Flatcoated og golden retrievere på Rønningen

meny4.html

Hovedside 
 

Om oss


Våre hunder

Kull 

Valpedagbøker

Tips og informasjon

Klipping


Gjestebok

 


 

MINAS DAGBOK

1. januar: Dagen i dag har vært spennende! Minas temperatur har hoppet opp og ned. 37,3 i morges, ca 38 midt på dagen, og 37.3 i kveld. Når den kommer under 37, vet vi at noe skal skje. Alt står klart på valperommet, som forresten likevel ikke ble i andre etasje, men på soverommet vårt nede. Der sover Mina og jeg, og sist natt, selveste nyttårsnatta, sov den tunge skrotten oppå meg! Jeg kan ikke akkurat skryte av å ha vært uthvilt denne første dagen i det nye året....Men det kommer vel bedre tider.

På lufteturene har Mina i dag begynt å grave og lete etter skjul under stabburet og verandaen. Denne atferden tyder på at noe er på gang, men når det skjer, det lurer vi her hjemme virkelig på. Utblokkingsfasen, som på en måte er selve starten på fødselen, gjør de fleste tisper ganske pesete og urolig inne. Det merker vi ikke noe til enda. Så vi får smøre oss med tålmodighet og kanskje gå i møte ei natt i stor spenning.

Her er et bilde tatt på nyttårsaften. Det er godt å ha sofaen for seg selv.....

mina

 

   29. desember:  59 dager i dag. Ikke så mye nytt å fortelle, men i  ettermiddag viste temperaturmåleren 37,6, og det er det laveste vi har sett siden vi startet med målingene for noen dager siden (føler meg nesten som en meteorolog her jeg sitter og skriver...). Kveldens måltid bestod av kokt høns. Det gikk ned på høykant! Nå gir vi flere små måltider, for det er liten plass til mat, merker vi. Mange lufteturer blir det også..... Mina sover godt i valpekassa si om nettene. Det er vi kjempeglade for! 

   26. desember (2. juledag): Det er livlig sparking i Minas mage. Den runde damen synes at turer i djupsnøen er noe besværlig, så luftinga foregår i et meget bedagelig tempo. Matlysten er ikke hele tida den beste; det er mulig de ekstra godbitene har fått henne til å bli kresen i matveien. Eller så er dette et tegn på at fødselen ikke er så veldig mange dager unna. Normal drektighetstid for hunder kan jo variere en del. Noen valper kommer allerede etter 58 dager, men det får vi håpe våre valper ikke gjør. De trenger nok noen dager til. I dag er det 56 dager siden første parring. 

Buken henger nå mer enn før. Startet i går med å måle Minas temperatur, og på målingene har det svingt mellom 37,9 til 38,1 grader. Ganske normalt for ei drektig tispe på slutten. Når temperaturen faller under 37 grader betyr det at en fødsel kan finne sted i løpet av 1 døgn. Like før fødselen skal den igjen stige til rundt 38, så vi har nok å følge med på....

I går prøvde Mina valpekassa. Sist natt sov hun i den, og det lover jo godt. Hun ser ut til å trives godt oppi kassa, og det komiske er at Kåre også gjerne vil dit! Tross valpegrinder foran greide han i går å komme seg oppi. Typisk Kåre, hundeverdenens Houdini (utbryterkongen)......

 

Her er et bilde av Mina tatt julaften.

 

   Lille juleaften:  Det er hardt å være drektig tispe når 

juleforberedelsene setter inn for fullt. Lite ro, mange sterke dufter og travle mennesker. Mina har nok vært litt sliten de siste dagene, men i dag er hun igjen kvikk og opplagt. Hadde en fin liten morgentur i dag. Det var positivt selv om tempoet ikke var helt som før:-)) Når kvelden kommer, senker julefreden seg og da blir det enklere å forholde seg til hva menneskene skal gjøre eller ikke gjøre...Julestri med julebakst og matlaging kan også være helt topp for Mina. Det vanker noen ekstra smaksprøver nå og da, og med den hungeren hun har, sier hun aldri nei takk! Regner forøvrig med at matlysten demper seg noe fram mot valpingen.

Den nye valpesenga er forresten helt nydelig. Vi har vært så heldige å få assistanse av formingslæreren på skolen, og han kan virkelig sine ting. Vi må vel begynne tilvenningen til den i løpet av romjula. Da flytter jeg og Mina inn på det rommet der valpene skal bli født; det er best slik. Valperommet blir på ett av rommene i andre etasje hos oss der vi har kontoret. Da kan jeg eller Knut sitte og jobbe og samtidig ha full kontroll. Jeg sover forøvrig sammen med tispa og valpene den første tida. Det er så koselig!

Her er et bilde av Mina tatt 22.12. - 7 1/2 uke ut i drektigheta!

 

 

   19. desember: Nå er det ca 2 uker igjen til Mina får sine valper. Vi kan kjenne mye liv i magen hennes nå, og jeg tror hun selv føler magen begynner å bli tung å bære. Matlysten er veldig god, men vi må passe på at hun ikke legger for mye på seg nå de siste to ukene. Kosten skal være næringsrik og hun skal selvfølgelig spise oftere enn før. Det er nok ikke lenger så god plass til store måltider, så flere små bli nå mer og mer vanlig. 

Mina liker seg nå best på tur uten de andre hundene i huset. To flatter på ett år har stor fart og finner på mye rart når de er ute. Dette synes ikke Mina er like artig nå som før! 

Vi har forresten endelig fått masse nysnø etter mange uker med regn og holkeføre. Skikkelig julestemning ute! Og godt for husmora er det også med snø. Mange skitne hundelabber gjør at vasketua og støvsugeren blir flittig brukt, men slik det er nå blir det bare en og annen snøklump på golvet når "Åsgårdsreien" kommer inn:-)

 

   16. desember: I dag har Mina vært hos dyrlegen. Det anbefales at drektige tisper får en vaksine mot parvovirus mot slutten av drektigheta for å beskytte valpene mest mulig. Parvovirus kan jo være en skummel sykdom for små valper, men har valpemora fulgt vaksinasjonsprogrammet, er faren for å få det svært liten. For å oppnå full immunitet må vaksinen tas på tispa før 7 ukers drektighet. Søndag er det 7 uker siden Mina ble parret, så dette kommer til å gå bra:-) 7 uker siden, ja, det betyr at det bare er ca 2 uker igjen å vente! Vi gleder oss veldig. I morgen skal vi begynne å lage valpekasse, valpeteppene har kommet i hus, så nå flasker det seg.... Da er det verre med jula! 8 dager igjen til julaften og lite er gjort. Godt at to av døtrene kommer hjem i dag. De skal få nok å gjøre!

I går var Mina og resten av flokken på en times utflukt mens det ennå var dagslys. Sluttet tidlig på jobb i går og benyttet dermed sjansen til å mosjonere hundene mens jeg ennå kunne se dem. Svarte hunder i mørket er som kjent ikke så lett å få øye på :-) Mina var sprek som en fole til å begynne med, men mot slutten tuslet hun mest rundt beina mine. Det så nesten ut som om hun lurte på hvorfor hun ikke hadde samme tempo som før. Hva har dere gjort mot meg? lyste det av øynene hennes...Da hun kom inn på stua, var hun snar til å finne sofakroken. Hun er dryg nå, og jeg lurer på hvordan de neste to ukene skal bli. Regner med noe roligere dager på Mina framover.

 

  12. desember: Det var stor gjensynsglede her hjemme i dag. Ida og jeg har vært i Oslo i helga på besøk hos Siri og Mari Stine, og vi har bl a trålet Oslos gater på jakt  etter julegaver. Litt av en jobb i det verste julerushet! Men trivelig også.... De svarte firbeinte tok imot meg på hjerteligste måte da jeg kom,

 og Mina gjorde  som hun pleier å gjøre når hun er ekstra glad: Hun la ett bein på hver av  skuldrene mine og ga meg et skikkelig vått "flatsuss" midt på munnen. Det smakte godt! Jeg synes Mina har vokst ytterligere siden fredag. Nå er hun skikkelig trinn, og det merkes ekstra godt når hun er ute og løper i snøen (det

 som er igjen av den etter alt regnet..) Nå i kveld har jeg forsøkt å kjenne etter om valpene sparker, og jeg mener jeg kjente noen forsiktige "bobler". Akkurat nå er jo valpene ca 8 cm lang, så når de rører på seg er det mulig å kjenne dem hvis en legger håndflata mot magen. Jeg kommer til å gjøre dette jevnlig, for det er utrolig spennende å få den første "kontakten" med de små livene. 

  7. desember:  I dag var Mina i sitt ess på morgenturen! Selv om hun har begynt å legge seg ut, er formen på topp. Vi startet grytidlig; klokka var 06 30 da hele gjengen ble med på en forfriskende morgentur i flere varmegrader og regn. Ikke mye julestemning her, nei! Med lommelykt i handa på speiding etter de to elgene som har funnet ut at de skal "bo" rundt Rønningen, bar det av gårde. Lommelykta var ikke av den beste sorten, så matmor hadde hjertet i halsen da vi dro. I mørket "er alle katter grå" og jeg syntes jeg så elgene både her og der, men utrolig nok hadde de funnet seg en annen plass å starte dagen på. Men lukten av dem hang nok igjen, for hundene hadde mer enn nok med å følge spor! Mina var så opptatt at hun like godt ble igjen da vi skulle gå inn. Jeg trodde jeg hadde telt 4 hunder da jeg gikk inn døra, men jaggu meg var det bare tre! Det viste seg at hun ikke var så langt unna; bare like bak garasjen. Her koste hun seg med duftene, uforstyrret og uten plageåndene Kåre og Lissie. Det er slik Mina helst vil ha det om dagen - rolig og fredelig og helst oppi en god, myk sofa......

 

....og her er den blivende mor ca. 2 1/2 måned...

 

  I dag, 4. desember, er Mina vel halvveis i drektigheta. Det er ikke vanskelig å se hvilken tilstand hun er i, og det har vi for så vidt sett lenge. Nå har ikke vi all verdens erfaring med drektige tisper, men vi har hatt ett kull på Arja. Det tok mye lengre tid før vi merket at hun skulle ha valper enn med Mina, for Mina endret karakter atter ganske få dager. I noen av bøkene jeg har lest om hunders drektighet har det stått at enkelte viser tegn ganske tidlig mens andre er stort sett upåvirket til langt uti drektigheta. Mina tilhører så avgjort den første kategorien! Hun fikk tidlig forstørra patter, og perioder med morgenkvalme har hun også merket. I tillegg har ble hun fort veldig "voksen";

 ikke så mye med på leken med de andre hundene, men mest opptatt av matmor og matfar. Ute har det hele tida vært full fart, som vanlig. Vi synes det er viktig at hun blir mosjonert som vanlig til hun evt finner ut at hun vil ta det mer med ro. En valpefødsel kan være en kraftanstrengelse og da gjelder det å være i god form! I dag har hun og de andre hundene fått springe løse i snøen på vårt område en times tid, og det har gjort godt. For akkurat nå ligger hun ved beina mine her på kontoret og sover...

Vi har nettopp  begynt å la Mina spise valpefór. Dette skal hun spise resten av drektigheta og mens hun dier valpene. Noen dager putter vi oppi litt ekstra godt: en eggeplomme, kraft fra elgkjøtt, kjøttbiter mm. Pr dags dato er ikke valpefostrene så veldig store, men de krever energi for å utvikles bra,  og hvert utviklingstrinn i deres liv krever at hundemora er i god form på alle måter for

 optimalt resultat. 

Når jeg er ferdig med oppdatering av hjemmesida, skal jeg sette meg og bestille gode, myke tepper til valpekassa. En liten valpegård trenger vi også, så jeg regner med å få brukt noen kroner i dag:-)) Kolleger på jobb har begynt å samle aviser til oss. Det kommer godt med for det går uendelig store mengder av dem

 etter hvert som valpene begynner å vokse. Så - alle forberedelsene til et nytt valpekull er i rute! Det samme kan jeg dessverre ikke si om juleforberedelsene. De kommer i andre rekke i år.......

 

 

 

 

 

                                            

 

                

Site Meter