|
9. uke
17. juni
Smilla
Mica
Så er tida kommet for å skrive siste dagbokblad i Arjas dagbok. I
59 dager har jeg forsøkt å berette om små og store
hendelser i livet til Arjas og Caspers valper. Noen dager har det
vært mye å fortelle om, andre dager har vært mindre
hendelsesrike. Likevel - beretnngen om C-kullet vårt har
vært et forsøk på å gi spesielt
valpekjøperne, men kanskje også andre, et innblikk i hva
det innebærer å være deltaker i en liten valps
første åtte uker. For oss som har vært midt oppi
dette, har dette vært en fantastisk periode. Det er et under hver
gang et kull blir født, og jeg blir aldri ferdig med å
undre meg over hva naturen steller i stand. På åtte uker
utvikler valpen seg fra en ganske hjelpeløs skapning med
få utviklete sanser til å bli en modig og stolt liten valp
som åpenbart tror at verden ligger for dens føtter. I
allefall føles det slik med våre svarte marsipangriser...
Seint i går
kveld når alle hadde lagt seg, leste jeg hele dagboka en gang
til. Det var nok delvis en form for terapi fordi tre av valpene
hadde flyttet ut, men det var også for å minne meg selv
på ting jeg allerede hadde glemt. Slikt sett er valpedagboka en
grei ting å ha. Åtte uker går så utrolig fort,
og enkelte dager har skrivinga og fotograferinga måttet skje i
full fart. Derfor var det godt å repetere...
Vi har kosa oss
veldig med dette kullet. De har vært enkle valper å ha,
selv om de en periode rundt seksukersalderen beit som bare... Da var
det en periode jeg lurte på hva det skule bli av denne gjengen!
Etterhvert har de kuttet ut å gjøre dette (nesten i hvert
fall :-D), så jeg tror gjengen som nå er levert var
brukbart sivilisert. Å ha sommervalper er bare herlig. Med ganske
mange finværsdager og valper som elsker å være ute,
sier det seg selv at de har fått være mye ute. Det er ikke
ett område på eiendommen vår de ikke
har utforska. Favorittplassene ble etter hvert under trappa og under
stabburet. De har blitt vante til mange lyder; alt fra Isbilens heftige
musikk til gressklippere, motorsaga til naboen, biler og tog. De
har blitt venner med alle de voksne hundene hos oss, og de har selvsagt
blitt perlevenner med alle folk som både har vært på
besøk og de som bor her. Det har vært åtte minnerike
uker!
Og i dag reiste de
to site tispene fra Rønningen. Vanen tro tok vi bilde av de
nybadete valpene; de to bildene er øverst på sida. To
herlige jenter dro til Trondheim, og vi håper de nye eierne blir
like glade i dem som vi er.
Smillas familie.
Hilde, Henrik, Ingeborg og Eivind.
Micas familie.
Tor, Else og Beate.
Lillie Bjarne er
en valp som får vokse opp akkurat slik jeg har ønsket i
alle år. Det betyr: han har et stort inngjerdet område han
kan være på, han har voksne hunder som kan hjelpe til med
å oppdra han og ikke minst, han har søster Nenya og Vilja
i nabohuset. Og - det er snart sommerferie! Vi får masse tid til
å ta oss av han, så jeg gleder meg virkelig til tida som
kommer. I hele ettermiddag har han campert sammen med
storesøster Lissie. Hun har en utrolig tålmodighet med
små valper. Hennes språk gjør at de respekterer
henne, og det språket "sitter i halen" :-) For den går opp
og ned, alt etter hvor begeistret hun er for de smås påfunn
:-) Mor Arja har vært mye i hundegården i dag smmen med de
andre store. Hun koser seg nok, men jeg regner med at hun snart skal
inn og telle valper. Da kommer hun bare til én, men han som skal
dele hjem med oss, er en liten gutt som ganske sikkert kommer til
å prege huset. Han er ingen dårlig erstatning for alle de
fem andre som nå har forlatt barndomshjemmet for godt...
Til
slutt vil jeg takke de som har fulgt oss gjennom dagboka. Jeg vil
også takke for fine hilsninger på mail og i gjesteboka.
Skal svare på disse hilsningene nå når jeg sikkert
for mer tid...
16. juni
Oppvisning i godbitsøk :-)
Nå er det tre igjen...
To av valpene har dratt i dag.
Det var Hector og Storm. Her er bilder av to nybadete gutter som skulle
shines før avreise :-)
Hector er godt pakken inn i håndduken.
Og her er Storm med sin voldsomme pels.
Han ser da ganske fornøyd ut?
Det er alltid vemodig når valper drar, men vi vet
at de kommer til flotte hjem. Storm blir i Trøndelag, mens
Hector drar til Oslo i august. Der kommer han sikkert til å
treffe Vilja og søster Nenya. Da blir det jo reine
Arminzera-treffet i hovedstaden :-) Her er bilder av stolte eiere med
deres hunder.
Kenneth og Hector
Kenneth og Marit med Storm.
Vi ønsker dere lykke til med valpen, alle tre. Gleder oss til å treffe dere snart!
Bildet øverst
på sida viser mor med seks barn når de søker etter
godbiter. Valpene er utrolig flinke, og jeg tror faktisk at de begynner
å forstå ordet søk.
De jobber iherdig og gir seg ikke før området er rensket.
De små nesene er veldig imponerende. Spennende å se hva det
blir ut av disse svarte små marsipangrisene våre :-)
Storm ruller seg i blomsterenga.
Her forsøkes det på litt kontakttrening.
Mor og datter - Arja og Nenya.
I morgen drar Mica og
Smilla. De skal heldigvis heller ikke så langt bort :-) Vi gleder
oss til deres nye eiere kommer for å hente dem, selv om vi
må innrømme at vi har både klump i halsen og mere
til når valpene drar bortover veien. Tidlig i morgen skal de to
damene bades og etterpå skal vi klippe klør på dem.
Senere på dagen går det slag i slag, og plutselig er det
bare Bjarne igjen av valpene her hos oss. Jeg tror han gleder seg
voldsomt til å bli minstemann i huset. Mens jeg sitter og skriver
nå, hører jeg heftige protester fra han fordi han må
være i valpegrinda. Det blir nok bedre å bli skjemt bort i
familiens midte...
15. juni
Nå nærmer det seg
levering for valpene. I morgen drar Storm og Hector, og da er det bare
tre marsipangriser igjen i huset. En av gutta, Bjarne, blir her, og det
er godt å tenke på at det slettes ikke blir tomt. Det ville
ha blitt en tøff overgang ettersom vi alle har knytta oss veldig
til de seks sjarmørene :-) Og så er jo Nenya i nabohuset,
i allefall til august. Da drar hun og Mari Stine til Østlandet.
Men før det skal hun tilbringe mange dager her sammen med oss :-D
Det er kuult å kjøre bil!
Her er fem av gjengen på
kjøretur, for første gang i bur. Kjøreturene
hittil har foregått på en annen måte; en og en har
sittet på fanget vårt. Fire av valpene syntes det var helt
ok med bur. Den femte, som protesterte heftig i begynnelsen, var
Bjarne. Han ga seg han også til slutt, så det ble riktig
så tyst i bilen på slutten. Etter kjøreturen ble de
"belønnet" med en runde på plena. Det var stas å
slippe ut av fangenskapet...
På formiddagen i dag var
det fint vær og da fikk valpene være ute hele tida. De er
nå utrolig flinke til å gjøre fra seg ute, så
det er veldig lite tiss og nesten aldri mer bæsj i valpegrinda.
Noen av dem varsler også fra når de må ut, så
jeg tror det skal gå fort å få dem reinslige. Ellers
spiser de stadig mer. De kaster seg over matfatet, og det er tydelig at
hundematen er det nestbeste i livet deres. Det beste er mor Arjas melk.
De lurer seg til mange små skvetter i løpet av dagen.
Arja, på sin side, er fortsatt opptatt av at ungene hennes ikke
skal gå omkring sultne. Får hun noe ekstra godt, ja, da
gulper hun alt opp til dem. Da har valpene fest!
Her er bilder fra i dag...
Sjarmøren Hector :-)
Graveprosjekt på gang.
Mina spekulerer på om valpene skal grave seg helt ned til Kina!
Mica har brukt hele seg til prosjektet!
Det tar på å være skikkelige arbeidskarer.
Men man har energi til litt småbiting etterpå også.
Som den flinke apportør jeg er, kan jeg prøve meg på det meste!
Nei, den var nok litt for stor for meg...
En bæsjepose, derimot, den takler jeg...
|