|
meny4.html
|
Minas dagbok om drektighet, fødsel og valper.
Nyeste dagbokblader ligger øverst.
24. september

Che
Ja, da er det vel like godt å hoppe i det som å krype i det. Siste dagbokblad i Minas dagbok skal skrives.
For en halv time siden dro siste valp avgårde. Det var lille Che,
Arminzeras Dear John Letter, og han reiste til Stjørdal til sin
nye eier Carl Andreas og hans familie. Che er meget godt kjent med dem
i og med at de har besøkt oss mange ganger i løpet av
valpetida her. Så det var en trygg og glad gutt som dro
avgårde. Familien hans har hytte i nærheten av
Meråker, så denne karen får vi nok se mye til,
heldigvis.
Che er en avbalansert valp som er virkelig flink til å slappe av.
Han har sjarmert oss veldig de siste dagene og han viser meget gode
egenskaper på flere områder. Vi ønsker familien
på Stjørdal lykke til med det nye etterlengtede
familiemedlemmet sitt. Her er de foreviget før avreise:

Carl Andreas og Che

Og her er nesten hele familien samlet. En av Ches tobeinte "brødre" venter på han hjemme...
Tidligere OL-president Samaranch pleide alltid å gi en
karakteristikk av det siste OL han deltok på. Vi husker vel alle
da han sa om Lillehammer-OL at "It ha been the best Olympic Games ever": Jeg har lyst til å herme etter Samaranch og si noe om de ni som har vært hos oss i åtte uker. - Dette er det gladeste valpekullet som har vært på Rønningen! Så
mye haleaktivitet har vi aldri sett før! Maken til glede skal
man lete lenge etter. Nå har de jo en mamma som er kjent for sin
stadige logring; Mina logrer omtrent hele tida. Kanskje de har
lært noe der???
Nå er huset tomt for småttinger. De voksne hundene har
fått tilbake hunderommet sitt og de har på en måte
fått tilbake oss! Bjarne skal igjen bli husets midtpunkt. Selv om
han tålmodig har delt oss med de små, gleder jeg meg veldig
til å få fullt fokus på han, lilleprinsen vår.
Akkurat nå er alle fem på tur med matfar, og jeg skal
gå i gang med husvask og skal for første gang på fem
måneder legge tepper og matter på gulvene :-) Det blir
deilig! Hva som skal skje etter det, er ikke lett å
skjønne. Å kunne bare gjøre ingenting eller kanskje
noe man ikke har hatt tid til på lenge, føles som rein
luksus. Kanskje litt avislesing? Eller høre på musikk?
Eller rett og slett slappe av med ei god bok? Kanskje jeg til og med
skal få tatt inn eplene før alle ligger på bakken?
Det føles som om vi har et hav av tid til mange ting akkurat
nå. Det vil nok gå ei stund før vi skjønner
det...
Valpene etter Mina og Viljar har gitt oss mange gledesfylte dager. Vi
savner dem alle sammen og gleder oss til å se dem igjen. Til dere
valpekjøpere - husk at vi er så glade for å få
bilder og å få livstegn fra dere i ny og ne. Vi har levert
fra oss en herlig gjeng og vi har vært så heldige å
få flotte valpekjøpere. Da er det bare en ting å si
til slutt; vi er fornøyde i dag, selv om vi føler oss
litt alene og ensomme akkurat nå. Men den følelsen kommer
nok til å gå fort over...

Og her ligger Che i sitt nye hjem. Alt er bare velstand hjemme hos han og kjøreturen gikk kjempeflott.
Synes det ser ut som om han trives godt.:-)
23. september
Det nest siste dagbokbladet i Minas dagbok
skrives i dag. Etter fem måneder med daglig skriving om valpers
utvikling, er det uvant at alt snart er over...
Med en valp igjen skulle det ikke være så mye å
skrive om, men her har det skjedd mange ting med lille Che. Han har
nemlig vært på sin første bytur sammen med oss! Vi
dro til Stjørdal som planlagt og var ganske spente på om
det skulle by på problemer å ha med en så liten valp
på en flere timers utflukt. Men der tok vi feil! Han var på
gulvet i kupeen og det første han gjorde da vi løfta han
inn dit, var å finne seg en god soveplass mellom beina til Knut
og meg, Og der sov han fra første stund. Ikke en lyd kom fra han
og det så virkelig ut til at han nøt turen. Han var ute og
tissa utenfor Torgkvartalet sammen med Knut mens matmora sveipet innom
diverse butikker :-)) Lenge siden sist, nemlig :-) Knut gikk også
en liten runde i butikker og da sov Che alene i bilen. For et
prakteksemplar! Da vi kom hjem, slapp jeg han på et jorde i
nærheten av huset. Der ble det snuse snuse, og så gikk vi
hjem. I ettermiddag har vi sovet middagshvil og det er i hvert fall
lenge siden sist! Ble vekket av forsiktig napping i nakkehårene;
han syntes det var på tide å stå opp. Og han fikk det
som han ville :-) Kommer til å bli rart å sende han
avgårde i morgen formiddag, men jeg vet at det er noen som venter
veldig på å kjøre oppover dalen...

Her er Oslo-damen Aleena i det hun forsøker å kupere halen til sin venninne Borghill.
Lille snille Aleena synes det er på høy tid at hun også får brukt tennene sine :-))

Og her er Balder i Trondheim. Gresset der smaker visst like godt som på Rønningen :-))

Og her koser han seg i sin nye "enebolig". Ikke noe å si på
standarden der :-) Ikke rart han sov ei sammenhengende natt
første natta...
Ellers har vi fått rapport fra Kita i Namsskogan. Hun reiste i
bur fra oss i går, men da de kom til Stjørdal, ble
hun "fangban" :-)) Også Kita har sovet hele natta, men så
hadde hun da en av "storebrødrene" ved sin side hele tida. Kita
har det bare bra og har vært og undersøkt mye i hele dag.
Regner med at det er ei sliten jente hos familien Staldvik i kveld.
22. september

Kita
Nå er det en igjen...Kita dro for kort tid
siden og hun skulle også langt; helt til Namsskogan. Der skal hun
bo hos familien Staldvik og med tid og stunder skal hun få
være med på jakt. Familien har hatt en flat før og
hun var en flink apportør på rypejakt.
Det har vært en fin dag for lille Kita i dag. Vi har
vært på en liten utflukt i naboområdet sammen med
bror Che da jeg var ferdig på jobb. Det er ikke noe problem
å ha henne med seg på ukjente områder, for hun er en
utrolig kontaktsøkende valp som trives godt med å
være sammen med folk. Halen går hele tida og vanker det en
liten godbit i ny og ne, er hun overlykkelig. Jeg håper familen
Staldvik får masse glede av Kita. Ønsker de lykke til!

Aase Staldvik og familien
Lille Che blir nok en bortskjemt valp i løpet av helga. Han
trenger ikke å være i valpegrinda, men er sammen med oss
på stua. I natt skal han og Mina sove sammen med oss på
loftet. I morgen er planen å ta en tur til Stjørdal,
så da får han prøve hvordan det er å
kjøre langt. Og i og med at det skal bil finvær i morgen
også, blir det nok masse uteliv. Regner med at det skal bli ei
fin helg for oss alle.
I går kveld kom det rapport og bilder fra Balder. Turen til
Trondheim gikk kjempeflott og han sov stort sett hele veien. Det er
bra! Her er bilder av gutten i sitt nye hjem.


Knuten er allerede populær :-)
21. september

Her drar Balder sammen med familien Lien.
De bor i Trondheim.
Nå er det to igjen...Akkurat nå ligger de mette og gode i
valpegrinda på kjøkkenet. Jeg flytta dem dit i dag, for
det er så praktisk når de kan være helt nært.
Før i dag har alle tre vært inne sammen med meg, og de
hadde mye fore. De klarte blant annet å få tak i en BIM
rosett som Kåre har vunnet på valpeshow, og før jeg
fikk tak i den, var den delt i to!
Balder, som dro nå i kveld, har hos oss gått under navnet fotomodellen eller linselusa. Hver
gang jeg har fotografert valpene, har han sittet og kikka inn i
kameraet. Jeg tror han liker å posere; bare se på bildet
fra i kveld! Balder er en gladgutt som gjerne bærer og kommer
rett inn med det han har i munnen. Han er en enkel og grei valp som jeg
håper familien Lien får mye glede av. Vi ønsker dem
masse lykke til med sitt nye familiemedlem!

Scott hjemme på Ottersøya.

Å ligge i bur, er en selvsagt ting, mener Scott :-)
Disse to bildene fikk jeg i går kveld. Lille Scott
oppførte seg også helt avslappa på den lange
bilturen til Ottersøya. Det var veldig stor stas for hans
tobeinte "brødre" å få han hjem, og jeg tror Scott
var like fornøyd som dem. I alle fall virket han veldig trygg og
husvarm, og da han så buret sitt, gikk han inn og la seg i det
som om han hadde vært der før. Godt gjort!
Aleena og Jon fikk ei lang reise og var ikke hjemme før sist
natt. Uansett; Aleena var helt rolig hele tida og det var nesten slik
at matfar Jon måtte sjekke pulsen hennes for å se om hun
levde :-)) Her kan dere lese om Aleenas første møte med Oslo.
Det er som å kjøre følelesesmessig berg- og
dalbane, det å levere valper. Jeg synes det er tøft, men
trøster meg med det Knut pleier å si når det er som
tristest: Tenk på alle som blir glade når de henter valpen! Likevel
- det er vemodig når man har blitt så glad i de små
og har brukt all si tid på dem i åtte uker. Men - jeg
kommer nok over det og har allerede begynt å glede meg til
første valpetreff. Heldigvis bor mange i nærheten. Det
betyr at det sikkert ikke er lang tid før jeg ser mange igjen...
20.september
Nå er det nesten tomt på valperommet.
Bare tre små igjen og det føles ganske rart. Jeg tror
valpene også synes det er kjedelig, for det er helt stille. Har
hatt høyre foran inne sammen med meg i kveld mens Knut var
på Værnes med Jon og Aleena. Hun var så selkskapssyk
at jeg måtte ta henne inn. Her har hun koset seg og ligget under
skrivebordet slik de voksne hundene gjør :-) Ei skjønn
lita jente.
Klokka tolv i formiddag dro Scott. Han hadde lang vei hjem; helt til
Ottersøya langt nord i Nord-Trøndelag. Han så ut
til å finne tonen flott med sine nye eiere og jeg håper
turen hjem har gått fint. Scott er den største av guttene
i kullet; en kar mitt hjerte har banket heftig for i de åtte
ukene han har vært her. Her er han fotografert før han
forlot redet.

Søte Scott med sin nye familie.
Vi ønsker familien Hernes lykke til og håper det blir mange gode stunder sammen med Scott ute ved kysten :-)
I ettermiddag dro Wilma. Hun dro heldigvis ikke så langt; bare
til Hundhamaren ved Trondheim. Wilma, som her het rygg bak,
oppførte seg eksemplarisk på vei hjem i bilen. Hun er ei god
tispe som er fin og avbalansert og da hun dro, var hun rund som ei lita
tønne. Nybadet, nemlig... Og med masse pels.
Jeg vet at Wilma er etterlengtet etter at familien Røe mistet
flattispa si for ei tid siden. Hun får nok herlige dager sammen
med familien sin og vi gleder oss til å se henne igjen. Lykke til!

Wilma er klar for avreise. Her er det visst kjærlighet ved første blikk!
Siste par ut var Jon og Aleena. Etter å ha tilbrakt to fine dager
sammen med sin nye matfar, var Aleena totalt avslappet da hun dro til
Værnes i kveld. Knut sa på telefonene fra flyplassen at han
ikke hadde sett på maken til flink jente! Han har visst falt
pladask, han også :-)
Det har vært så koselig å ha Jon her. Han har
planlagt og ventet lenge på et Mina-avkom, og jeg håper at
han og Aleena får fine dager framover i Oslo. Det er jeg ikke i
tvil om at de får, for kontakten mellom hund og eier var helt
nydelig å se på. Aleena får to artsfrender i huset:
Berner Sennen-tispa Borghild og lapphunden Lihku. Hun er heldig, hun!
Lykke til med den snille lille, Jon!

Jon og Aleena.
Lille høyre side som dro til Glåmos i går, var minst
like flink som sine søsken på en lang kjøretur. Hun
hadde vært kjempeflink og hadde sovet nesten hele den lange
veien. Det er så godt å høre, men så hadde vi
jo et klart inntrykk av at denne lille jenta ikke er en dame som
så lett lar seg forstyrre av nye hendelser. Hun har nemlig vist
hele tida at hun har allesine fire, pene bein godt plantet på
bakken :-))
19. september
Så kom dagen som jeg hele tida har trodd var
langt framfor oss - leveringsdag for de første tre valpene.
Åtte uker har gått så fort at det nesten er nifst
å tenke på. Synes ikke det er lenge siden Mina gikk rundt
og vokste og vokste for til slutt å føde ni velskapte
små barn. Og nå er de allerede klare for en ny verden!
Utrolig!
Første valp som dro, var Stella. Ove kom og hentet henne klokka
ett i dag, og det var godt å sende henne avgårde til
kjentfolk :-) Nybadet og klar la hun seg i bilburet med en
tørket grisesnute, og rapporten fra Ove etter en halv time, sa
at Stella hadde slappet helt av i bilen. Det imponerte meg! Hjemme i
sin nye familie har hun oppført seg eksemplarisk; trygg og glad
:-) Det er slik vi kjenner lille Stella herfra også. Vi
ønsker dere på Vikåsen masse lykke til med
lillefrøkna!

Ove og Stella
Neste dame ut, var Era, det lille sjarmtrollet i flokken som etter
hvert ble et blikkfang. Alle la merke til henne der hun svinset
avgårdet med logrende hale og stor fart. Era er så heldig
at hun har fått en reservemamma; flatten Mina (!!!) på to
år som bor i samme familie! Etter det jeg forstår, har Mina
allerede påtatt seg morsrollen :-) Og på telefonen fra
Trondheim forteller Brynhild også at kjøreturen gikk
kjempeflott. Da de kom hjem, oppførte Era seg som om
hun hadde bodd lenge i sitt nye hjem, så det er nok veldig lurt
at både Mina og Brynhild har vært her så mange ganger
i valpetida. Era følte hun reiste til kjente trakter, det er jeg
sikker på.
Lykke til med Era, Brynhild! Håper dere får masse glede av henne, for det har vi hatt! :-))

En sovende Era og Brynhild.
I ettermiddag dro tredje dame fra flokken; høyre side. Hun sov
tungt da hennes nye eiere kom fra Glåmos, men da hun
våknet, så det virkelig ut til at hun likte Siri og mannen
hennes. Høyre side er en sindig dame; rund og god med masse
pels. Hun er den av valpene som skal kjøre lengst; faktisk i
fire timer! Akkurat nå har de kanskje kommet et par timer
avgårde, så jeg er veldig spent på å
høre rapport om hvordan turen har gått. Oppdatering kommer
i morgen!
Vi ønsker dere lykke til med veslejenta! Håper hun svarer til forventningene!

Her er familien klar for avreise til vakre Glåmos.
Heldig er denne lillejenta som skal få bo så vakkert!
I morgen reiser tre nye valper; to tisper og en hanne. Det minker
kraftig i valpegrinda nå, og i kveld er kjønnsbalansen
helt som den skal være med tre tisper og tre hanner :-))
18. september

Høyre foran

Høyre side

Nakke
Tre nye portretter av våre små. På
bildene er de litt trøtte for de ble tatt like før Jon
Blund kom på besøk i valpegrinda i går :-) Men jeg
kan love at det ikke er slik de er til vanlig. Her er det full rulle og
det skjer mange morsomme ting med dem hele tida. De er utrolig
oppfinnsomme, alle ni.
I morgen reiser tre av tispene. Ei drar til Siri og familien hennes i
Glåmos, ei til Ove, Trine, Ingrid, Solveig og Kristin på
Vikåsen og ei til Brynhild og familien hennes i Trondheim. Hele
kvelden har gått med til å ordne ferdig permene som valpene
skal ha med seg. Ryggsekken med matskål og fór kom i dag,
så snart er alt klappet og klart. Det blir veldig vemodig å
sende fra seg disse sjarmørene som til de grader har vært
med på å prege hverdagen vår. De er så sosiale
at jeg knapt har sett maken. Vet ikke om jeg har opplevd tidligere
å få så mye respons når jeg har stått opp
om morgenen. Alle skulle ha hatt så godt humør som disse
ni har :-)) Det blir ikke det samme å stå opp om morgenen
når siste valp har dratt på søndag.En av gutta blir
nemlig alene her sammen med oss fra fredag til søndag og da
kommer vi nok til å skjemme han ordentlig bort. Han kommer neppe
til å tilbringe mange minutter på valperommet. Det blir nok
stua og helgekos for han da....
17. september

Rygg bak

Venstre foran
En deilig dag med sol og varme og vi skriver 17.
september! Dagen startet riktignok med bare + 2, så det tok noen
timer før vi tok valpene ut i valpegården. Det er
tydeligvis høst, noe vi såvidt begynner å merke
på fargen på trærne. Ser også ut som om
sidensvansen har meldt sin ankomst. Da tar det ikkr lang tid før
all ripsen som vi ikke fikk plukka i år heller, blir borte. Fint
å ha noen som rydder opp :-)
Men altså - de små har vært ute i mange timer i dag
også. Oppi grinda har de hatt besøk fra Trondheim; av
Cecilia. De synes det er stas når noen er sammen med dem og
misliker å bli overlatt til seg selv:-) De er meget selskapssyke!
Vi har kommet litt videre med fotograferinga, noen man kan se
både på startsida og her. Vi har også fordelt noen av
valpene og de som vet hvem de skal få, har fått beskjed om
det. Og - valpene har fått navn!!! Det ble ikke navn fra Tolkiens
verden denne gangen likevel, men engelske uttrykk på D. Her er de:
TISPER
Arminzeras Dressed To The Nines
Arminzeras Diamond In The Rough
Arminzeras Drop In The Bucket
Arminzeras Duck To Water
Arminzeras Discerning Eye
Arminzeras Demon Weed
HANNER
Arminzeras Dear John Letter
Arminzeras Dutch Courage
Arminzeras Drunk As A Lord
16. september
I strålende sommervær har vi i dag
foretatt en vurdering av valpene med tanke på hvem som skal hvor,
og man kan trygt si at dette ikke er enkelt. I og med at så mange
av valpene er så utrolig like både i sinn og skinn, har det
skapt masse hodebry å finne ut av alt. Så utvelgelsen
må nok fortsette i morgen og det er å håpe at vi da
endelig kan si hvor de ulike sjarmørene skal reise. Har
også et håp om å få tatt de ståbildene
jeg har snakket så mye om. Valpene er kjempeflinke til å
stå på bordet og viser seg så absolutt fra sin beste
side, men hva hjelper det når de er så uheldige å ha
ei så kresen matmor? Det skal mye til for at et bilde skal
få karaketeren godkjent, så hva vet jeg..., kanskje det
ikke blir noen oppstillingsbilder denne gangen? Blir det ikke det, har
vi nå mer enn nok andre typer bilder av disse godingene. Her er
flere...

To mot en er urettferdig!

Nakke er klar til angrep, men planen hennes falt fort i fisk...

...for venstre foran avverget raskt hennes lumske planer.

Venstre side, men halen til vers, på vei mot nye eventyr.

Her er det en som har funnet roen og betrakter verden fra sitt lille hjørne.
15. september

Rygg - 14. september
Så er veterinærbesøket over. Hele
gjengen passerte konrollen uten noen anmerkninger i det hele tatt, og
det er vi fantastisk glade for. Det er ganske herlig å sitte
igjen med en veterinærattest på alle ni uten at den er
påført feil eller mangler :-)) Jeg er alltid så
spent på denne besiktigelsen, og desto mer glad når alt
går så bra. Så nå gjenstår bare å
få gitt alle navn og få dem fordelt på de nye eierne.
Jeg håper inderlig at alle blir fornøyd med den de
får. Sjøl skulle jeg gjerne ha beholdt alle ni, for det er
en virkelig livsglad og sprudlende gjeng disse valpene etter Mina og
Viljar (Oj, her ble det masse skryt!!!)
Denne helga skal vi få fotografert alle ni på samme
måte som vi har gjort med rygg ovenfor. Nye portretter skal
også taes og ellers skal vi nyte siste helg sammen med våre
sjarmører. Men først skal jeg gå på jobb; det
begynner å haste nå med å komme seg avgårde :-))
14. september
I
morgen blir det en spennende dag. I ni-tida på morgenen kommer
veterinæren på besøk for å umdersøke
valpene
og merke dem med micro-chip.I og med atdet
er meldt et fantastisk vær, regner jeg med at alt kan
foregå ute. Jeg håper at alt går bra med
veterinærundersøkelsen. Så kvikke og raske som
denne gjengen er, tyder ingenting på at noe skal være galt
:-)
På formiddagen i dag hadde vi besøk av en
valpekjøper fra Trondheim. Hun har ei flattispe fra før
som også heter Mina :-)) Så de to Minaene fikk en trivelig
stund sammen, og Trondheims-Mina koset seg veldig sammen med valpene.
Et fint syn.
I ettermiddag har vi tatt en del bilder av de skjønne små
mens de stod oppå bordet. Jeg ble ikke helt fornøyd med
dem, så vi får nok prøve å ta noen nye i
løpet av helga. Denne helga tror jeg forresten blir ganske
stille og rolig og da blir det god tid til å ta bilder og
gjøre andre ting med de små. Og de store. Det er snart
på tide at Kåre og Lissie får gått noen spor
igjen. Skal de prøve seg på bevegelige prøver
utover høsten, må det trenes litt mer, Jeg tror de kunne
ha hatt godt av det, for å gå spor er noe de virkelig liker.
Valpene har vært mye ute i dag. De synes det er helt topp, men de
er utrolige til å følge etter meg hvis jeg må ta
små pauser fra dem for å gjøre andre ting. Da er de
hakk i hæl på meg og vil gjerne være med. På
formiddagen i dag, før jeg gikk på jobb, hadde jeg alle ni
inne på stua på samme tid. Kjempeartig! De synes alt er
veldig spennende og når Mina hopper oppi sofaen, prøver
flere av de å følge etter. Men de er enda for små
til å nå opp :-) Badet er et populært rom. Ettersom
vaskemaskinen går døgnet rundt, får de
selvfølgelig med seg ramlingen og duringen fra den. Rare greier,
synes de små nysgjerrigperene...
13. september
Snart er en lang og innholdsrik dag for valpene
over. De har hatt mye på tapetet og har virkelig vært i
storform. Flere fine turer ute har det blitt og besøk av de
hittil yngste gjestene til nå, Hedvig på snart 4 år
og Sigmund på tre måneder. De kom fra Oslo i
går.Så nå har de vært borti mennesker i alle
aldre, bortsett fra noen ordentlig gamle, da.. Siste luftetur i kveld
var sammen med "tante" Lissie; en ung dame med et tydelig språk.
Som om ikke dette var nok for i dag, ble det en runde med kloklipp med
matfar til slutt. Nå er smågrisene slitne og
fornøyde for i dag. Kveldsmaten gjenstår, men den kommer
litt seinere. De er forøvrig meget glade i mat. Stadig
større porsjoner går med og maten forsvinner fort fra
fatene. Det er bra!
Vi har startet nedtellingen nå. 6 dager til de første
drar. Må passe på at de siste dagene hos oss blir slik at
man virkelig får nyte.
Her er en billedserie fra 7-ukers dagen.
12.september
I dag er det ei uke til de første valpene
drar. Og i morgen er de 7 uker allerede! Nå kjenner jeg at tida
begynner å løpe fra oss. Det er så merkelig hver
gang hvor fort disse åtte ukene hos oss går. De går
altfor fort, men samtidig merker vi at valpene har kommet i en alder
der de snart har behov for flere utfordringer. Og selv om vi må
si oss fornøyd med Minas oppdragergjerning i barneflokken sin,
merker vi at hun nå synes at noen av dem går for langt
enkelte ganger :-) Hun dresserer de små "gnagerne" etter beste
evne. Noen hører fort etter når hun gir sine beskjeder;
andre prøver seg igjen og igjen og vil gjerne ha det slik de
ønsker det.Ikke lett å være valpemor nå, nei.
Tre av valpene har vært inne på stua sammen med meg da jeg
kom hjem fra jobb i dag. Det var høyre foran, venstre foran og
rygg. De er svært utforskende og er overalt. Ingenting hindrer
dem i å nå det de vil. Og ikke helt overraskende falt de
pladask for kurvstolene våre. Lurer på om ikke de må
byttes ut når alle valpene har dratt. De har sett sine beste
dager nå. I morgen skal de neste seks få dra på
utflukt på stua. Det er ganske koselig å observere dem
når de traver avgårde på nye eventyr. Skjønt
trave... Her er det mest galopp og hopp og sprett for tida. Kjappe
små valper, dette...
Nedenfor er noen av bildene fra sist helg.

En bitteliten en i en stor, stor verden...

Rygg bak i fint driv på vei mot noe spennende.

Vestre side har spist så det monner. Skåla er tom, til hans store skuffelse.

Tatt på fersk gjerning?

Høyre bak deler et måltid med mamma.
11.september
Jeg var visst vel ivrig med støvsugeren i
går. I min iver etter å shine huset før vi fikk
besøk, greide jeg å røske ut ei ledning som
må være tilkoblet for at vi skal kunne være på
nettet :-) Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde gjort og tenkte
at NÅ var det over og ut med nettet for noen dager. Da er det
godt å ha en bedre halvdel som kan fikse saken :-) Så
nå er vi oppe og går igjen, uten at de verste abstinensene
rakk å melde seg.
De siste to dagene har vært hektiske her på
Rønningen. Vi har hatt mange koselige besøk og mange og
lange vurderingsrunder med de skjønne små som blir vakrere
og vakrere for hver dag som går :-) Og mer og mer lik! Det
å plukke ut valp her, er en stor, stor hodepine akkurat nå.
Ingen er fordelt, men nå må noe snart skje. Satser på
å få en avklaring om kort tid.
Det er viktig å vurdere hva man har på beina når man
er sammen med valpene nå. Var litt småkald på
føttene i dag og gikk til dem med ullsokker på. Det skulle
jeg ikke ha gjort! Fem stykker hang fast i beina mine og jeg kan love
at de sylskarpe valpetennene merkes godt! Fant det best å skifte
til sko. Da fikk jeg være nesten i fred. En annen ting som ikke
er så enkelt er å skifte aviser og plukke bæsj. De
elsker å kaste seg over dopapir eller basjposer og alt må
skje i rekordfart. Og verre blir det nok framover mot levering. Det
enkleste er å ha dem ute. Da er de overalt for å utforske
og vi tobeinte får være helt i fred. Men der kan de jo ikke
være hele tida, da. Sjøl om de har sterkt ønske om
det :-)
Valpegrinda fylles stadig opp av gaver og eiendeler til
valpekjøpere. De er noen bortskjemte griser som har mye å
leke med. Og det gjør de! Eiendelene er der for at lukta til
valpekjøperne skal være kjent når de kommer og
henter dem. Lurt påfunn å levne noe igjen etter seg, synes
vi.
Som vanlig er de små (og store, også) fotografert fra alle
vinkler når Mari og Trond var på besøk i helga. Har
et lite arsenal med bilder og jeg håper å få tid til
å redigere og legge ut noen av dem i morgen. Nå har jeg det
nemlig som i sangen med refrenget I morgon, i morgon, men ikkje i dag.... Tida går så altfor fort...
9. september

Gjett om det er noen som har vært mange ganger
på bordet i dag? Det har vært den store vurderingsdagen av
tispene, men ble vi noe klokere? Neida, det er så vanskelig
å finne ut av dette. For meg som stiller opp valpene på
bordet er det nesten som å holde på med den samme tispa
seks ganger :-) De er utrolig like, med noen små forskjeller som
egentlig ikke betyr mye. Og alle seks stiller seg opp like fint; de er
sjeldent enkle å holde på med. Vi burde jo ha plukket ut to
av tispene snart, den som skal til Trine og Ove og den som skal til
Jon. Kanskje vi kommer ett skritt nærmere i morgen, for det kan
jo være greit for Jon som snart skal tilbake til
Oslo å vite litt mer om hvem han skal hente om ikke så
lenge. Regner med å fortsette dette hyggelige areidet i morgen.
Det har ikke småtrolla noe i mot så lenge det vanker noe
godt mens de står på bordet. De har forlengst skjønt
poenget når de lukter hva jeg har i handa :-)
Alt går ellers kjempefint med alle ni. Om bare noen dager skal de
på veterinærkontroll og det er spennende. De virker spreke
og våkne så jeg håper og tror at de er helt ok hele
gjengen. Likevel - man er spent uansett.
I morgen kveld får jeg tid til å svare dere
valpekjøpere som har sendt mail til oss i dag. Håper det
er greit. Jeg synes alltid det er best å skrive mailer når
jeg har god tid, og det har jeg altså i morgen kveld :-))
8. september
Vi lader opp nå til den store besøks-
og flyttehelga. Vi får valpekjøpere og andre på
besøk både lørdag og søndag og søndag
flytter Siri og Vilja (og katta Lyzen) til Østlandet. De drar
sørover med Mari og Trond og Nenya, som er her på
besøk denne helga. Hektisk aktivitet, med andre ord. Det kommer
til å bli tomt i grenda på søndag ettermiddag. Vi
som er vante med mange besøk fra nabohuset kommer nok til
å oppleve det som rart når "alle fuglene har
fløyet". Men, men... Det er neppe lenge til jeg vender
nesen samme vei for å besøke dem. Håper det kan bli
i høstferien, for da vil det bli muligheter til å få
med seg NKKs utstilling på Kongsvinger. Hadde vært
kjempekoselig, det. Men det er leeenge til det og først skal vi
tilbringe 1 1/2 - 2 uker sammen med sjarmtrollene på valperommet.
De som virkelig tar for seg av livet om dagen og til og med har
lært seg å finne åpninger i gjerdet -) For
plutselig, på morraturen vår, var to valper borte. De hadde
kommet seg inn på den avdelinga der de ikke skal være og
der var Nenya! Hun virket nok veldig spennende på dem, så
dermed fikk de en fin stund sammen med den snille lillejenta fra Asker.
Nenya var litt forbausa, men behandlet valpene på en meget fin
måte.
Vi har et elendig vær i Meråker for tida; masse regn og
kjølig. Det er dumt for da kan ikke valpene være mye i
valpegrinda ute. I stedet drar de på små utfukter sammen
med oss på eiendommen når de har spist. De er kjempeflinke
til å bæsje og tisse ute, og det er bra, for nå
begynner det å minke på avisene. Så til dere
valpekjøpere som kommer hit i nærmeste framtid: VÆR
SNILL OG TA MED GAMLE AVISER, hvis dere har, da.
I dag har jeg tatt i bruk fløyta når jeg kaller inn
valpene. Dette kullet er ikke vant til den; vi har plystra i stedet.
Likevel skal vi prøve å snikinnføre
fløytesignal, blant annet fordi noen av de nye eierne har lyst
til å trene jakt og da er fløytesignalene fine å
bruke. Valpene var ikke helt inneforstått med hva
fløytelydene betød, men øvelse gjør nok
mester. Så vi klemmer på videre...
7. september
Jeg har oppdatert valpedagboka tidlig i dag. Det
skyldes at vi får besøk fra Asker av Mari, Trond og Nenya.
Regner med å få nok å henge fingrene i når
Nenya og Bjarne treffes igjen etter flere uker borte fra hverandre.
Dagboka består av maaange bilder som er tatt i dag. Klikk her for å se dem.
6. september
Valpene er 6 uker i dag! Og det merkes :-) De er
veldig energiske og finner på masse rart. De holder ut veldig
lenge når de er ute, men i formiddag ble "utflukten" såpass
langvarig at noen begynte å stelle seg på en formiddagslur
under trappa. Da var det bare å ta gjengen inn, for temperaturen
ute om dagen er ikke så høy at det er forsvarlig å
sove hvor som helst.
Vi merker mer og mer til valpebitinga. Noen er ivrigere enn andre, men
slik er det alltid når de er i denne alderen. Man blir litt
overumpla over at valpene plutselig er blitt så store at de
brukker sine spisse tenner, og ekstra godt merkes det når de
hopper opp i tillegg for å få tak i jakka e.l.:-)) Noen er
nemlig ordentlige spretterter, av pur glede, da. Det ser ganske komisk
ut når de små kroppene tar sats. De har masse iver, det kan
jeg love...
Nakke er den valpen som er ivrigst på å bære. I dag
apporterte hun matfatet som er i metall. Det er veldig stort, men den
lille damen, som faktisk er minst, greide uten problem å
bære det. Helt imponerende! Her er et bilde av henne idet hun tar
opp fatet :-)

For å bøte på min dårlige samvittighet fordi
det ble så mange bilder av tispene i går, tar jeg med et
bilde av "linselusa" vår, venstre foran. Han er alltid i fokus
når jeg tar bilder. Sitter og kikker og blir dermed avbildet gang
på gang. Venstre foran er en kvikk og glad liten gutt som er
veldig glad i oppmerksomhet.

Valpene er nå registrert i Norsk Kennel Klub og forsikret.
Skjemaene for utfylling av navn på hunder og eiere kom i posten i
dag. Da er det bare for den utrolig trege oppdretteren å finne ut
hva de skal hete. Det har aldri vært så vanskelig å
bestemme seg for navn før. Det mangler ikke på gode
forslag; det er bare å velge og vrake. Skal nok bli stell
på det i løpet av helga, tenker jeg...
5.september
Jeg skrev i går at det skulle bli
guttenes dag som fotomodeller, men det har jeg ikke greid å holde
:-(( Jeg må gi været skylda. Vi har hatt et voldsomt
regnvær i dag og da har valpene måttet være mest
inne. Kjedelig for dem, og det har de tydelig gitt uttrykk for! Men vi
har hatt flere av dem inne på stua sammen med oss, og det er jo
et brukbart plaster på såret. Forsøker igjen i
morgen med å ta fine bilder av gutta.
Jeg er ikke så vant med at valper nilogrer de første
gangene de blir stilt opp på bordet, men det gjør denne
gjengen. Finnes ikke redd i høyda, men er så til de grader
opptatt av hva som skal skje med dem. Og godbitene; ja de er toppen
på jord. De er ordentlig flinke :-)
Helga som kommer, blir en travel helg. Det kommer mange
valpekjøpere og i tillegg venter vi besøk fra Sverige og
håper på besøk fra Sandefjord :-)) Det blir
spennende å få andre øyne til å kikke på
de ni vidundrene; man blir fort "kennelblind" av å gå rundt
og kikke sjøl bare. Vi gleder oss veldig til alle kommer og
håper det blir bedre vær enn i dag, for da kan vi
være mye ute. Det er jo det valpene synes aller, aller best om.
4. september
NÅ tror jeg at vi kan si at vi har kontroll
på magene til valpene :-) Det er deilig! Alle har vært i
MEGET god form i dag og aktiviteten har vært større enn vi
noen gang har sett. De har vært ute flere ganger og det var litt
av et syn som møtte meg da jeg kom hjem fra jobb. Ni søte
små kom løpende mot meg med DE logrende halene. Siri hadde
ansvaret for dem og da er de i de beste hender :-)
Inne på valperommet har vi satt en god stol. Der er det herlig
å kunne sitte og bare observere. De er veldig selskapssyke og vil
helst at vi skal komme oppi grinda, men når de skjønner at
de må "leke sjøl", er det veldig interessant å
studere en og en. De har mange brytekamper og drakamper. Tispene ser
så langt ut til å dominere hannene fullstendig, men en av
gutta prøver gang på gang å fortelle dem at han ikke
er særlig interessert i kvinnedominansen. Det hender at han blir
kneblet.
Jeg er overrasket oveer hvor trygge de små er når de er
ute. Ingenting hindrer dem i å utforske eiendommen vår og
de forsøker stadig å utvide territoriet. Vi har delt av et
område som de kan være på, men jeg regner med at vi
om ikke så lenge må ta i bruk resten av tomta. I alle fall
noen ganger.
Det er mange pussige episoder i en hundeflokk som vår der det
stadig skjer endringer. Valpekull blir født og reiser. Andre
hunder er stadig innom på besøk, så det er veldig
mye å forholde seg til for de som til vanlig ikke er involvert
på valperommet. Arjas valper er nå 4 1/2 måned og hun
har vært så "heldig" å få ha en av dem her
hjemme. Det er Bjarne. Arja og Bjarne har et spesielt forhold. Hun tar
oppdragergjerningen sin veldig på alvor, men samtidig er hun helt
vill etter å leke med han. I ettermiddag var Arja med meg inn
på valperommet. Hun kikket seg rundt med et merkelig blikk, men
jeg reflekterte ikke mer over det. Skjønte ikke at det antakelig
var noe som rørte seg inne i henne da hun luktet valper. Hun
husket nok godt at det for ikke lang tid siden var hennes flokk som
regjerte der. Stille og rolig gikk hun på stua for å finne
Bjarne etterpå. Og da gjorde hun noe som nok forteller at
urinstinktene er på plass: hun gulpet opp mat til Bjarne!
Nå er det slik at hennes minste sønn godt vet å ta
for seg ved matfatet, i søppelbøtta osv., men her tenkte
mammaen at Bjarne nok burde få litt mer :-) Hunder er rare...
Her er nye bilder fra i dag.
3. september
Det ser ut som om sommeren er over for denne gang. I
dag har det vært temperatur av det normale slaget og mye regn.
Likevel har våre små søte vært mye ute. De
bryr seg ikke om de blir våte i pelsen og de ser bare ekstra
sjarmerende ut når de løper rundt med både sand og
gress i pelsen. De farter over et stort område når de ikke
er i valpegrinda. Ei av tispene prøvde til og med å
forsere trappa i dag! Hun var kommet tre trinn opp før vi
oppdaget henne, og heldigvis fikk vi løftet henne ned før
noe galt skjedde. Ellers er samlingsplassen under trappa stadig
populær. Og det er de andre hundene også! I dag har de
vært sammen med Zera, Mina fra Trondheim og Bjarne. Lille Bjarne
synes valper er stas, men han har litt problemer med å styre sine
lange bein, så vi må passe veldig på. Valpene synes
"nye" hunder er så spennende og de leter etter melk hos alle. Til
og med hos lilleprinsen vår, som da selvsagt ikke skjønner
noen ting...
2. september
Huff og huff. Dagen i dag har stått i
bæsjingens tegn.Vi som trodde at vi var ferdige med magesjau
på valpene når venstre bak ble ok, har måttet innse
at dette er noe flere skal plages med. For her er det altfor mange som
har havnet i samme situasjon :-(( Forskjellen på de fem nye er at
de ikke er slappe og at de vil ha både drikke og litt
næring. Men vi liker det ikke! Har vært veldig nøye
med å gi dem GEM for å hindre at de tørker ut og
håper nå at dette skal bli så kortvarig som mulig.
Dumt at dette skjer, for vi venter besøk av mange
valpekjøpere i morgen. Og det er ikke noe særlig med mange
gjester hvis valpene ikke er helt på topp. Vi får se alt an
til i morgen og håpe de er såpass da at vi kan ta imot
besøket slik vi har lovet. Hvis det ikke går, må vi
utsette besøkene til alt er i orden igjen.

Første tur oppå bordet :-)
Ikke den beste bakgrunnen, men men...
1. september
Dagboka for i dag finner man ved å klikke her.
31. august
Klokka elleve i går kveld var det nesten som
om noen hadde trykket på en knapp. Den lille syke gutten ble
plutselig kjempesprek og kastet seg over Minas meieri! Helt lik seg!
Det var en deilig følelse etter noen timer med uro og spenning.
Han fikk en god del væske sprøytet i munnen etter at han
kom hjem fra Trondheim og det ga virkelig energi. I dag er han i
kjempeform; full av liv og nysgjerrighet. Merkelig historie, men godt
at alt ordnet seg etter så kort tid.
Alle ni har inntatt gårdsplassen idag. Skulle tro de hadde
vært der mange ganger før. Kjempetrygge og glade og
sååå flink til å komme når vi plystrer
:-) Hele gjengen kommer i galopp med logrende haler som går fort,
fort. Noen falt selvsagt pladask for hula (eller restene av den) under
trappa. Det var yndlingsstedet til C-kullet. Der fikk de snust og
gravet litt, så dit kommer de nok til å gå mange
ganger. Jeg har tatt masse bilder av alle sammen i dag; noen finnes her.
Har ikke hatt tid til å redigere alt i dag, men regner med
å få gjort det i morgen. Det tar litt tid, nemlig, og tid
er mangelvare hos oss nå for tida. Har heller ikke fått
bestemt valpenes navn. Når det skal gjøres, må jeg
ha mye tid, for valpenavn vil jeg være 100 % fornøyd med.
Kanskje i morgen????
30.august
Femukers dagen til valpene startet på en flott
måte med uteliv og besøk inne på stua. Hadde store
planer om fotografering av en og en, men fikk i tolvtida helt andre
ting å tenke på. La merke til at en av valpene, venstre bak, absolutt
ikke var interessert i å spise, men gikk og la seg for seg selv.
Syntes dette var en rar oppførsel til han som vanligvis spiser
mest og lengst og fikk rett. Kort tid etterpå begynte han å
kaste voldsomt opp. Ikke en gang, men tre ganger. Jeg bar han da inn
på valperommet igjen for å kikke nærmere på den
lille gutten, og da fikk han plutselig voldsom diare. Ikke særlig
trivelig. I tillegg virka han slapp og lite villig til å
være opp og leke. Seinere kom det mer oppkast og mer diare og da
var det bare en ting å gjøre: ringe dyrlegen. Når
slike små valper blir sjuk på denne måten, haster det
med væske og behandling for å hindre at de blir
uttørket. Vi skjønte fort at nærmeste dyrlege på vakt
med nødvendig utstyr var i Trondheim; vel 8 mil herfra.
Så etter å ha gitt den lille væske, måtte Knut
kaste seg i bilen og kjøre de 8 milene, med den lille på
et teppe ved siden av seg. På turen til Trondheim virka det som
om gutten kvikna litt til; han ville vandre rundt i bilen for å
finne seg det beste liggestedet. Og det var jo et godt tegn.
Framme på Byåsen Dyreklinikk ble det en meget grundig
undersøkelse. Han har til og med blitt tatt røntgen av,
fem uker gammel! Alt så helt normalt ut, ingen feber og ingen
tegn til dehydrering. I tillegg likna han mer og mer på seg
sjøl etter som tida gikk. Så konklusjonen ble at den lille
antakelig hadde fått ett eller annet i seg som han ikke
tålte og at han fikk en akutt reaksjon. Kanskje han fant noe
på bakken ute? Det som kom fort, ser ut til å slippe fort,
heldigvis. Nå er Knut og han på vei hjem igjen, med en tube
Zoolac som eneste medisin. Vi skal passe på å gi han nok
væske, og om han vil, skal han få kokt ris til kveldsmat.
Vi krysser fingrene og håper at det går bra nå, for
det mener dyrlegen at det skal.
Så fort kan en dag endre seg. Jeg vet ikke noe som er verre enn
hvis en liten valp blir syk. Løse mager har vi sett noen ganger
i løpet av årene, men jeg har aldri opplevd at en så
liten valp både har kastet opp og hatt diare samtidig. Når
det skjer, frykter jeg det verste. Men - vi får holde oss til det
dyrlegen har sagt og satse på at lille venstre bak snart er like sulten og matglad igjen som han alltid har vært.
29.august
Jeg har nettopp sittet og lest hva jeg skrev i
valpedagboka da Minas første kull var nøyaktig like gamle
som våre ni skjønne er i dag. De fyller fem uker i morgen.
Og tenk - mye av det som ble skrevet i februar i fjor om de elleve
valpene hun hadde da, kunne jeg ha skrevet om gjengen nå. Her er
et utdrag fra valpedagboka fra 2005:
- Tenk at valpene blir 5 uker i natt! Det merkes på dem at de nå begynner å bli
store, ordentlige valper. De utforsker mye når de er løse på hele rommet, river
litt i ledninger, massakrerer aviser og følger veldig med på alt som skjer.
-Når de løftes opp i fanget er de helt rolige og det ser ut som om de nyter
nærheten. De er jo skikkelige ulldotter, fulle av pels, så det er ordentlig godt
å klø dem og kose med dem. Valpene er i det hele tatt rolige som typer. Det er
kjempestyr når maten skal serveres, men når de er mette er de svært så
behagelige. De er lette å bli glad i, det skal jeg love dere!
- Mamma Mina har begynt med noe
nytt i dag: hun kaster opp mat til valpene. Dette er et instinkt noen tisper har
når de har valper, et instinkt som sikkert ligger bevart fra tidenes morgen.
Valpene ser litt forbausa ut nå det plutselig ligger en klump med mat foran dem
:-)
- Mina har begynt å oppdra de små mer og mer. Når de biter henne i halen eller
foten blir de bestemt satt på plass. Hun tar i akkurat passe, og de skjønner
språket hennes veldig godt. Denne oppdragelsen er helt nødvendig for at valper
skal lære hvor grensene går i samvær med andre hunder. Er hundemora for svak og
"snill", kan valpene misoppfatte signalene hun sender ut. De kan komme til å tro
at i hundeverdenen de senere skal møte, er alt tillatt.
Komisk, men kanskje
ikke så rart at det samme skjer når mammen er den samme?
Uansett - denne gjengen likner veldig på hennes forrige kull.
Kanskje ikke 100 % når det gjelder utseende, men
væremåten kjenner vi igjen. Dette er en veldig
ukomplisert gjeng som ikke byr på problemer i det hele tatt. De
er såre fornøyde med det de får og slapper godt og
lenge av mellom måltidene og lekestundene. Jeg har et lite
håp om at dette skal bety at de også seinere skal likne
på sine halvsøsken, for de var og er en usedvanlig
behagelig gjeng flatter med alle fire beina godt planta på jorda.
Og - jeg tror Mina har et veldig tydelig språk når hun
oppdrar valpene sine. De lærer hvor skapet skal stå :-)) En
annen som merker det, er Bjarne. Han kan herje med flere av de andre i
huset, men Mina prøver han seg aldri på. De to vet hvordan
de skal ha det og jeg legger merke til at Mina har en dempende effekt
på han. Ikke så dumt, det...;-)))) For lille Bjarne
er en tro kopi av bror Kåre; oppfinnsom og meget smart. Som
Kåre trives han best med å sitte der vi menneskene sitter.
Ingen stoler er et hinder, tvert i mot. I dag har han sittet i stolen
ved skrivebordet. Satt og kikket på PC'en da jeg tilfeldigvis kom
forbi. Uheldigvis hadde Knut kameraet med seg så jeg fikk ikke
tatt bilde. Det hadde vært litt av et motiv, kan jeg love.
Det har vært flere timer med regn i ettermiddag, til en
forandring. Meråker har hatt 59 sommerdager i sommer, dvs dager
med mer enn 20 grader Jeg tror dagen i dag ble den 60. !!!! Vi har hatt
det fantstisk! Men altså - regn i ettermiddag. Likevel spiste
valpene ettermiddagsmåltidet ute. Det var intet problem for dem.
Likevel var det sikkert deilig for dem å komme inn igjen til rein
og tørr valpegrind. Det virker i hvert fall slik, for nå
er det bom stille på rommet :-)
Jeg sitter fortsatt og klør meg i hodet når det gjelder
navn. Ettersom dette er det siste kullet på lang, lang tid,
vurderte jeg en periode å gi dem navn som sa noe om det. Men
nå har jeg fått eminent hjelp fra valpekjøper Jon og
da handler det om navn fra Tolkiens verden. Eller kanskje en mix mellom
navn derfra og noe annet? Bestemmer meg nok snart, for jeg synes
navnene skal være klare når de skjønne er fem uker
:-) Kanskje de er å finne i valpedagboka i morgen????
28. august
Bildene fra valpegården i går var
dessverre ikke særlig gode. Vi bøter på det ved
å legge ut rykende ferske bilder fra dagen i dag. Alle ni er nok
ikke med på bildene, men jeg tror det skal være et
nokså representativt utvalg for gjengen vår. Se her!
Ellers spekulerer vi fælt på navnene til valpene. Hadde i
utgangspunktet tenkt å bruke filmnavn på D i og med at Mina
(Törnfåglarnas China Moon) og hennes søsken har
filmnavn på C. Men - jeg finner ikke navn jeg er godt nok
fornøyd med, så det spøker for at dette blir nok et
Tolkien-kull. På D, da... Får se hva ekspertisen i Asker
greier å trylle fram :-))
27. august
Omsider har valpene fått sin egen
valpegård ute. Den er kjempefin og inneholder både senger
og telt man kan være inne i hvis det blir regn. Den nye boplassen
var veldig populær for de små og de har vært der i
mange timer. Tok noen bilder av dette i dag, men må nok vente med
å legge dem ut til i morgen. Oppdateringen blir kort i dag for
matmora i huset har blitt satt ut på grunn av forkjølelse
og elendig form. :-(((( DETTE PASSER MEG DÅRLIG NÅ, men jeg
regner med å komme sterkere tilbake i morgen med både
bilder og andre nyheter.
26. august
Det har vært en meget spennende dag for oss
på Rønningen i dag, men jeg tror sannelig ikke de ni
små har merket noe av det i det hele tatt:-) For dem går
nemlig livet sin vante gang og den ene dagen er lik den andre. Mens
matmora har sittet og ventet på resultatene fra henholdsvis
valpeshow for Nenya og anleggsprøve for Kåre, Lissie og
Vilja, har de små vært ute i sola og hatt herrens glade
dager. Og de har blitt bortskjemt! For vi har hatt to koselige
besøk - ett fra Stjørdal og ett fra Trondheim. Så
valpene har virkelig blitt kost med i mange, mange timer.
Når de ligger der og har det helt topp, forstår de
ingenting av vår prat om at - jo, de er leveringsklare 20. september, de skal til veterinæren noen dager før de leveres osv. osv. De skulle ha visst at det er deres framtid vi snakker om :-)
Valpenes halvsøster Vilja, fikk i dag en 1. premie på
anleggsspor. Hun er vel 1 1/2 år og hadde gått tre blodspor
før hun deltok på prøven! Jeg synes det er godt
gjort å klare seg så bra. Kanskje de små i valpekassa
også kan bli så flink en gang? Når de blir eldre,
kommer vi til å gjøre en del øvelser med dem der de
får brukt nesen sin. Så vi har mye å se fram til
etter hvert som de ni skjønnhetene blir eldre...
25. august

Høyre side

Høyre bak
Nok en strålende dag værmessig. Valpene
har vært ute hele dagen og nå begynner de virkelig å
få smaken på utelivet. Ei av tispene protesterte lenge og
heftig da de ble satt inn i valpegrinda på rommet igjen og
protestene var såpass kraftige at jeg fant det best å ta
henne på fanget. Deretter ble det tur inn på stua og
kjøkkenet og etter det ble det stille i grinda :-) Jeg gjorde
det man ikke skal gjøre; belønnet hyling med å gi
særbehandling:-) Men, men... De er jo så små enda at
jeg ikke regner med at det gjør stor skade...
To av tispene har vært oppå bordet for første gang i
dag. De var kjempeflinke og ikke det spor skvetne. Tok et par bilder av
dem og jeg tror ikke dette blir de siste oppstillingsbildene som blir
lagt ut på denne sida. ;-)
Valpene etter Mina og Viljar er noen store kjælegriser. Selv om
de såvidt har passert fire uker, vet de akkurat hvor godt det er
å sitte på fanget og bare kose seg. Synes det er tidlig
å vise slik atferd nå og håper bare denne egenskapen
de viser nå vil fortsette.
I tillegg til å være kosevalper kan de nå
også knuffe skikkelig seg i mellom. Noen ganger har de ordentlige
brytekamper der en står over og en ligger underst, men som regel
driver de mest med skyggeboksing. Enda... I denne perioden er det
veldig spennende å legge merke til om det er noen spesielle som
ofte legger naboen i bakken. Hittil tror jeg at seierherrene i kampene
har vært mange forskjellige valper. Etter hvert vil det nok bli
mer synlig hvem som er de(n) sterkeste i flokken. Likevel - en klar
rangordning i gruppa ser man neppe i den perioden på 8
uker de bor her...
24. august

Etter nesten 30 år med hund, fikk jeg
kofferten på dette bildet i julegave fra Knut sist jul. Det er
min utstyrskoffert og inneholder alt fra børster og sakser til
godbiter og andre hundeting. På siden av kofferten har jeg
klistret en streamer fra den svenske flatklubben som forteller
hvor viktig det er for flatten å få jobbe. Nå vet
ikke jeg om det var de gode duftene fra kofferten som lokket hannen venstre bak
til å legge seg ved siden av den, eller om det var teksten
på streameren som gav han lyst til å vise oss at å
sove også kan være fint for en flat. Uansett, dette har
vært hans "faste" liggeplass på verandaen i hele dag.
Så bildet er ikke arrangert! Noen ganger dukker det opp slike
komiske situasjoner, og har man da kameraet klart, ja, da er det bare
å knipse i vei.

Når valpene spiser, deler vi de i to grupper. Maten serveres i to
store fat og valpene veksler mellom å stå pent ved siden av
og spise eller stå/sitte oppi fatet. Det sier seg selv at det kan
bli trangt om plassen. Her er seks sultne småulver idet de spiser
formiddagsmat.

Når de har spist seg brukbart mette, kaster de seg over Mina. De
drikker melk i stor fart nå og jeg misunner ikke henne som
må stå ut med alle de skarpe tennene.

Og så - når melkeseansen tar slutt, skal det spises igjen.
Maten smaker visst ekstra godt når den kan deles med Mina :-)
De siste dagene har jeg tatt en hvilestund oppi valpegrinda om
ettermiddagen. Det vil si, jeg har prøvd å hvile... Hvis
valpene sover tungt når jeg går oppi, blir det herlig
avslappende å være der. Våkner de, derimot, er det
ikke grenser for hva de skal undersøke på en menneskekropp
som ligger rett ut. Håret mitt skal smakes på, nese,
ører og øyne er kjempespennende. De er virkelig på
hugget, om enn på ulikt vis. Noen er forsiktige, mens andre
tester kjevetrykket sitt skikkelig. Den ene hannen, venstre side,
er så langt en valp som går forsiktig til verks. Han er en
betrakter og virker meget avslappet. Elsker mat og er fornøyd
med det. Jeg er helt betatt av hans hode og uttrykk. Tror nok det blir
en hannhund som kommer til å bli lik sin pappa Viljar. Og
så heter han venstre side og det er jo ikke akkurat dumt det heller, da...
23. august
Valpene er fire uker i dag! Dagen ble feiret med en
anelse leverpostei i ettermiddagsmåltidet :-) Skal si det smakte!
I ettermiddag har vi tatt portretter av alle ni. Klikk her for å se dem!.
Det har blitt
mange turer ut i dag. To måltider ble inntatt i friluft og det
likte de godt. Ellers har de lekt mye med hverandre, og de holder
faktisk lengere og lengere ut før de sovner. Tennene begynner
å bli skarpe og de småbiter faktisk på oss allerede!
Har nettopp hatt en kosestund sammen med dem alle, og jeg kjente det
godt når de tok tak i nesen og tærne mine. Regner ikke med
at de skal bli mindre av den slags kontakt framover...

En liten valp på vei ut.

Det er spennende når en ny verden åpner seg.

Suss suss
22. august

Denne lille frøkna som er merket rygg
har blitt lagt godt merke til i dag. Ikke bare var hun først til
å prøve å komme ut av kassa i går, hun var
også den første til å gå ut på
egenhånd. Når hun først var kommet ut på
verandaen, var hun den som ble lengst ute. Ei lita dame med en fin
porsjon selvsikkerhet er dette. Søt er hun også og har,
som man kan se, flotte, kraftige poter, fin beinstamme og masse
pels.
Valpene spiser nå fire ganger om dagen. De er MEGET matglade og
koser seg lenge med maten. De begynner nå å reagere
på plystrelyden som vi bruker når vi serverer dem og dette
er jo noe vi håper skal prege dem seinere når de
hører samme lyden. Da skal de skjønne at plystring
betyr : Nå må du komme fort, for da vanker det noe deilig å smake på!
Mina har vært på en lang tur i dag
sammen med Vilja og Zera. Det var godt for henne. Etter turen fikk hun
et tydelig savn etter ungene, for nå har hun ligget lenge sammen
med dem i kassa og sovet. Hun er nok litt sliten etter fire uker med
døgnåpent, så en tur og avslapping ute eller inne
med de andre hundene verdettes høyt av henne.
I morgen fyller valpene fire uker og da har de gjort unna halve tida
hos oss :-(( Rart å tenke på og merkelig å se tilbake
på hvor fort disse fire ukene har gått. Skal passe på
å nyte de siste fire ukene, for det er nok veldig lenge til det
blir nytt kull her hos oss. Det tror jeg at Bjarne og hans artsfrender
ser fram til. For er det noen jeg beundrer, ja så er det resten
av hundeflokken. De må være både tålmodige,
tolerante og fleksible i periodene med valper og det er de. De
aksepterer det meste, men ser nok fram til at alt er ved det normale
igjen om noen uker, ja.
21. august
Omtrent slik jeg hadde spådd ,var tispa rygg første "kvinne" som prøvde å komme ut av kassa. Det skjedde i går:-) Dette skjer
vanligvis når valpene er rundt fire uker ( i alle fall hos oss)
og da er det et signal om at de små har behov for mer
tumleplass enn valpekassa gir. Så i dag har det vært
ommøblering på valperommet. Kassa står enda, men
nå har vi satt opp valpegrind. På dagtid har valpene nesten
hele rommet til rådighet og de storkoser seg med det. Og det
gjør vi tobeinte også! Herlig å kunne slenge seg ned
sammen med de ni og virkelig nyte den spesielle lukta som
småvalper har. Og det er SÅ artig å se hvordan de
blir mer og mer ivrige på oss. Logrende kommer de og vil gjerne
sitte på fanget, og det får de! Når kvelden kommer.
tar vi de oppi kassa igjen, for det er senga, i hvert fall inntil
videre. I morgen skal jeg sette inn et bur i grinda slik at de kan
begynne å bli kjent med det. Håper bare at de ikke bruker
det til do, slik noen andre valper har gjort her før. Det er
liksom ikke det som er meningen, da...
Her er noen bilder som er tatt i dag etter ettermidagsmaten. Som man
kan se, er det fortsatt en del grising med maten og dermed kreves det
rundvask etter hvert måltid.. Men det går virkelig framover
nå og nå har jeg sluttet å mose maten. Heretter er
det bare oppbløtte forkuler som blir servert. Med Biola på
toppen, hvis vi vil by på noe ekstra godt :-) De er ikke så
storforlangende, som dere skjønner, og stormer til fatet ekstra
fort når de lukter Biola :-)




20.august
har vært en dag full av begivenheter. Vi har
hatt masse koselig besøk av valpekjøpere fra Trondheim,
Glåmos og Ranheim. Og fra Levanger, men de var
valpekjøpere for ett og et halvt år siden, da. :-) Mange
mennesker og tre flattisper har vært innom, så i dag satte
vi nok rekord når det gjelder antallet flatcoated retrievere
på Rønningen: det var 18 tilsammen med stort og
smått! I skjønn harmoni... Virkelig flott å se
på!
Valpene har gått fra fang til fang. De har vært masse ute i
finværet og har spist ute også. I skrivende stund er de
nokså søvnige, og det er de store flattene også.
Sosialt samvær tar på :-)
19. august
Det har vært nok en flott dag her i
Meråker og selvsagt ble det tur ut for de små. De
føler seg riktig trygge på verandaen og har de et fang
å krype opp i, er ingenting bedre for dem. Jeg synes det ser ut
som om de er noen ordentlige kosehunder som liker å bli
strøket og klødd. Det er ikke uvanlig at de sovner godt
på en eller annens fang.
Vi har stadig besøk som kommer for å se på valpene,
både voksne og barn. Kjempeviktig sosialisering er det. I morgen
kommer det enda flere som de skal bli kjente med. Kan ikke akkurat si
at de blir oversett :-) Nå er de familiens midtpunkt, noe Bjarne
ikke er vant til. Men han takler det veldig bra og er ikke fullt
så nysgjerrig på de små som han var i starten. Bare
han får den oppmerksomheten han ønsker, er han blid og
glad dagen lang.
Vi kjøpte noen leker til valpene i dag; knuter og en ring de kan
bære. Hadde ikke forventet særlig stor respons på
lekene enda, men det ble det! At vi har apporterende hunder er ikke
vanskelig å se, for det ble mange runder i kassa i kveld med
knutene i munnen. Stas! Og nå som tennene har kommet, kan det
være fint for dem å ha noe å tygge på. Om ikke
så altfor lenge vil de nok finne det mer attraktivt å sette
tennene i bukseben, tær og andre fristelser. Morsomt i
begynnelsen - mindre morsomt etter hvert... :-)
18. august
Valpene har vært ute på ordentlig i dag.
Ikke ute på plenen, men på verandaen. Det var så fint
vær at vi fant ut at nå skulle de få debutere som
utehunder. Og det taklet de bra. Litt uvant var det å forholde
seg til alle nye ting på verandaen, lyder osv. Naboen, som driver
og snekkerer, brukte spikerpistol mens valpene var ute, men det
taklet de riktig så bra. Det som nok var mest populært, var
lunch ute i frisk luft. Og - de var veldig opptatt av å ha Mina i
nærheten i begynnelsen. Men etter en stund slokna de, nesten hele
gjengen. Da var det tid for å bære dem inn igjen, og det
var tydelig at gjengen hadde fått mange inntrykk av sin
første utetur. De sov nemlig veldig lenge etterpå.

Maten smaker ekstra godt ute.

Mina fikk gave i går fra valpekjøperne til den ene hannen. Den falt i smak hos gutten venstre side :-)

En hundemamma må finne seg i mye.

Tispa høyre bak greide nesten å apportere.
17. august
Omsider - her er portrettene av de fire siste
valpene. Det er aå morsomt å se hvor mye pels de allerede
har fått. Man kan nesten lure på om det er terrierslekt i
dem; bare se på "bartene". Jeg har jo håpet at
kombinasjonen Mina-Viljar, to foreldre med masse pels, skulle gi valper
med samme pelsprakt. Så langt ser dette lovende ut :-)
I ettermiddag får vi besøk av valpekjøperne til den
ene hannhunden. Det gleder vi oss til. De har besøkt oss en gang
tidligere, men det var ei god stund før valpene var født.
På grunn av besøket, er det tidlig oppdatering av
valpedagboka i dag.

Høyre side

Rygg

Venstre foran

Venstre bak
16. august
Valpene har hatt barnevakt i dag. Siri kom hit
klokka åtte for å passe flokken vår og det er vi
kjempeglade for! Det er ikke så enkelt å levne alle alene
når pliktene kaller. For idag begynte jeg på jobb, og som
vanlig for oss lærere, starter skoleåret med
planleggingsdager. Her på skolen betyr det arbeidsdag fra
åtte til fire. Så det sier seg selv; det har ikke blitt
så mange timene jeg har fått kose meg med de ni små i
dag :-( Men - de har hatt det flott på treukers-dagen sin.
Siri har gitt dem mat, klippet klørne og gjort reint i "hiet".
Så jeg tviler på at de har merket fraværet av matmora
og matfaren i det hele tatt:-)
De vakre små leker mer og mer. De er fulle av liv når de er
våkne (og sultne) og ser ut til virkelig å ha det morsomt
med hverandre. De responderer nå veldig på oss mennesker og
logrer masse når vi snakker til dem. Nå starter jo den
viktige sosialiseringsfasen og gjett om de skal få mye
menneskekontakt! Fra nå er det viktig at de blir presentert for
både barn og voksne og, ikke minst, snille, voksne hunder. De har
hatt besøk i dag, i morgen kommer det besøk fra
Stjørdal og seinere regner jeg med at det skal gå slag i
slag. I løpet av helga skal de få være ute; i
første omgang på verandaen utenfor hunderommet. Seinere
skal vi lage et område på plenen for dem der de kan boltre
seg på fine dager. Vi går spennende tider i møte.
Jeg skulle ha tatt noen nye portretter i dag av de valpene som vi ikke
fikk fotografert i går. Det rakk jeg ikke. Men i morgen, da er
jeg ferdig klokka tolv, så da skal det nok bli. Gleder meg til
å få lagt ut bilder av resten av gjengen. Vi er litt stolte
av å vise dem fram, nemlig. De er noen prakteksemplarer...
15. august
Dagboka i dag består av nye portretter av noen
av valpene. Det var så varmt og fint ute at vi drista oss til
å ta noen av valpene ut på verandaen for å kunne
fotografere i godt dagslys. Dessverre rakk vi ikke å bli ferdige
med hele gjengen. Noen sov så godt at vi selvsagt ikke hadde
hjerte til å vekke dem. De får være fotomodeller en
annen dag...

Tispe - høyre bak

Tispe - høyre foran

Tispe - nakke

Tispe - rygg bak

Hannhund - venstre side
14. august
Hannen venstre bak
er en matglad liten fyr. Han begynner å bli en del større
enn de andre og det er neimen ikke så rart. Han koser seg lenge
og vel ved matfatet :-) Jeg legger merke til at han er en veldig rolig
valp som alltid er fornøyd, bare han er mett. Ingen voldsom
sprelling på vekta; ganske så lett å håndtere.
Tispene rygg og nakke,
derimot, er det mer futt i. De er lengst våkne etter at de har
spist og i kveld så jeg noe som absolutt skulle ha vært
fotografert: Rygg kikka
på Mina og DA logra hun på typisk flatvis; kjempefort!
Så gikk hun bort til mora og inviterte til lek. Hun snuste
på henne, slikket, nappet og undersøkte begge ørene
til Mina ei lang stund. Hun så bare SÅ utrolig tilfreds ut,
den lille frøkna :-)
Hannen venstre foran har et
spesielt kjennetegn. Når han våkner, for eksempel fordi
Mina kommer i kassa, lager han rare lyder. Det er en slags dempet
bjeffing, som om han ønsker å vise: HER ER JEG! Den lyden
han lager har jeg hørt før. Det er samme lyd som Zeras
datter Tessa laga da hun var liten. Tessa kan komme med de samme lydene
i dag også, når hun er ivrig. Skal bli interessant å
se om venstre forans kjennetegn kommer til å bli et særtrekk seinere også...
Det var litt framgang med spisinga i dag. Ikke fullt så mye
bading i matfatet, men de små har laaangt igjen før de
behersker dette bra nok. Måtte bare knipse noen bilder i dag
igjen for å vise hvor utrolig sølete et måltid kan
være. Når jeg er ferdig å skrive valpedagboka, skal
kveldsmåltidet serveres. Det er bare å brette opp ermene og
utstyre seg med forkle, tørkepapir og vaskevann. Det kommer
bedre tider, det vet vi...

På dette stadiet er han kanskje ikke så ulik Marty Feldman???

Det er praktisk at valpene kan vaske hverandre etter mat...:-))

Nakke og venstre foran

I matkø.

Etter mat - sove igjen...
13.august

Etegilde.
Bildet ovenfor
viser valpenes første møte med valpefór. Som man
kan se, det ble litt plasking i matfatet med påfølgene
rundvask etterpå. Noen av valpene fikk skikkelig godt til å
lepje i seg vellingen, mens andre syntes dette var merkelige greier. De
tok en sup, og peip :-) En ny sup og mer piping. men så til slutt
skjønte de poenget: dette var GODT! Alle var stappmette
etterpå og etter en melketår fra Mina veltet de seg rundt
og sov som steiner lenge etterpå. I dag har de spist en gang, og
snart er det tid for måltid nummer to. Bare Mina bestemmer seg
for å ta pause fra valpekassa. Nå har hun ligget der i
flere timer og så lenge det er slik, er det ikke særlig
lurt å forstyrre. Hun koser seg med valpene og det er en fryd
å se hvor flink hun er til å vaske dem reine etter at de
har spist fra fat. Og valpene viser så fin lekeatferd med
mammaen også. Tispa høyre foran
drev i ettermidag og smånappet i Minas pels. Tror Mina merket
lite til det, tannløse som de er. Men for hver dag som går
er det mer leking, og det er virkelig koselig å bare studere hva
de gjør. Vi har forresten fått en "Lille-Ulv" i dette
kullet også :-) Ei av tispene kan sette seg ned og bare ule
høyt. Hvem hun ønsker å kalle på, er uvisst.
Hun har jo flokken sin rundt seg hele tida...
Fluer er noe herk! Varmt vær og kuer på gjerdet like ved
huset gjør at vi til tider plages med fluer. Det er utrolig
irriterende og mange ganger per dag må vi inn på
valperommet med fluesmekkeren. Det har sine fordeler å ha
sommervalper, men jaggu meg har det sine ulemper også...
12. august
Her er portretter av våre ni
skjønne små...De er 17 dager i dag og har smakt sitt
første måltid med ordentlig mat. Det var stor suksess!
Bilder fra matøkta kommer i morgen.
TISPER

Høyre bak

Høyre foran

Høyre side

Nakke

Rygg bak

Rygg
HANNER

Venstre bak

Venstre foran

Venstre side
11.august
De første tegnene på lekeatferd har vist seg i dag. Etter formiddagsmåltidet (ett av dem :-)) var tispa rygg
kjempeopplagt. Hun hadde tydeligvis ikke så veldig lyst til
å gå og legge seg, men prøvde iherdig å
få kontakt med de andre. Noen ble med på leken, som besto i
å nappe etter ører, mens andre protesterte høylydt
på å bli forstyrret midt i formiddagsluren. Jeg har
også sett at noen av valpene har logret i dag. Når de har
skjønt at det faktisk finnes andre svarte små hunder i
kassa og når disse har rørt på seg, har halene
gått som på en "ordentlig" flat. Ikke så fort og
så lenge, riktig nok, men dog... Så her skjer det noe
nytt hver eneste dag.
Jeg tror også at valpene nå oppfatter lyder. Skal ikke
påstå at hørselen er helt intakt, men jeg mener
å kunne se at de reagerer på lyd. Fortsatt dominerer nok
smaks- og følesansen best, men de små utvider stadig
reportoaret sitt. Og de går mer og mer. Bare se her:

Nakke langer ut :-)
Har hatt en ny runde med kloklipp i kveld. Neglene vokser fort. Valpene
er veldig greie når jeg klipper, noe jeg håper skal
fortsette. Klipte noen mens de sov, mens andre fikk ta plass i fanget.
Der koser de seg; lukter og smaker på hele oss :-) Nå
begynner vi virkelig å føle at vi har med små hunder
å gjøre. Og fram mot treukers- alderen kommer vi til
å oppleve nye ting hele tida. Det er slik det skal
være. Neste lørdag regner jeg med at vi flytter hele
gjengen ned. De fyller tre uker på onsdag og etter det kommer de
til å trenge mer plass. På valperommet nede kan de virkelig
"slå ut håret". Og fortsetter det med samme
sommerværet, kan de kanskje ut på verandaen om ei ukes tid.
Rart hvor fort tida går...
10. august

Trøtt, igjen???
Det er fortsatt fredelig i Minas valpekasse. Når valpene er
mette, sover de lenge. Men så snart de lukter Mina, kan de
våkne av en god søvn og "løpe" omkring. På
dagtid går Mina til og fra valpene som hun vil. Hun synes det er
godt å ha tid for seg selv, og i og med at vi fortsatt har
fantastiske sommerdager, er det deilig for henne å finne
skyggfulle plasser ute. Om kvelden, derimot, etter ca. klokka 20, da
bor hun mer eller mindre i valpekassa. Hun ser ut til å slappe
totalt av der sammen med valpene, både om kveldene og om natta.
Selv sover jeg enda sammen med gjengen. Snart er det på tide
å flytte, for det er en del kjefting om natta enten når de
skal spise eller de har spist. Tror sjøl at jeg sover godt nok,
men merker enkelte dager at det har blitt litt for lite søvn.
Ja, ja, det er jo enda ferie, så...
Apropos sommerdager; denne sommeren må vel ha vært en av de
beste på lenge? Dagen i dag har imidlertid gått meg hus
forbi :-) Har brukt mange timer i formiddag foran PC'en for å
skrive katalogen til sporprøvene som klubben vår
arrangerer 26. og 27. august. Med mange påmeldte blir det et
konsentrasjonsarbeid uten like. For det er ikke få detaljer som
skal være med i en slik katalog. Må nok ta igjen med mer
uteliv i morgen, for jeg skjønner det skal bli like fint ute da.

Tispe rygg bak
Jeg synes denne lille jenta har et så vakkert
hode! Hun er så herlig på alle måter; vet tydeligvis
hva hun vil :-)

Sjenert???

Med sløret blikk, men det kommer seg...:-))

- Siden tunga mi er så frisk og rød og fin, synes jeg at jeg kunne tillate meg å rekke den ut...
Hannhund - 2 uker
09.august
Valpene er to uker i dag. Da de våknet i dag
tidlig, var de fulle av energi. Da passet det bra å fotografere
dem litt. Jeg tror disse bildene får tale for seg selv. Her skjer
det mye med valpenes utvikling, som dere ser...

Tispe rygg bak ser nesten småarrogant ut...

Tispe nakke.

Det er så spennende å kunne se at man sover med åpne øyne :-)
Kanskje en typisk flat? Man må få med seg alt...

Man lærer tidlig å posere for fotografen.

Her er det gutten venstre side som protesterer heftig.
08. august

Neida, vi har ikke byttet plass :-)
Mens jeg vasket valpekassa i kveld, fikk Mina
og valpene ligge litt på gulvet. Det går enda an å
gjøre det, for utferdstrangen er ikke så veldig stor. To
av valpene prøvde seg riktignok litt under senga mi, men i og
med at farten ikke var særlig stor, fikk jeg fanget dem raskt.
Farten i kassa, derimot, er kjempestor når det lukter mor. Da tar
de helt av! De er så søte med stadig åpnere
øyne. Ordentlige hunder nå som myser rundt omkring
når det er godt lys. Om ikke lenge får de hørsel
også. Og i morgen fyller de to uker. Har veldig lyst til å
få tatt portrettbilder av dem da, men i og med at ingen andre enn
meg er hjemme på dagtid i morgen, er jeg usikker på om jeg
får det til. Får se hva det blir...

Mina har begynt å røyte nå. Når vi vasker
valpeteppene, er det masse svarte hår i vaskemaskinen. Hun kommer
nok til å miste mesteparten av pelsen i løpet av de neste
månedene. Arja, som ble mor 19. april, har mistet alt. Halen
hennes ser ut som halen til en skabbrev. Hun er en helt ny hund etter
sin siste fødsel, forresten. Tror hun er 1 år og er
så sprek som aldri før. Merkelig hvordan hunder kan endre
seg...
I går kveld var Mina på en ganske lang tur med sine
"søsken". Hun var helt knust da hun skjønte at det var
tur for de andre på programmet, så da fikk hun være
med. Det var virkelig populært! Hun er i svært god form, og
jeg må stadig undre meg over hvor fort hun strammer seg opp etter
fødslene. Da hun kom hjem fra tur, var hun skikkelig våt.
Det regnet i går og i tillegg foregikk turen i et område
med høyt gress. Så det ble masse tørking med
håndduker da hun kom hjem. Deretter bar det rett oppi kassa og
der ble hun lenge...
07. august

Som plommen i egget...
I dag har vi slått fast en ting: Mina har
"støv på hjernen". I hennes valpekasse er det sjelden spor
etter valper. Hun vasker og ordner på en slik måte at det
er en sann fryd. Selv om hun blir stadig mer selskapssyk, tilbringer
hun mye tid sammen med valpene. Det siste døgnet har det kommet
og gått folk og hunder og det har hun vært veldig
nysgjerrig på. Hun lurte nok fælt på om noen hadde
tenkt seg på hennes private område og derfor fant hun det
best å være sammen med oss for å passe på. I
dag, derimot, er det utrolig stille. Alle har reist hver til sitt, men
Siri og Vilja er enda igjen i nabohuset. Nenya, Mari og Trond dro i
formiddag. Vi synes det er så merkelig at lille Nenya ikke er her
i Meråker mer, men vi trøster oss med at hun kommer
på besøk senere i høst. Stillheten i huset
påvirker alle hundene. Mina slapper godt av på loftet
nå og alle de andre, inkludert Bjarne, har flatet helt ut. Jeg
tror de koser seg, hele gjengen...
Fra valpene høres nå flere og flere lyder. Etter
måltidene er det smatting og godlyder og i ettermiddag
hørte jeg noe som liknet på et bjeff. En av valpene kunne
ikke bestemme seg for hvor den ville ligge og den hørtes nesten
småirritert ut. Minnet meg om Nenya som bitteliten. Hun kunne
vræle når hun ikke fant det rette stedet :-) "Turene"
består av stadig flere skritt. Og vi merker godt at de skimter
oss, for de kan våkne av en god søvn og komme mot oss
når vi går inn på rommet.
Jeg sliter litt med dårlig samvittighet for tida forsi jeg enda
ikke har klart å lage ferdig ei ny side om valpetreffet vi hadde
med C-kullet sist lørdag. Det tar imidlertid masse tid å
se gjennom og redigere 450 bilder (!!). Gleder meg til jeg har alt
klart. Håper at det blir i morgen.. Det var en vidunderlig gjeng
med 3 1/2 måneders valper som bl a fikk gå sine
første spor. Utrolig hvor flinke så små valper kan
være, men så har de jo flinke eiere også,
da...r.
06. august

Her er beviset! Øynene har åpnet seg :-)
Tispe høyre foran.
Det har vært en ekstremt varm dag i
Meråker i dag. 31 varmegrader og sol stort sett fra skyfri
himmel! Så nå har vi montert vifte på valperommet.
Den fungerer kjempefint og gjør at temperaturen der blir
akseptabel.
Vekta øker fort på valpene nå. Mina har masse melk
og noen ganger blir det i meste laget :-) En av hannene var i dag
tidlig så grådig at han svelgte feil. Skal si det ble
harking da, og som den hysteriske hønemora jeg er, tok jeg han
opp og holdt han opp ned en stund. Han kom seg fort og kort tid etter
var han klar for en ny runde mat:-) Han er tyngst av alle i kullet :-)
Men selv en matmons av dette kaliberet må noen ganger begrense
seg...
Som vanlig om sommeren er detmye besøk på
Rønningen. Koselig det, spesielt når man får hjelp
til kloklipping. Cate fra Kirkenes tok seg av den jobben i kveld,
så nå er det en gjeng velstelte små som ligger oppe
og sover. Mina har nettopp gitt dem et sodt måltid mat, hun har
spist sin porsjon selv, så snart er det natta på oss. I
morgen meldes det om regn og kjøligere vær. Vi er veldig
glade i godvær, men det temperaturfallet som er meldt nå,
kommer til å gjøre det godt for både folk og fe hos
oss....

Bare man får mat, er det ikke så farlig hvordan man ligger....
05. august
En lang og travel dag er snart over. Valpene har, som jeg skrev i
går, hatt "barnevakt" i dag fordi vi har vært i
Granåsen i Trondheim på valpetreff. Vi kom hjem seint og
det ble dessverre for dårlig lys til å fotografere det vi
håpet skulle skje i dag; at valpenes øyne nå
begynner å åpne seg. Første kvinne ut er høyre foran. I dagslyset i morgen skal jeg studere hver enkelt, og jeg tror nok at det er flere som nå kan skimte omverdenen.
Har nettopp vært og veiet alle og vasket valpekassa. Nye tepper
er lagt på. Valpene vokser mye akkurat nå og de har mer enn
forsoblet vekta si, alle sammen. Faste og runde kropper har de og de er
sååå sjarmerende. Mina har nå tatt kvelden
sammen med sine barn, så bedre kan de ikke få det :-)
Det var rart å treffe valpene etter Arja og Casper i dag. Ikke
så lenge siden de lå i valpekassa, men nå er de blitt
store valper! Og så flinke! I morgen skal jeg få redigert
mange bilder fra treffet og skrive litt på hjemmesida om hva vi
gjorde. En ting vil jeg bare røpe i kveld; de har gode neser. De
imponerte oss virkelig i dag.
I dag er valpene 10 døgn. Det er snart tid for den første
ormekuren. Kloklipp står også på programmet i morgen.
Altså - i morgen er det en ny dag med nye oppgaver. Det er aldri
en kjedelig dag med valper i huset...
04. august

I morgen skal disse syvsoverne ha barnevakt i
mange timer. Vi skal ha valpetreff i Trondheim for alle seks valpene
etter Arja og Casper og det kan nok ikke disse søte små
være med på. Så nå er Ida på vei hjem for
å ta ansvar for at dagen i morgen også blir en toppendag
for Minas ni valper. Det er ikke så mye å gjøre hos
dem om dagene, bortsett fra å sitte der og observere hvordan
uviklinga går med stormskritt :-) Ta for eksempel dette med
å gå. I går var det noen spede forsøk på
å sette beina under seg, i dag satt jeg og måpte da tispa rygg bak "fløy" gjennom valpekassa. Hun tok mange skritt!
Og i stor fart! Hun er den som er lettest i kroppen. Dermed blir
kanskje tempoet høyt. Lurer på om hun blir en liten
kjapping også når hun vokser opp. Hun er forresten så
smekker og søt. Alt er så glatt og "reint" på henne.
En liten dame man legger merke til, og da ikke bare fordi hun er
minst...

Hvem er kongen på haugen her da?

Bror og søster. Enda helt blinde, men
kanskje åpner øynene seg i morgen. Har kikket etter om det
er noen sprekker å se, men i dag er for tidlig. Alle valpene som
er født her på Rønningen har åpnet
øynene når de har vært 10 dager. I morgen er de
små på bildet så gammel, så det skal bli
spennende å se når vi kommer hjem fra Trondheim om noe har
skjedd. Finner vi noen sprekker og er det godt nok lys, ja da blir det
fotografering igjen. Men uten blitz. Den bruker vi ikke etter at
valpene har begynt å se...
03. august

Hannhund - venstre foran
Denne lille krabaten har i dag skjønt en
viktig ting. Føtter er til for å gå med! Her er han
knipset mens han prøver så godt han kan. Han gikk fram og
tilbake og fant ut at det kanskje gikk fortere når han tok i bruk
apostlenes hester, og det er jo et framskritt. Selv om det er stille og
rolig i valpekassa om dagene, skjer det en utvikling med de små.
Derfor er det så herlig å bruke mye tid sammen med dem; man
får med seg det meste. En annen ting jeg har merka meg i dag er
at de lager mer lyder når de møter på hindringer
eller savner søskenfloken sin. Hvis noen, av en eller annen
grunn, har havnet i en krok for seg selv, er de helt fortvila om de
merker at de andre ikke er på samme sted. Det er tryggest i
flokken...
Vi har hatt nok en varm dag i dag. Leste i Adresseavisa at
Meråker hadde høyeste temperatur i Trøndelag
både i juni og juli. Rekorden på 32,3 hadde vi mens Arjas
valper var her og det merket vi godt på dem. De små vi har
nå merker ingenting, men det gjør definitivt de store.
Turene må taes seint om kvelden og akkurat nå er gjengen
på vei ut med Knut. Jeg blir ikke med; må ordne valpekassa
og passe på Bjarne :-) Han er en veldig rolig og kjekk gutt, men
om kveldene har han litt mer energi enn ellers på dagen. Da kan
det være lurt å ha øynene på han...
Her er et bilde av hannen venstre bak. Ganske rund og god og svært tilfreds med livet :-)

02. august
Når matmora har hatt handletur til Trondheim på programmet
og matfar dermed har vært valpe-/hundevakt, sier det seg selv at
det ikke er lett å skrive et fullgodt referat om livet i
valpekassa sett fra mine øyne :-) Men om jeg hadde vært
hjemme i dag, tror jeg at det hadde vært nesten like lite å
fortelle. For dagen i dag har vært lik de andre: de små har
gjort det samme som ellers - spist og sovet. Spist masse, sier matfar.
De svelger og svelger og godlydene kommer på løpende
bånd når Mina inntar kassa. Før jeg dro, la jeg
merke til en ting: de begynner å røre på seg og
leite når jeg kommer oppi til dem, for eksempel med
fotoapparatet:-) Kanskje det lukter Mina av meg? Kanskje ikke så
rart, for når Mina har pauser fra valpene, klenger hun en del
på meg eller noen av de andre i huset. Hun sniker etter mat, og
da tyr hun til alle virkemidler for å få det hun har lyst
på. Jeg har jo skrevet før at hun har blitt grundig skjemt
bort i matveien, men i dag har det stort sett stått
valpefór på menyen.
De små svarte er ei uke i dag! Den første kritiske
perioden i livet deres er passert uten noen problemer. Takk og lov!
Nå er jeg ganske inhabil, men de er noen utrolig vakre
flatvalper. Pikante og glatte; ikke mange skrukker å se. Jeg er
spent på å se hva det blir av disse valpene...
Som sagt ble det tur til Trondheim i dag. IKEA-tur!!! I den
varmen! Huff, IKEA er ikke min yndlingsplass på jorda, men det er
ikke dumt å ta en tur innom der når noen skal etablere seg
i ny lelilighet. På tur til Trondheim ble det stopp på en
dyreforretning på Stjørdal også. Alltid noe
spennende å brule penger på der. Kjøpte ny sporline,
dummy til Bjarne, nye godbiter ++++ Men det fineste hundeutstyret fant
jeg på IKEA: På barneavdelingen har de noen alldeles
herlige små sauer og rotter. Myke og gode og ufarlige for
små valper. Jeg rakk ikke å gi Bjarne hans sau da jeg kom
hjem. Han stupte inni IKEA-posen min med en gang og fant sauen på
direkten :-) Skal si det ble fest! I morgen skal jeg vaske de andre
sauene og rottene og legge dem i valpekassa. Dersom ikke mor Mina blir
like gærn etter dem som Bjarne ble, vil det bli muligheter for de
små etter hvert til å bære dem. Håper bare ikke
at de seinere i livet tror at sauer og rotter er noe man gjerne
må sette tennene i :-))
01. august
I dag kan det rapporteres om en svært
rolig dag på valperommet. Det virker som om valpene virkelig har
slappet godt av og spist og spist og spist. Det vises på magene;
de er trillrunde. Jeg tror at Minas melkeproduksjon nå er stor,
for hun vil mer enn gjerne legge seg ned med de små, og de sier
som kjent aldri nei takk. Og når hun legger seg ned, da blir hun
der lenge...Likevel har Mina tatt seg tid til andre ting i dag. Hun
fikk bl a hente noen dummyer sammen med Trond, noe hun så ut til
å like godt. I skrivende stund har hun tatt seg en velfortjent
pause fra småkrypene. Under skrivebordet som jeg sitter ved,
ligger hun og Bjarne og sover. Om ikke lenge skal valpekassa vaskes, og
da blir det nok fullt kjør med de ni igjen. Når jeg
vasker, må de finne seg i å vente i ei eske. Som regel
sovner de der mens jeg holder på, men så snart de
løftes tilbake i kassa igjen, begynner de å vente på
neste måltid. Enkelt liv???? Ikke mange ting å bekymre seg
for der i gården, men det er kanskje ikke mer å vente,
blinde og døve som de enda er...

Gutten venstre side - 1. august

Jeg er veldig fascinert av valpeføtter :-) Det er så
spennende å se hvordan de utvikles. Her er et par ubrukte. Om
noen måneder er de knapt til å kjenne igjen :-)

Tispe høyre side har på en freidig måte tatt i bruk brorens nakke som hodepute.

Hele gjengen i dyp søvn på rosa
teppe. Mina er eksemplarisk når det gjelder å holde kassa
rein. Det er nesten slik at det ikke er nødvendig å skifte
hver kveld, men av "gammel" vane gjør vi det.
Ellers må jeg fortelle at vi begynner å legge merke til
personligheten (i den grad man kan si at en hund har personlighet!) til
enkelte av valpene. Tispa på startsida, rygg bak,
er nok en dame med bein i nesen. Hun er minst av alle, men gjett om hun
markerer seg ved mattid. Da går det unna på den lille
magen! Hun aker fort avgårde og kjefter voldsomt hvis ikke melka
strømmer fort nok til. Slike hunder synes jeg det er veldig
spennende å følge med på, for de vet hva de vil.
Håper virkelig hun bevarer dette pågangsmotet, for er det
noe jeg setter pris på med flatcoated retrievere, så er det
deres ukuelige vilje til å stå på med flagget til
topps. Når vi vet at de i tillegg er hundeverdenens
største sjarmører med godt humør og logrende hale
hele tida, ja da føler jeg at de har alt jeg ønsker meg av en hund.
31. juli

Det er mange ting en liten valp må tåle.
Å være på digitalvekta er en av dem...
Valpene er 5 døgn i dag. Det
merkes på lyden at de begynner å bli som små hunder.
Når de lukter at Mina er i nærheten, lager de et
støyende hylekor: Vi vil ha mat, NÅ!!! Det
er tydeligvis svært upopulært at Mina har begynt å
bli sosial igjen; de vil ha henne for seg selv, døgnet rundt.
Der tror jeg mor og barn er uenige, for Mina har vært mange turer
nede med oss i dag eller ute med de andre hundene. Kåre synes hun
lukter spennende; han er lett antennelig og har enda ikke lært
forskjell på tispers ulike stadier :-) Men siden Mina inngir stor
respekt etter at hun ble mor igjen, får hun være helt i
fred.
Jeg så de første tegnene i dag til at valpene begynner
å føle at det finnes mer rundt dem enn valpeteppet og mor.
Flere av dem har sovet med hodet på rundstokken i dag, og flere
og flere finner ut at yndlingsplassen å være på er
nettopp under disse stokkene. De er jo montert langs sidene av kassa
slik at ingen kan komme i klemme mellom veggen og Mina. Senere kommer
vi til å se at det blir populært å bruke dem som
svingstang...
Bildet ovenfor viser altså veiing av en valp. Den lille skåla på
bildet ble skiftet ut i dag med ei stor, for de er utolig livlige
når de skal på vekta. De spreller voldsomt, så jeg
synes ikke det er så lett å se hva de veier :-) Tallene
på vekta endrer seg i takt med bevegelsene, men jeg ser at de
legger på seg, og det er det viktigste.

Hele gjengen i fugleperspektiv.

Sove, sove , sove...

Tispe - nakke

Hannhund - venstre side
30. juli
Siden det akkurat nå er så stille i
huset (!), fant jeg ut at det passet bra å skrive valpedagbok.
Bare Knut og jeg er hjemme, Lissie tusler rundt i huset sammen med oss,
Bjarne, Kåre og Arja sover ute, Nenya, Vilja, Siri og Trond har
dratt til Trondheim for å hente Mari fra Storåsfestivalen
og Mina med sine skjønne små sover på loftet. Var
nettopp oppe igjen hos gjengen i valpekassa, for jeg har funnet ut at
Mina simpelthen elsker å få oppmerksomhet når hun
ligger sammen med valpene. Hvis jeg stryker henne mens hun gir melk,
sovner hun ganske fort. Faktisk sovna nesten jeg også, for det
var så stille og harmonisk der. For ett og et halvt år
siden da Zera hadde sitt kull på samme rommet, døpte vi
valperommet for Fredly :-) Hvorfor? Jo, fordi det var så
velsignet avslappende å være der. Det hendte noen ganger at
jeg duppa av når jeg var på mine inspeksjonsrunder, og
sannelig brer ikke den samme følelsen der nå igjen. Det er
godt!

Joda, nå kan de skryte av å ha tjukke mager...
Jeg har visst glemt av å skrive at valpene ble
merket med hvit giftfri farge for et par dager siden. Dette for å
kunne skille dem fra hverandre. De er merket på
følgende måte:
Rygg bak - tispe
Rygg - tispe
Nakke - tispe
Høyre foran - tispe
Høyre side - tispe
Høyre bak - tispe
Venstre foran - hannhund
Venstre side - hannhund
Venstre bak - hannhund
Kan være greit for valpekjøpere å se hvilket kjønn det er på hundene på bildene.

Men ikke spør meg hvem dette er! Godt sover han/hun i hvertfall :-)

Dette derimot, vet vi er en av gutta. Sånn ser det ut like før man skal gjespe...
Arminzeras Breiflabb???
Dagen i dag startet på en ugrei
måte. Mina var uggen i magen og hadde både kvalme og
løs mage. Ekkelt fordi hun jo er avhengig av å være
på topp nå. Men heldigvis, det stoppet etter noen få
timer. Kom fort og slutta fort. Aner ikke hva som skjedde, men det kan
vel hende at hun i går hadde funnet noe spiselig som hun i all
stillhet hadde gjemt i hula si. Eller så var det bare en reaksjon
i sommervarmen på ett eller annet. Uansett, nå går
det riktig bra...

Disse to søstrene plages ikke av noe, ser det ut til...
Valpene beveger seg mer og mer. I dag klatret en av
gutta nesten helt over Mina da hun lå på sida. Han var
ferdig med sitt n'te måltid og leita etter flere spener på
Minas rygg. Da han skjønte at det bare var pels å finne
der, dalte han elegant ned mot meieriet igjen.Og fortsatte å
spise...Noen som husker TV-serien Jeg, Claudius som gikk på NRK for maaaange år siden? Tror jeg skal døpe dette matvraket for Claudius, jeg...

Det var denne "grisen" - venstre bak, jeg snakket om.
Han har vært hjemme til alle måltider!
Her har han sovna ved siden av søster rygg.
29. juli
Det ble sein oppdatering av valpedagboka i dag. Det
har vært en travel dag med mange gjøremål, men slik
er noen dager her hos oss. Når vi er så heldige å ha
værgudene på vår side med sol og varme hver dag,
brukes selvsagt mye tid ute. Det har blitt to turer for å bade;
en med de voksne hundene og en med de to tremåneders valpene og
Vilja. Herlig!
På valperommet er det status quo. Uansett når man er der,
skjer det samme. Mina ligger i kassa med en flokk sultne unger som
spiser uavbrutt. Dette pågår døgnet rundt. Har veid
alle i dag og de vokser fint. Alle har fått små runde mager
og de ser ordentlig fine ut der de ligger med skinnende blank pels.
Nesten som sort fløyel! Fikk ikke tatt så mange nye bilder
i dag, men noen få ble det da.

En mett liten hannhund - 3 døgn.

Tispe - 3 døgn

Typisk liggestilling - snute mot snute...
Nå dagene er så varme, ligger valpene ofte spredt utover i
kassa når de sover. De gangene vi klarer å få ned
temperaturen, ligger de slik som på bildet. Det bør ikke
være mer enn 20-22 grader på et valperom, bl.a. av hensyn
til infeksjonsfare. Vi har i dag klart å holde temperaturen
på 22 grader, og det er bra. Navlene til valpene ser helt fine
ut, så jeg regner med at de skal gro bra. Mina er ganske
forsiktig når hun biter av navlestrengene under fødselen;
hun levner en bra bit igjen som får tørke av seg selv og
falle av.
Mor Mina har vært flere turer ute i dag. På en av
lufteturene fikk hun sjansen til å finne hula si. Vi hadde glemt
å stenge grinda :-(( Hun la seg godt tilrette der, og det skulle
litt overtalelse til for å få henne ut derfra igjen. Mina
har tydeligvis en del fine instinkter, men dessverre passer ikke de inn
når en gjeng små svarte føyelsblomster ligger
og venter på at mora skal komme for å servere dem:-) Vi
må nok passe på å stenge grinda bedre i morgen...
28. juli

Tispe merket rygg - 28. juli
Nå har småflattene levd i akkurat to
døgn. Alle 9 er veeeldig sultne og spiser stort sett
døgnet rundt. Mor Mina er ganske trøtt og sliten, men i
dag fant hun ut at det faktisk gikk an å gå fra valpene for
å gå på tissetur :-) Hittil har vi nemlig
måttet bære henne ut av kassa. Hun er virkelig standby og
pusler med de ni som ei ordentlig hønemor. Hun har fått
kjempegod matlyst etter fødselen, men enda er det bare spesielle
ting som serveres. Det har vært loff med leverpostei, havresaft,
falukorv og pannekaker fylt med hermetisk hundemat. Så kom ikke
her :-)
Alt er så stille og fredelig på valperommet så det er
en herlig plass å sove på. Det eneste som er litt plagsomt
er varmen. Ser ikke ut til at det plager Mina og valpene. Den er nok
verst for matmora, som liker best å sove med åpent vindu
året rundt...Men i dag har vi fått låne ei vifte, og
den kommer vi til å la stå på når temepraturen
er på det høyeste.
Denne helga er det 16 flatcoats på Rønningen. De er i
alderen 2 døgn til 7 1/2 år :-) Det sier seg selv at de
svarte dominerer dagene fra morgen til kveld. Det er ikke tid til mye
annet. Vilja og Siri er på besøk fra Trondheim og Nenya og
Trond er også her mens Nenyas matmor er på festival.
Så det er litt av en flokk hos oss nå. I kveld har vi
vært ute et par timer for å trene ulike ting
med hundene. Skikkelig artig!
Det har blitt fotografert litt i dag. Portrettfotografering.
Foreløpig er vi ferdige med noen av tispene, men i morgen skal
gutta også foreviges. De er i sterkt mindretall, så de
må pent finne seg i å komme i andre rekke i det
kvinnedominerte miljøet på valperommet :-)
27. juli

Her ligger en liten og nyfødt valp og hviler mellom bakbeina til
mor Mina. En fersking med livet foran seg. Han er er av de 9 valpene
som Mina fikk i går, 26. juli. De ble født i rekordfart,
og jeg hadde aldri trodd at så mye kunne skje på så
kort tid...
Mina hadde lav temperatur i går morges. Vi målte 37.2
på henne da vi stod opp, så vi skjønte fort hva som
skulle skje denne dagen :-) I løpet av få timer gikk
tempen ned til 36.6 for så raskt å stige mot 38 igjen. En
effektiv dame, må man si...
Jeg kaller Mina for en sindig dame noen ganger. Denne roen viste hun
til gangs i går. Det var lett å se at hun hadde
oppblokking, men det var ikke noe styr i det hele tatt. Mange turer ut
ble det selvsagt og masse pesing og forsøk på å
komme seg til hula si, men enkelt var det for oss tobeinte.
Må innrømme at jeg rundt klokka 20 00 var utålmodig.
Hadde håpet på å få fødsel på
dagtid, for nattevåk passer meg ganske dårlig. Så jeg
satte meg på verandaen og slappa av og tenkte at nå fikk
det bare drøye for min del. DA var det en dame som satte
øynene i meg og det var den fødende. Hun MÅTTE ut,
det skjønte jeg. Og det var ikke uten grunn hun hadde stirret
slik hun gjorde :-) Vannet gikk nemlig med en gang hun satte seg for
å tisse, og endelig kunne vi innta valpekassa på loftet.
Siden gikk det slag i slag. Alle valpene ble født på 2
timer og 40 minutter! Det gikk så fort at jeg ikke rakk å
trekke pusten, nesten :-) Alle virker livskraftige og sultne, de er
omtrent like store og jeg synes de så langt er utrolig like
hverandre. Mina er ei praktmor som steller med ungene sine på en
fin måte. Så i valpekassa er det harmoni til tusen :-) Jeg
håper det varer veldig lenge...
I dag har valpene gjort tre ting: spist, sovet og bæsjet/tisset.
De aker seg rundt på de små magene sine og finner akkurat
det de vil ha; mammas melk. Så drikker de en stund, og så
er det en lur etterpå. Slik går nå dagene her hos oss.
Her er noen nye bilder av noen fra D-kullet vårt.

Godt forsynt :-)
Mor er trøtt, men det bryr ikke ungene seg om...
26. juli
Etter ei urolig natt med pesing, masing og en del
graving i valpekassa, ser vi nå at noe er på gang med Mina.
Temperaturen er nå på 37.2, så vi tror nok at det
neste døgnet vil bli hektisk for den sindige damen.
Spørsmålet er jo hvor lang tid dette skal ta. Sist gikk
det ikke mange timene fra temperaturen var så lav til
første valp var født. Men alle fødsler er jo ikke
like. Håper alt går like knirkefritt denne gangen som da.
Da ploppet det ut 11 velfødde små uten noen som helst
problemer, og det var virkelig en valpefødsel å tenke
tilbake på med mye glede :-)
Vi har måttet stenge av området der Mina har hula si. Hun
er svært opptatt av å komme seg dit, men nei, det er ikke
lov nå :-) Så i skrivende stund har hun funnet den nest
beste løsningen; under trappa :-) Et trygt og lunt sted for
henne...
25. juli
3 dager igjen...Mina går fortsatt rundt
omkring og vagger og ser ikke ut til å ha store planer om å
føde valper. Temperaturen ligger på 37.5 om morgenen og
stiger til 38 om kvelden. Så det er ikke så mye nytt som
skjer her i gården.
Bildet på forsida er ikke
arrangert :-) Det forteller litt om hva som skjer hos oss for tida: mor
leser Uppfödarboken fra SKK og Mina ligger ved siden av og lurer
på hva jeg skal gjøre. Hun fotfølger meg
døgnet rundt og går dermed ikke glipp av noe som helst :-)
Det er vel dette man kan kalle å være trofast...
23. juli
Fem dager igjen, kanskje...I dag har jeg klippet og stelt Mina slik at hun skal se riktig fin og velstelt ut til
fødselen :-) Klipping er noe av det beste hun vet, for halen
går hele tida mens jeg bruker saksa. Pelsen hennes er svært
kraftig nå; hun nyter nok godt av valpefóret som hun
spiser. Ellers er hun ganske sprek. Ja, i dag insisterte hun til og med
på å få hente noen dummyer. Hun var tilskuer da jeg
trente med Lissie og Arja, og da var det med et inntrengende blikk hun
stod og ventet. Så hun fikk hente noen, da, og på vanlig
Mina-vis gjorde hun jobben utmerket :-) Tempoet var riktignok ikke som
før...
Vi startet med temperaturmålinger for et par dager siden. Og som
man alltid ser - tempen går opp og ned. I dag startet den
på 37.6, men i ettermiddag var den på 37.4. Synes den er
lav, også i forhold til sist hun fikk valper. Hun er på 58.
dagen i dag og hennes forberedelser pågår for fullt. Hadde
ikke lagt merke til det før i dag, men under verandaen har hun
laget seg ei stor og djup hule. Vi har ikke trapp opp til verandaen,
men ei lang rampe. Innerst under den er hula, og det eneste som
står i hodet på Mina nå, er å få gå
inn i "hybelen" sin. Vi lar henne bare ordne selv, men jeg tror nok vi
snart må stenge grinda inn til den delen av gjerdet hvor hula er.
Tar ikke sjansen på en fødsel der inne, for skjer det, har
ikke vi sjans til å komme oss dit. Det er nesten ingen klaring
mellom rampa og hennes tiltenkte fødestue :-)
Vi har hatt noen varme dager her i Meråker i det siste. Det er
deilig og ikke minst koser de firbeinte seg med å være ute
fra tidlig morgen til seine kvelden. Når kvelden kommer, inntar
Mina sofaen på stua. Men i kveld flytter vi på valperommet
på ordentlig, hun og jeg. Vi har sovet der ei natt fra torsdag
til fredag, men da sov den vordende mor alle andre plasser enn i
valpekassa. Hun sov nemlig oppå meg! Og det kjentes i beina mine
dagen etter;
det kan jeg love...
Her er to rykende ferske bilder av prinsessa vår...To andre ligger på startsida .-)

Mina - 23. juli

En annen yndlingsplass for tida er i bilen :-)
20. juli

Ikke mye annet å gjøre enn å ligge i varmen...
8 dager igjen:-) Selv om Mina ikke pleier å
gjøre så mye vesen av seg i forkant av fødselen,
har hun nå begynt å se seg om etter fødestue. Den
mest populære plassen er under verandaen. Der sjekker hun
forholdene med jevne mellomrom og graver. Bak den ene syrinen har hun
også et lite prosjekt, og på samme sted dreiv hun på
sist hun skulle ha valper også. Det er ikke spesielt mye skjul
der, så jeg tror nok Mina må legge om planene sine
nå...
Som bildet viser - Mina vokser og
vokser. Valpene sparker veldig mye og jeg synes det kjennes ut som om
det er valper overalt i magen hennes. Det er lite plass til mat
nå så vi forer flere ganger per dag med små mengder.
Selvsagt får hun diverse delikatesser; da går alt ned
på høykant. Men dagens mest populære måltid er
frokosten. Ikke hennes, men min:-) Da vanker det ei skive eller to og
Mina nekter nå å gå ut for å tisse før
hun har fått sin dalige loffskive. :-)
Valpekassa er på plass på rommet nå. Alt er klart og
om noen dager flytter Mina og jeg inn der. Pleier å bo der litt
på forhånd slik at tispene blir godt vante med kassa.
Regner ikke med at det skal bli noe problem for henne å flytte
på enerom, nei. Da får hun det endelig slik hun helst vil
ha det; Mina elsker å være i sentrum ...
17. juli

Nå er det like før det sprekker...
11 dager igjen... Mina er virkelig diger. Hun
er faktisk enda større enn hun var sist da hun fikk 11 valper,
så jeg begynner å lure på om hun har en hel horde i
magen. Vi har studert røntgenbildet av magen i helga, og jo mer
vi ser på det, jo mer usikre blir vi. Er det 9, 10 eller 11???
Den som venter får se...
Fortsatt er frøkna med på fellesturene, men på varme
dager er det tungt for henne. På siste badetur løp hun
riktignok opp og ned til elva flere ganger, men jeg så at hun
sleit. Så det spørs om ikke hun heretter må få
mer tilpassa turer; i et tempo som passer henne. Det blir høy
fart når flere flatter løper sammen, og som den typiske
flatten hun er, er hun ikke den flinkeste til å begrense seg.
Det har vært ei travel helg her på Rønningen med mye
koselig besøk og mange hendelser. I går fikk vi en
plutselig sommervarme der gradestokken igjen nærma seg + 30, og
da var det herlig å finne seg skygge. Men Mina er så
selskapssyk at når det kommer unger, voksne og andre hunder, ja,
da vil hun være midtpunkt. Helst hele tida. Og det får hun
være.Alle som er innom her kan ikke unngå å legge
merke til husets matrone der hun vagger avgårde...
13. juli
Vi skjønner nå hvorfor Mina ikke er
så elegant som før :-) Magen er full av valper.
Selvfølgelig måtte vi finne ut hvor mange det var;
nysgjerrigheten tok overhånd. Og det er minst 9 stykker :-) Det
var det vi skjønte...
12. juli

Mina - 47 dager på vei...
Her poserer Mina foran fem nysgjerrige tilskuere :-) Hun kan vel neppe kalles elegant mer?
Hun vokser så man nesten kan se det og i går kveld kjente jeg for første gang de små i magen sparke. Det var en herlig følelse!
I dag skal jeg bestille noen nye valpetepper, men ellers er alt
utstyret klart. Som ved Arjas valpekull, skal vi ha valperommet i
andre etasje de tre første ukene. Der er det veldig fredelig for
mor og barn og det er viktig. Håper bare at det ikke setter inn
med for varme dager etter at valpene er født, for rommene
våre på loftet kan bli nokså hete på slike
dager.
I disse dager foregår beinutviklinga for fullt på valpene.
Etter 48. dag er det mulig å se hoder og ryggrader på
røntgen, om man ønsker det. Har ikke bestemt enda om vi
skal gjøre det på Mina. Det kunne jo ha vært
interessant å finne ut hvor mange valper hun bærer
på, men får se om det lar seg gjøre på en
enkel måte her i Meråker.
10. juli

Det er nå ca. 18 dager igjen til Minas valper kommer. Her
ligger hun og slapper av på stua, fri for bekymringer og mas fra
Bjarne :-) Mina er dryg nå. Siden jeg startet å måle
hene, har hun vokst 9-10 cm. På dette stadiet er hun
større enn Arja var da hun ble målt på samme tid og
omtrent like stor som da hun fikk valper i januar 2005. Pelsen hennes
er frodig, blank og fin, så hun ser ut til å ha det godt
med seg selv :-) Har prøvd å kjenne etter liv, men har
foreløpig ikke kjent noe. Men melk har hun fått! Så
alt går sin gang med Mina, og vi gleder oss enormt til de
små skal se dagens lys.
Her er en fin fotomontasje som Trond har laget. Bildet viser kusinene Mina og Nenya.
Nenya er til høyre på bildet. Bildet av Mina er tatt da
hun var vel to måneder. Det er litt slektslikhet her, ikke sant?

7. juli
Jeg synes litt
synd på Mina om dagene. Å være stor og rund i denne
sommervarmen er en prøvelse for henne. Hun vet nesten ikke hvor
hun skal gjøre av seg, og når gradestokken viser mellom 27
og 30 grader nesten hver dag, skjønner jeg at tunga hennes
henger som et slips. I og med at pelsen til Mina er så kraftig,
blir hun nok ekstra plaget av varmen. Men - som den tålmodige
damen hun er, går hun rundt og logrer mens hun leter etter
skyggefulle plasser. Mina gleder seg nok til 28. juli...
I dag er det tre uker igjen til fødselen. Mina vokser nå
slik at vi kan se det. Juret er stort og slenger hit og dit når
hun går:-) Hun er i knakende god form og det er bra med tanke
på de kraftanstrengelsene hun snart skal gå gjennom.
Jeg vet ikke hva som gikk av frøkna vår i går
ettermiddag, men hun viste seg da fra en veldig leken side. Hun knabbet
bamsen fra Bjarne og det så nesten ut som om hun trente
på den forestående begivenheten :-) Kåre og Bjarne
stod eller lå på behørig avstand og betraktet det
som skjedde, og her er noen bilder vi tok da...

VARMT, synes Mina...

Har hun gått i barndommen?

Bjarne lurer på hvorfor Mina er så rar :-)
27. juni

Mina poserer - 27. juni 2006
4 1/2 uke siden første parring - halvveis i drektigheta.
Hadde det ikke vært for at jeg er en meget nysgjerrig person som
studerer spenene til drektige tisper og hadde det ikke vært for
at Mina hadde vært på ultralyd, ville det ikke ha
vært lett å se at hun venter valper. Hun har vokst en del;
har noe rundere former, men ellers er hun så stram og fin at man
skulle tro hun var en livlig ten-åring :-) Det som
tydeligst har endra seg, er hennes appetitt. Hun vil gjerne spise, men
spiser helst noe som er ekstra, ekstra godt. I og med at hun suller
rundt med Bjarne og Nenya om dagene er det ikke til å unngå
at hun tigger godbiter som jeg bruker til dem. Hun fotfølger meg
hele dagen, for hun vet at i lomma mi, ja, der er det noe som
både dufter og smaker fortreffelig:-) Og hun får,
selvfølgelig...Jeg regner med at det ikke tar lang tid
før all mat går ned på høykant igjen. Slik var det sist...
Valpene er nå ca. 5 cm lange. Ikke rare skapningene, nei! Likevel
- de trenger masse næring, og derfor har vi nå begynt med
valpefór til Mina. Hun synes det er greit nok, men da helst hvis
vi har rørt noe godt inni den oppbløyta maten. Bortskjemt
dame, dette...
Her er et bilde som er tatt i dag, på den vanlige poseringsplassen; stabburstrappa.

Mina
22. juni

Mina trives godt i skyggen når gradestokken kryper over 20 grader.
Her ligger hun foran inngangsporten. Hun venter nok på far...
I dag starter jeg på
sommerferien min og bedre start på den kunne jeg ikke få!
For i dag har vi tatt ny ultralydsundersøkelse på den
svenske flickan vår, Mina :-) Og der så vi at det var
ganske så tett i tett med valper! Siste undersøkelse ble
jo tatt på 21. dag og da så vi noen, men ikke så
mange. I dag var bildet annerledes. Men siden jeg verken er
spåmann eller veterinær, er det vanskelig å si
akkurat hvor mange valper Mina har i magen. Jeg tror imidlertid at det er mer enn nok! Vi er kjempeglade!
Mina selv tar det hele med stoisk ro. Dagene bruker hun til å
late seg ute, være på turer eller være supertante for
Bjarne og Nenya. Tante er vel ikke det rette navnet; hun er faktisk
deres kusine:-)
Mina er veldig kresen i matveien om dagene. Slik var det sist
også på denne tida, men det var da tydelig at ungene hennes
hadde fått mer enn nok næring. Hun fikk jo 11 valper som
veide mellom 420 og 540 gram! Veide henne i dag og hun veide mellom 28
og 29 kg. Hun er rundere enn før; det er lett å se. Mina
er jo ei tispe på 58-59 cm, og hun er ikke til vanlig spesielt
tung. Hun er nå stram og fin, så egentlig angrer jeg
på at jeg ikke har meldt henne på til dobbelutstillinga i
Trondheim neste helg. Uansett - med barbert mage pga ultralyd hadde hun
neppe hatt stor sjanse for den engelske dommeren på
søndagen, tror jeg :-)
Vi ser nå fram til maaange dager med god tid til å ta oss
av både valper og voksne hunder. Det skal bli virkelig godt!
Ingenting er som feriens første dag: man føler at det
ligger et hav av muligheter foran en. Må bare passe på
å få utnyttet disse mulighetene, helst hver dag...
16. juni 2006
Ultralyd på 21. dag viste tydelig at Mina er drektig!

På ultralyd i dag så vi
valper! Her er "en av dem"! Hvor mange det er, er usikkert, men om ei
uke tar vi en ny scannng :-) Mina har alle tegn på drektighet
nå. Spenene er blitt rosa innerst, hun er ekstra kjælen og
ganske rolig og trøtt. Så dette blir utrolig spennende! Vi
gleder oss...
13. juni

Mina - 7. juni 2006
Det
er nå to og ei halv uke siden vi besøkte Lhaxy's Vår
Viljar i Elverum. Det nærmer seg nå tid for å ta
ultralyd på Mina for å se om besøket hos Viljar ga
de resultatene vi ønsker, nemlig små flatvalper :-) Vi tar
ultralyd på førstkommende fredag.
Mina
har vært ekstra rolig og kjælen de siste ukene. I går
kastet hun opp og var lite lysten på mat. Det er et godt tegn!
Spenene hennes har blitt mer struttende, men om det skyldes
hormonendringer etter løpetida eller drektighet, det tør
jeg ikke å spå om. Likevel, hun likner nå seg selv
slik hun var forrige gang hun ventet valper. Så jeg har god tro
og godt håp, men det endelige svaret får vi først
på fredag. Jeg gleder meg til å få høre...
28. mai
Tur til Elverum og Lhaxy's Vår Viljar
Fredag
26. mai satte vi kursen mot Elverum sammen med Mina og Lissie. Lissie
var med som anstand og hadde som oppgave å peppe Mina
når hun skulle parres med Viljar:-))
Her er de to reiseglade damene fotografert på Hanestad sammen med Knut.

Mina
viste tegn på at hun var mer enn klar for sitt stevnemøte
med Viljar allerede tidlig på fredagen. Heller ikke denne gangen
hadde hun greid å skjule sine lyster:-) Hun er ei lettparret
tispe og lett å lese. Derfor tok vi ikke progesterontest
før vi dro; vi var ganske sikre på at dagen var der...Slik
var det med henne sist gang også, den gangen hun ble parret med
Prana (NUCH Almanza Four Leaf Clover).
Og Viljar var ikke tung å be. Maken til effektiv gutt skal man leite lenge etter:-)

Det ble full klaff med en gang!
Da
vi kom på hotellet etter en koselig stund på Julgrasbakken,
sloknet Mina umiddelbart oppi senga. Der lå hun og sov mer eller
mindre i samme stilling til neste morgen. Etter en luftetur og litt
frokost, dro vi igjen til Viljar og hans familie. De to turtelduene
så ut til å ha funnet tonen virkelig bra...
Og det gikk som forventet: det ble nok en vellykket parring:-) Her flirter de etter en gjennomført hyrdestund...


Og her...
Vi
er så veldig takknemlige for at vi har fått bruke en
så vakker gutt som Viljar til Minas neste kull. Han har alt
jeg ønsker meg av en flat, og i tillegg er han en herlig gutt
som er veldig behagelig i sitt vesen. Viljar har en meget kraftig
beinstamme, flotte poter, masse pels, et vakkert hode og er i det hele
tatt en flat "skapt i et stykke", som jeg pleier å si.
Linjevakker med utrolig fine bevegelser. Bare se her...

Og her...


Og her er et hodebilde av Viljar -

Her slapper han av i sandkassa etter vel utført jobb...
Godt å svale seg ned på en fin førsommerdag...
Dessverre
var ikke forholdene de beste for fotografering denne dagen. Det var
sterk sol, og derfor ble ikke alle "ståbildene" like bra. Dette
er det beste av dem alle...

Dumt
at halve hunden er i sola og den andre halvdelen i skyggen, men jeg
tror nok man likevel får et bra inntrykk av hvordan Viljar ser ut.
|