig å se forskjell på. Men det er én vi helt klart greier å skille fra de andre. Det en kraftkar av en hannhund som har brøytet seg vei ved spenene fra første stund. Han minner veldig om en vi kjenner godt, og det er selvsagt Kåres halvbror Bjarne :-)

Tusen, tusen takk for alle koselige meldinger i gjesteboka, på mail og SMS. Det er SÅ fint å få slike hilsninger fra dere alle, så det setter vi uendelig stor pris på. Spesielt er det herlig med hilsninger fra mange av Mina-barna rundt omkring. Skjønne vesener er de, alle som en :-) Når jeg har fått summet meg litt, skal jeg få skrevet tilbake til dere. 

Her er noen bilder av alle valpene og Mina. De er tatt i dag. Har forsøkt å bruke blitzen på en annen måte enn før , derfor har valpene brunskjær. Men de ER sorte, altså...

Stolt, men sliten mamma Mina og hennes små.

17. februar

63 dager siden første paring

Klokka 22.59

Endelig kom første valpen! Ei stor og nydelig tispe på 500 gram! Kvikk som bare juling og sååå sulten! Nå blir vi ved valpekassa til alt er over. Gjetter det kan ta litt tid enda :-)

Klokka 21.05

Her er det venting og venting enda. Oppblokkingen tar tid denne gangen, men jeg må stadig minne meg selv på at det hos enkelte tisper kan vare i mer enn 24 timer. Tålmodighet er ikke min sterkeste side, dessverre :-) Mesteparten av dagen har vi vært på valperommet, på stua og ca. 450 ganger
ute :-) Heldigvis har min bedre halvdel hatt fri i dag slik at det i alle fall kom middag på bordet. Uten han hadde det nok blitt lite næring på oss tobeinte.

Mina er i fin form, men er kvalm. Det er ikke vanskelig å se at å føde valper KAN være en slitsom jobb, det også. Hun er tålmodig som få og har bare ett eneste ønske: Det er at en av oss er sammen med henne, hele tida. Og det er vi. I kveld har hun fått massasje og jeg kjente hvor steinhard magen hennes er nå. Den buler ut på sidene :-) De små inni magen sparker hardt! Gleder meg veldig til å se hvem de er. Nå MÅ de komme snart, ellers..!!!!! Blir det fødsel i natt skal jeg for første gang i mitt 53-årige liv oppleve å ha vært våken et helt døgn sammenhengende! Det kan bli noe det...


Klokka 09. 00

Endelig er noe på gang :-) Etter ei rolig natt, har Minas temperatur begynt å synke. Da jeg stod opp klokka 05 00 (!!!!), merket jeg at hun peste ganske mye og ville ut. Etter å ha luftet seg, hadde hun en klar plan: hun ville inn i en av hulene sine. Men jeg greide å få henne lokket med meg inn, heldigvis. Hun har vraket frokosten og har kastet opp to ganger, noe som er typisk for henne når oppblokkingen begynner. Nå planlegger hun fødsel inne i ett av burene som står på hunderommet :-) Det var noe hun fant ut kunne passe i går kveld, men den saken får hun ikke bestemme alene! Nå skal vi se tida an og vente på at fødselen skal skje. Tidligere har hun brukt få timer fra temperaturen har falt til fødselen har vært i gang, men ingen fødsler er like, så jeg tør ikke å spå om valpene blir født i dag eller i morgen. Jeg håper det blir i dag, for nattevåk er som kjent noe av det verste jeg kan tenke meg :-)

Mina er i fin form. Hun greier å slappe av og sove litt mellom rundene med pesing og lufteturer. Turene foregår nå i bånd. Noe annet er uaktuelt da hun er veldig opptatt av å komme seg inn i hulene sine. Gårdsplassen er helt dekket av is i dag etter et voldsomt regnskyll i går kveld og i natt. Ikke enkelt for verken de tobeinte eller Mina å stabbe seg fram nå, nei...

Flere oppdateringer kommer etter hvert som det er noe nytt å fortelle.


15. februar

61 dager

Dagene går, og finnes det egentlig noe verre enn å vente på valper som ikke har tenkt seg ut enda? 61 dager i dag siden første paring. Vanligvis føder Mina på denne dagen, men i og med at første paring skjedde nokså tidlig i løpetida, tror vi befruktningen skjedde ved en senere paring. Så det kan drøye noen dager enda før det blir fødsel. I ventetida er det kanskje ikke så dumt å lese boka jeg fikk i julegave av Mari? Tror ikke den er valgt ut fra innhold, men tittelen derimot...


... sier vel det meste...



Boka anbefales til alle som har små barn :-)


Temperaturen til Mina går opp og ned. 38 i dag tidlig, 37.6 i formiddag. Vanligvis måler jeg ikke mer enn morgen og kveld, men nå som jeg begynner å bli utålmodig, blir det flere målinger ;-) Får følge godt med henne nå framover. Da er det godt å ha fridag + en hel uke vinterferie som starter i morgen.

Mina sover mye nå. Hun synes det er slitsomt med de voksne hundene rundt seg, men det er en hund hun gjerne vil ha sammen med seg. Det er Isak! Han forguder Mina og synes ikke det går fort nok å komme inn når han kommer på besøk. Han spurter opp trappa og klorer på døra, den lille skjønne.


Var det noen som snakket om pæreform????
Mina har innført en ny liggemåte der hun strekker ut den ene bakfoten.  Å gå i trapper er også vanskelig, for magen kommer bort i trinnene...



Fantastisk å rulle seg i snøen...



- Skal du fotografere igjen?????



Minas hule nummer 3 er under stabburet. Det er den hun bruker mest tid på nå. Utrolig hvor mye hun graver ute i dag. Når jeg henter henne inn, ser hun på meg med DET stupide blikket, og ekstra rar ser hun selvsagt ut når hele fjeset er dekket av sand. Ja, ja... Godt hun har noe å finne på i ventetida.



12. februar

58 dager.

Så er valperommet klart. Kassa er skrubbet og montert, og Mina og jeg flytta inn på søndag kveld. Vi har altså tilbrakt to netter der, og det har vært to netter med heller lite søvn på den tobeinte. Ikke fordi det skjer noe spesielt, men fordi Mina har ligget oppå meg 80 % av natta. Den tunge damen veier nå 37,5 kg, så jeg kjenner det i beina om morgenen, for å si det slik ;-) Hun har ikke sovet i valpekassa enda, men det skyldes nok at myke madrasser og dyner frister mer som underlag enn teppene i valpekassa. Det er vanskelig for Mina å finne en bekvem liggestilling nå. Magen er i veien. Hun stønner høyt når hun legger seg ned, og når hun først har funnet en stilling og skal sove, ja, da begynner valpene å sparke så iherdig at hun bli vekket. Ikke lett å være hund og høygravid.

De siste dagene har jeg begynt å måle temperaturen på Mina. Den har vært over 38 grader bare én gang, og det var i går kveld. Ellers har den vært stabil rundt 37.8 og 37.9. I dag tidlig var den 37.6. Regner med at dette kommer til å være vanlig framover mot fødselen, for slik kan den hoppe opp og ned noen dager, for så å synke til nærmere 36 når oppblokkingen starter. Matlysta er på topp når det gjelder pannekaker, wienerschnitzel, karbonader, brød, Frolic og hundekjeks. Tørrfór er æsj og fy nå. Om vi setter det fram, snur hun seg vekk. En fisefin og bortskjemt dame er det vi har i hus nå, men det har vi sett før de siste dagene av drektigheten. Hun trenger næring og derfor får hun velge mat på øverste hylle. Men det skal ikke bli en vane når valpene er født. Da må hun pent nøye seg med valpefóret, ja...


Grus og sand på nesa avslører at Mina i dag også har et graveprosjekt på gang :-)


9. februar

55 dager siden første paring i dag. Og ettersom vi har spekulert så fælt på om Kåre og Mina har truffet blink, tok vi i dag en tur til Anne Mette på Trondheim Dyrhospital for å få beviset, svart på hvitt :-) Det betyr altså at vi tok røntgen av magen til den tykke damen Mina. Og du verden, der var det liv! Hun har et stort kull i magen, og det er minimum elleve stykker :-) Det var "en skog" av ryggrader overalt, så det var slettes ikke helt enkelt å se hvem som var hvem :-). Men Anne Mette telte tre ganger og kom hver gang til elleve, så da får en ny fintelling i dagslys i morgen vise om det er enda flere småflatter som ligger og venter på å bli født. Vi fikk nemlig røntgenbildet med oss hjem slik at vi kunne studere det i ro og mak , og jeg gjetter på at så snart dagslyset er bra i morgen, da skal det studeres fra alle vinkler.

Vi har hatt en lang dag i Trondheim i dag. Alle seks hundene var med oss, og det var nok mye å oppleve for flere av dem. Ikke minst for lille Isak, som har vært både her og der. Flere timer ble brukt på IKEA sammen med Ida og Halvor, og der ble det handlet flere flotte ting til deres nye leilighet. En liten og nett kommode fikk vi også kjøpt til vårt etterlengtede barnebarn som kommer i mars :-) De som derimot ikke fikk noe fra IKEA i dag, var hundene :-( Ikke en eneste sko!!! Det får bli en annen gang...

Nå er det lørdag kveld, Grand Prix på TV, fyr i ovnen og tid for å slappe av. Mina har begynt å bli kresen til tørrforet, så hun har nettop lagt inn en salig miks av pannekaker, boksmat for drektige, pølser og valpefór. Regner ikke med å se så mye mer til henne i kveld, for hun er kjempesliten etter den lange byturen. I morges var hun med på fellesturen sammen med de andre hundene og da imponerte hun med å slå over i galopp opptil flere ganger. Så hun har hatt en innholdsrik dag på alle måter...


8. februar



Dette må man kunne kalle et bra resultat av en fremragende gravejobb! Dette er den ene hula der Mina ønsker å få sine valper...



og her er den andre :-) Formiddagen i dag har gått med til hardt kroppsarbeid, når hun har hatt sjansen da...


Etterpå blir man veeeldig trøtt, og da inntar man sofaen.
Lille Isak dagbarn synes nok Mina har mye rart på gang.


Sove, sove, sove...
Det er deilig å strekke ut kroppen, og dette er yndlingsplassen for tida. Her kan hun kontrollere at matmora ikke forsvinner ut. Mina er som en skygge av meg for tida, noe som er typisk for henne på slutten av drektigheten.



Mina sover - Isak spekulerer...

I formiddag fikk Mina ormekur. Banminth pasta er ikke det beste hun vet, men når man blander det inn i godsaker, går det meste ned på høykant. Hun er forresten mer sulten nå enn hun har vært under tidligere svangerskap. Hun kan til og med spise masse Hill's valpefór uten tilsetning, og det er vi ikke helt vant til på slutten, nei. Lurer litt på hva det betyr. Kanskje hun har få valper og dermed mer plass til mat? Eller har hun mange som krever masse næring? Vi får bare smøre oss med tålmodighet så får vi nok se...



6. februar


7,5 uker siden første paring...


...og Mina er like blid :-)

En ny milepæl er nådd. Nå kan man ikke bare kjenne at valpene sparker, man ser det også. Når den drektige damen ligger og sover, ser man tydelige bevegelser over hele magen. Hun merker det godt selv også og det hender at hun skifter stilling når de små bokser og sparker. Så alt er i rute!

Jeg kom over noen fantastiske sider på internett i dag. Den som surfer, finner... National Geographic har laget en serie som heter  In the womb: Animals. De har brukt et helt spesielt fotoutstyr (ultralyd?) og har tatt bilder av livet i magen til en drektig golden retriever, en elefant og en delfin (tror jeg det var).
Utrolig fascinerende, må jeg si. På bildene under her ser man en goldenvalp som snart er klar til å bli født. Bildene er tatt ca. 60 dager ut i drektigheten og som man kan se, det er ikke mye som gjenstår for at man skal kunne se at det er en ordentlig ferdig valp. Mina er nå 52 dager på vei så hennes valper er nok ikke fullt så ferdige. Likevel, man regner det som ganske naturlig at valper fødes på 57. dagen. Goldenkullet vi hadde i 2005 ble født på 59. dagen, og alt forløp helt fint. Vi håper imidlertid at Mina kniper igjen mange dager enda. Det er tross alt best når valper blir født etter en fullgått drektighet...







3. februar


Mina poserer - nå også som pin-up modell.

En iskald dag er snart over. Turen i formiddag ble ikke så lang, men når februarsola skinner fra nesten skyfri himmel, er det ikke lov å sitte inne. Mina var nokså sprek på turen i dag, men som man kan se - hun har et nokså digert ekstra-lass å dra på når hun forserer motbakker og unnabakker. Så om hun starter friskt, dabber tempoet gradvis underveis...

I dag har jeg for første gang sett at Mina har fått melk i juret. Ganske tidlig, må jeg si, men det er normalt for henne. Dermed har vi fått en kraftig påminnelse om at vi snart må leite fram alt vi trenger til valperommet. Valpekassen står fortsatt umontert, og avisene ligger både her og der. Men nok aviser har vi i hvertfall. Har samlet siden planleggingen av Viljas kull startet, og det begynner å bli leeenge siden nå. I løpet av uke sju skal alle de firbeinte få seg en ormekur, for det er det viktig å gjøre siste uka før fødselen. Ellers må jeg få kjøpt inn litt valpemelk . Det kan det jo bli bruk for, men jeg håper selvsagt at Mina denne gangen også greier å fóre sine små helt uten innblanding fra oss.


Her sitter foreldreparet og ser fram mot spennende tider.
Det kan man jo i alle fall håpe at de gjør... :-)


2. februar

Det har vært en travel dag i dag med mye uteliv og klipping av hundene. Noen trengte litt finstuss bare for å se penere ut, mens Mina trengte frisering for å være klar for  fødselen :-) Slike ting som klipping og litt lydighetstrening gjør hundene slitne og spesielt ei som går med en kjempestor mage. Så nå har hun flatet helt ut, og jeg må si at nå merker man veldig på henne at det bare er ca. to uker igjen. Ingenting foregår med stor fart, men da klippebordet kom fram, bød det ikke på noen problemer for Mina å hoppe opp. Nå har jo ikke jeg sånn ordentlig klippebord som står på høye bein, da. Slike flotte ting har vi ikke investert i enda ;-) Neida, vi bruker det vi har. Det gjør samme nytten med et allbruks-salongbord...Uansett, pene og nyfriserte ble de, alle unntatt Kåre. Han stod sist i køen og måtte nøye seg med en real børsting. Han får jeg fikse en annen gang...

Dagen startet friskt i dag med at vi fikk ei Jämthund-tispe på besøk. Uinvitert, altså :-) Den søte damen forsøkte på alle mulige måter å komme helt inn på tomta vår og etter at vi hadde tatt inn Kåre og Mina, som var ute alene da, hoppet hun elegant over gjerdet :-) Hva gjør man da? Nå er jo ikke Meråker verdens største plass, men likevel har vi ikke 100 % oversikt over hvem som eier hvilke hunder. Så Knut tok kontakt med en som virkelig har greie på det, og han kom for å ta gjesten vår i øyensyn. Hun hadde øretatovering, men ikke noe merke på halsbåndet. Det var ei veldig god og snill jente som sikkert var kjempefortvila over å ha mistet eieren sin. Så det var stor glede for alle impliserte da hundens eier plutselig dukket opp. Han var på leiting i bil, for det viste seg at tispen hadde stukket av mens de var på gaupejakt. Han regnet nok med at hun kunne ha oppsøkt et sted der det ofte er hunder ute.

Jeg tror Jämthund-tispa hadde løpetid og at det var derfor hun så intenst ønsket å komme inn til våre hunder. Denne konklusjonen er Bjarne og Kåre helt enige i, for etter at hun dro, har de vært alldeles på styr :-(((
Kåre, som jo har fått smaken på hundeverdenens "svake kjønn" , var nok i syvende himmel fordi damene nå også kommer svevende over gjerdet for å treffe nettopp han, og det helt uten å ha blitt invitert! Jeg tror han enda ikke har kommet over at hun nå er borte, så nå går han rundt på tomta, klar til innsats og med nesen i sky...


30. januar

Ca. 2 1/2 uke igjen...


45 dager etter første paring og Mina er alt annet en elegant for tida.
Formen er fin og matlysta er stor. Hun vil helst spise hele tida, men selvsagt får hun ikke lov til det ;-) Tre måltider med valpefór per dag får være nok :-)

Nå teller jeg dager til det går an å kjenne valpespark. Regner med at de kan skje om 5-6 dager, hvis jeg er heldig. Det kan noen ganger være vanskelig å kjenne noe så tidlig, men vi håper, vi håper...

Valpene i Minas mage er ca. 10 cm nå. Som man kan se av bildet, er hele buken godt fylt opp, og jeg regner med at det om ikke alt for lenge begynner å bli stadig mindre plass til store måltider. Da fórer vi heller flere ganger per dag, men da med små porsjoner. Det begynner nok å merkes for Mina at hun har noe ekstra å drasse på. Likevel er hun forholdsvis kjapp på fellesturene enda, og det er et godt tegn. Tror nok kondisjonen hennes er bra etter mye mosjon både før og under drektigheten. Dermed skulle hun være godt rustet til å takle fødselen. Hun er jo en svært ukomplisert tispe når det gjelder fødsel, og jeg håper virkelig at alt forløper like enkelt denne gangen som de to andre gangene hun har fått valper. Jeg har jo skrevet at valpene forventes født ca. 20. februar. Det er imidlertid 17. februar som er nøyaktig ni uker etter første paring, men vi får nå vente og se om alt klaffet allerede da, eller om det skjedde senere. Sist fødte hun to dager før datoen jeg hadde satt, så dette skal bli spennende å finne ut av.


Drektige tisper får ofte et annet uttrykk enn de har til vanlig, og på dette bildet synes jeg man ser det tydelig på Mina. Ikke så lite dratt i maska, nei :-) Hun ser ut som om hun er full av medlidenhet med seg selv der hun sitter med restene av gammelt gress i munnen. Dette bildet ble tatt i dag da hun og Isak var på en liten utflukt sammen. Hun passer perfekt som turkompis for han, for det er ikke mye herjing og vill atferd på henne nå, nei. Prøvde å få foreviget de to sammen, men en 4 1/2 måneders gutt har "for mye spring i beina" til å være fotomodell for "bestemora" :-) Slik skal det være, så jeg får satse på å ha med meg en medhjelper eller to neste gang...


27. januar

6 uker siden første paring.


Kåre og Mina - 27.01.08

Tur i djupsnøen er en bra kondistest for både to- og firbeinte. Holder man på med slikt ofte, slik Kåre gjør, blir man både slank og spenstig. Han er nok i tynneste laget nå, men det gjør ingen verdens ting. Det retter nok på seg etter hvert, vil jeg tro. Om kroppen er full av pels, blir man seende slik ut som Kåre og Mina gjør på bildene. Ser ut som om hundefrisøren har ligget på latsida både når det gjelder klipping av poter og ører ;-) Får ta det i morgen slik at det ikke samler seg så mange snøklumper neste gang vi skal trimme og slik at de blivende foreldrene ser mer presentable ut når de skal ut i cyberspace.


Vi har hatt veldig koselig besøk av valpekjøpere i dag :-) Mina og Kåre var i syvende himmel og fikk ikke nok av all oppmerksomheten de fikk. - Er man menneskekjær, så er man det, tenkte de nok begge to og formelig la seg i fangene til gjestene. Like greit å vise blivende flateiere hva de går til, tenker nå jeg... :-)



I går fikk vi noen alldeles herlig bilder av Minas datter Mina (ja, hun heter faktisk det!)
Her sitter hun stolt ved siden av sin gode lille "menneskevenninne". Lille-Mina, som vi kaller henne, er så herlig på alle måter. Hun er en fin miks mellom sin mamma og pappa Prana, og det er ordentlig stas at hun akkurat nå er på ferie i Trondheim. Det betyr at vi helt sikkert får truffet henne med jevne mellomrom, noe vi setter veldig pris på.


25. januar



Mina - 25. januar 2008 - 40 dager siden første paring...

Det har vært en rolig dag i dag. Lite har skjedd, bortsett fra at jeg har fotografert Mina sammen med Isak og Zera. Det glimtet til med sol, noe som er sjelden kost om dagen. Mina er en naturlig modell som er fenomenal til å gjøre det fotografen ønsker. Får hun beskjed om å sitte, ja, da blir hun sittende til matmora er ferdig med å knipse. Oh hun går gjerne mot de faste poseringsplassene stabburstrappa og hagebordet av seg selv, for der har hun blitt foreviget noen ganger. Hagebordet dropper vi nå om dagen. Mina er tung i kroppen, og jeg tror hun synes det er lite interessant å bevege sitt store legeme oppå det vaklevorne bordet. Så det slipper hun...

Etter fotoseansen har Mina sovet mye. 


Her slapper hun av på stua med Zera ved sin side :-)
Siden jeg startet målingen av henne, har hun vokst 12 cm!


Dette bildet av Mina ble tatt da hun var drektig sist (i 2006).
På bildet er hun vel seks uker på vei.

Bildene av Mina, Isak og Zera har jeg lagt på en egen side.
De som måtte ha lyst til å se på dem, kan klikke her.



23. januar

I natt hadde vi vinterens kaldeste natt. - 14 da vi gikk og la oss, men i løpet av dagen steg temperaturen med mer enn 15 grader! Kalde dager betyr at ingen av de firbeinte kan være med på jobb. Så i dag, på min fridag, har de campert hjemme sammen med meg :-) De har gjort sitt beste for å hjelpe til med husarbeid. Å ha 16 hundeføtter diltende etter seg når huset skal ryddes og fikses, er en prøvelse, hver gang. Ikke rart Mina er sliten i kveld. Hun sover som en stein, som man kan se på bildet. Dessverre har hun måttet ty til det nest beste, for sofaen er opptatt. Vanligvis breier hun seg ut i den, og har hun først funnet yndlingsplassen sin, må andre firbeinte "søke" om å få lov til å dele med henne. Lissie, som ikke er av de største her i verden, finner seg gjerne et lite hjørne der hun kan slenge seg ned. Hun bruker armlenet til pute og da greier hun seg med liten plass. Gutta, som er av et noe større slag, frekventerer sofaen når damene har valgt andre soveplasser. I vår flokk er det et meget sterkt kvinneregime, må vite...



Mina har vokst masse denne uka. Det er enda 3 1/2 uke igjen til valpene kommer, så jeg er glad på hennes vegne at det er vinter og ikke sommer. Sist hun fikk valper hadde vi en meget varm sommer. Jeg husker godt hvordan hun sleit den siste tida og noen ganger valgte hun å legge seg i bagasjerommet på bilen om døra stod åpen. Nå, derimot, kan hun virkelig kose seg ute. Kveldsrundene hennes er lange, og det hender vi må ut og se etter henne nå og da. Da finner vi henne gjerne nede ved den største hundegården, opptatt med forskjellige ting. Mistenker henne for å nyte etterlatenskaper hun finner, på flatters vis. Æsj!!!!

For noen dager siden bestilte jeg valpetepper og matskåler til de små. Oppdaget senere at IKEA har små tepper til en mye billigere penge og de kan, utrolig nok, vaskes på 95 grader! Men men... Vi er så fornøyde med teppene som Dogwise leverer, så da får vi heller betale litt ekstra.  Valpekassen må vel også vaskes og monteres om ikke altfor lenge. Synes det er en hel evighet siden den sist var i bruk, men det er faktisk bare 1 1/2 år siden. Gleder meg enormt til dette! Og timingen er perfekt! Vinterferien starter like før fødselen, så bedre kan det ikke bli. Og når den ferien er ferdig, er det kort tid til påske!



Den siste tida har jeg omsider brukt tid på å skrive ut bilder av hundene, og jeg har også fått rammet dem inn. Så langt er 12-14 bilder hengt opp og flere kommer etterhvert. Det tar tid å velge dem jeg liker best, for jeg tror samlingen vår inneholder flere titusen talls bilder av hunder i alle aldre. Skulle så gjerne ha hatt en skriver som printer i A3-format, men det er høyt opp og langt fram. Inntil videre får vi nøye oss med de som nå pryder veggen(e) i stua.
Her er et lite utvalg...





20. januar



Det kom et bilde i dag av Minas sønn Che, som er nokså nøyaktig 1 1/2 år (om 6 dager).
Følgende tekst fulgte med bildet :

- I går kveld ble det sent, og da er det godt å bare coole ned mellom sofaputene dagen derpå, særlig når det ser ut som en har vært på storfest.

18. januar


En flott vinterdag med sol gjorde at det endelig var fine forhold for fotografering i dag.
Her poserer Mina - nesten fem uker drektig. Og magen har vokst; det er ikke vanskelig å se...


Portrett av den blivende mor - med snø på snuten.
Deilig for både to- og firbeinte å være ute i dag.



"Søster" Lissie er en dreven gresspiser og foretrekker å grave i jorda framfor å posere for fotografen. Utrolig hvor godt vegetarkost smaker!



Her, derimot, greier begge å sitte pent i januarsola...
Mina til venstre - Lissie til høyre.
Gutta i huset var med matfar på jobb og fikk ikke være med på fotoseansen.

17. januar 2008



Dette bildet ble tatt i 2006 da Mina var nøyaktig like mange uker på vei som hun er nå. I og med at jeg ikke har fått tatt noe nytt bilde av henne i dag, velger jeg å legge inn dette. Hun er smalere på dette bildet enn hun er nå. Nysgjerrig som jeg er, har jeg begynt å måle henne rundt magen. Og ja, hun vokser og vokser. Valpefóret går ned på høy kant, spesielt om måltidene også inneholder noen av hennes livretter. Hun blir nok litt skjemt bort for tida. Når vi gjør i stand mat, danser alle hundene i huset rundt Minas matskål; den dufter best. De håper og tror at nettopp DEN matskåla skal bli deres. De skjønner nok ikke stort av at enkelte skal særbehandles...

Takk til dere som har sendt meg mailadresser og telefonnummer på nytt! Nå har jeg skrevet ut lista over interesserte valpekjøpere + sendt den til min mail på jobb, så nå skal  det mye til for at jeg skal miste dem igjen.

Mina har fått en ny (u)vane om dagene. Vanligvis ligger hun og sover seg gjennom kveldene, men når klokka passerer 21 00, setter hun seg ned ved siden av meg og trygler om å bli klødd. Reagerer jeg ikke med en gang på hennes bedende blikk, legger hun seg oppi fanget mitt. Slik kan hun holde det gående i lang tid, vel å merke om ikke en av de andre kommer for å få samme behandling. Drektige tisper er jo mer kjælen enn de har vært tidligere, men det får være grenser for nærhetsbehov! Kan ikke huske at hun har vært slik under tidligere drektigheter, så hva dette betyr er ikke så godt å vite...

13. januar 2008

4 uker i dag siden første paring. Nå strutter Minas spener, og de har fått en fin rosa farge. Matlysten er fortsatt ikke helt på topp, om ikke hun tilbys delikatesser, da. Hun er enkel i kosteveien, den dama. Brød er favorittmat nummer én, og hun kunne nok ha levd på bare det om hun hadde bestemt. Men det ville nok ha blitt litt ensidig i lengden å proppe seg full av karbohydrater og ingenting annet. Så det står andre ting på menyen også, men nå håper jeg hun snart igjen begynner å foretrekke valpefóret vi har startet med.

Vi har vært på en lang tur i dag i nysnøen med hele gjengen. Herlig å base, synes Mina. Og kjempeinteressant å leite etter gammelt silofór som ligger utenfor
rundballene :-(  Hun simpelthen elsker å gnafle i seg det, men får ikke lov. Så i dag ble det å passe på henne som en smed, for jeg innbiller meg at slikt råttent gress ikke akkurat er det beste for henne.

Snø er deilig, synes Mina.


Snusing etter spor i skogen var også interessant, og på neste bildet er det de blivende foreldrene som er ute på et raid. Kåre markerer for alle andre som måtte være i tvil:
  - Her har jeg vært, bare så dere vet det...

Far Kåre er forresten utrolig sprek for tida. Han løper fort og dekker store områder på "no time". Området vi går tur på, er like ved siden av elva som renner gjennom bygda. I og med at den aldri fryser helt igjen, er det en blanding av is og åpne hull hele veien. Jeg er litt skeptisk til at hundene skal u tpå elva, for man vet jo aldri om de på en enkel måte greier å komme seg opp om de faller nedi hullene. I dag var det Kåre vi måtte passe mest på når det gjaldt elva. Glad i vann som han er, kunne han nok gjerne ha tenkt seg en badetur. Det gikk bra, heldigvis, og han skjønte nok etter hvert at han skulle holde seg der vi ville. Opplevde forresten for mange år siden at to av våre flatter falt nedi et hull på et vann der isen ikke var trygg. De rakk å komme seg utpå før jeg oppfattet det og det kunne ha gått riktig galt om ikke min bedre halvdel hadde greid å knuse isen fram til hullet hundene stod fast i. De kom seg nemlig ikke opp på egenhånd, men ble altså berget av husets matfar. En skremmende opplevelse jeg aldri kommer til å glemme...Bildet under viser far Kåre på vei inn i skogen for å sjekke om det finnes noen interessante spor av rådyr eller elg.

Og her er et bilde som viser at han har begynt å trene på sin nye rolle som oppdrager.



Isak og Kåre - 13. januar 2008

11. januar 2008

Gunn Andreassen og Knut Johansen

Rønningen, 7530 Meråker

tlf. 74 81 09 18 mob. 922 98 035

e-post: gunn@arminzera.no