|
17. mai
På selveste
nasjonaldagen vår fylte valpene fire uker! De har hatt en veldig innholdsrik
dag på flere måter. Noen har skjønt hva hundebur skal brukes til. Tispa rygg
tok en lang hvil inne i buret, og det så ut til at hun likte å være der. Men
det største av alt for de små var nok å gå ut for aller første gang.
Riktignok ble det ikke lange turen; bar et lite opphold på verandaen :-) Nå
har jo vi i Trøndelag vært så heldige og hatt nydelig sol i nesten hele dag,
så da fant vi ut at vi måtte benytte sjansen til å la de små debutere. De
taklet det fint. Noen slappet 100 % av, men andre gikk på litt usikre bein for
å sjekke det nye miljøet de hadde havnet i. Da var det godt å ha Arja der
som en trygg klippe. I morgen skal vi ut på nytt. Dette har de utrolig godt
av! Her er flere bilder fra verandaen...
Gutten venstre side lurer på om han skal våge...
Det går kanskje bedre hvis man legger seg skinnflat?
Gutten venstre foran vil heller leke inne med den nye
knuten.
Han kom imidlertid ut, han også. Det tok bare litt mer
tid...
En stram ung dame observerer. Det er rygg bak.
Og her er tispa nakke. Ikke verst dette???
Denne herremannen - venstre side - ser veldig viktig
ut...
Arja har lagt seg i skyggen med ungene sine.
Mor og datter.
Arja må finne seg i alt...
16. mai
Om tre kvarter er
det fire uker siden første valp etter Arja og Casper kom til verden. Disse
ukene har gått så fort og det er så rart å tenke på at valpene har gjort
unna halvparten av tida hos oss. Det er trist å tenke på, det...
Vi nyter dagene sammen med dem, og jeg vet ikke om det er fordi de er så
utrolig enkle og ukompliserte å ha med å gjøre at vi føler som vi gjør for
dem. Men det er virkelig en supergjeng! De overrasker meg hele tida med sin
evne til å takle nye ting. I dag har de alle vært inne på stua sammen med
oss, en og en. Alle er uredde og utforskende, og dette til tross for at de er
så unge enda. Den store testen på bråk fikk de i dag da flere F-16 fly fløy
lavt over bygda. Joda, de markerte lyden og noen la ørene litt bakover, men
når flyene hadde bråket ferdig, sov valpene videre. Dette ser ut til å være
et gjennomgående trekk på alle seks; de virker trygge og avbalanserte, de
små stjernene våre...
I dag kan jeg si at
alle reagerer når vi blåser i fløyta for å kalle inn til mat. De kommer
vaggende i tur og orden og forsyner seg av fatet med glupende appetitt. Her er
noen "matbilder"...
Arja og venstre
side (gutt)
Nå er skåla
tømt. Arja elsker å spise restene...
Vi har i kveld satt
inn et bur i valpegrinda slik at valpene skal venne seg til det. Flere gikk
rett inn i det, men jeg har enda ikke sett om noen har sovet der. I tillegg har
de fått ei stor hundeseng med et godt og mykt teppe oppi. Den er populær! Vi
har også fjerna den ene langveggen av valpekassa slik at tumleplassen nå er
enda større. Fikk noen nye tepper til dem med posten i dag, så egentlig er
det så lunt og fint i valpegrinda at jeg gjerne kunne ha tilbrakt natta der
:-) Sov forresten middagshvil en dag sammen med dem. Det finnes ikke noe bedre
sted å slappe av på enn der. Mmm...
Her er noen flere
bilder tatt i dag.
Hannhund - venstre
side - trener før en evt. utstillingskarriere :-))
Tispa - rygg -
spiser.
Rundvask etter
maten. Fremst sitter tispa nakke.
De samme to som
på bildet over.
Se på den dama!!
Herlige bevegelser, eller :-)))?
Tispe merket på
ryggen...
15. mai
Her er gutten venstre
side. Han har, som den første valpen, i dag vært inne på stua og
kjøkkenet sammen med oss. Man skulle tro han hadde vært der før:-)
Fullstendig uredd undersøkte han absolutt alt rundt seg og løp rundt
omkring. Venstre side er en veldig kompakt valp. Det ser man bl a på
potene hans. Når han rusler omkring stiller han seg av og til opp sååå
flott. Her har vi prøvd å fange et gyldent øyeblikk:
STÅÅÅÅ!
En annen
særegenhet han har er å krabbe langt opp i fanget. Han er den som først tar
kontakt, og han er ikke slik at han bare snuser på oss, men vil helst inn i
armkroken. Ikke så gamle karen, men dette er nok en egenskap som kommer til å
følge han...
Her er det matmoras
stortå som får gjennomgå. De små valpetennene kjennes ikke så godt enda
:-)
I dag har valpene
vært veldig lekne. Det har vært mye større aktivitet enn før, og noe annet
som har vært større, er appetitten. Frokosten gikk ned på høykant, og jeg
plasserte bare fatet foran dem og gikk for å gjøre noe annet. Gjengen spiste
nokså disiplinert, og fatet var nesten tomt da jeg kom tilbake. Det samme
gjentok seg ved måltid nummer to. Det er tydelig at de nå krever mer mat nå.
Så må jeg
fortelle en trivelig nyhet vi fikk høre i går: I Sverige er pappa Casper og
hans eier kåret til årets tjenestehundekvipasje i 2005. De har sågar fått
tildelt et stipend på grunn av sin dyktighet. Kåringen ble gjort av Svensk
Brukshundsport Forbund og forsikringsselskapet Agria. Sverige har svært mange
tjenestehundekvipasjer innenfor områdene bevakning og reddning, men
Anna og Casper stakk altså av med den gjeveste tittelen:-)
Vi gratulerer så
masse!!
14. mai
Først må jeg bare
beklage og si at jeg heller ikke i dag har fått tatt nye bilder av valpene. Da
jeg omsider fikk gjort meg klar for å fotografere i kveld, var batteriet
flatt. Men i morgen - da må vi få gjort noe med dette. Er vi heldige har vi
morgensol inn på rommet, og da skal det nok bli noe nytt å legge inn i
dagboka i morgen.
Dette har vært nok
en dag med veldig trivelig besøk av valpekjøpere. De første kom klokka 11,
og etter at de hadde fått tatt de søte små i skue, trente vi litt enkel
apportering med de voksne hundene; Arja inkludert. Deretter ble det besøk i
valpekassa igjen, og som vanlig tok Arja i mot gjestene med åpne armer. Klokka
ett kom neste besøk. De skal ha en av hannene, men hvilken, det vet vi ikke
enda. Ikke så lett å plukke ut valp for noen nå når de er så unge og så
like hverandre. Utvelgelsen tar vi senere...
At tanngarden er i
ferd med å utvikles hos valpene, fikk vi et klart bevis på i kveld. Venstre
side (gutt) satte i et voldsomt høyt vræl i kveld, og hvorfor? Jo, det var en
annen hanne, venstre bak, som rett og slett beit han i øret! Offeret fikk
altså sin første korrigering i livet noensinne, og han så ganske betutta ut.
Det blir nok flere slike episoder framover...
Lille-onkel Kåre
har hatt veldig lyst til å gå inn på valperommet i dag. På en elegant måte
vippa han ned grinda mellom stua og gangen for å komme nærmere valperommet,
men dermed sviktet motet. Han har enorm respekt for mora Arja, så det ble med
dette tapre forsøket. Det var nok at hun kikket strengt på han :-) Arja er
ikke moden for å la noen av de andre hundene slippe til enda. Det er ikke
vanskelig å se. Det er hun som skal få bestemme når de andre skal få
hilse på, selvfølgelig.
Arja bruker mye tid
på valpene sine. Om hun er ute litt lengre enn noen minutter, gir hun klar
beskjed om at hun skal inn igjen. Da bærer det rett inn på rommet for
"å telle". Når hun har telt til seks, kan hun slappe av og kanskje
ta en tur innom stua igjen. Morsinstinktet og omsorgen er det ingenting i veien
med...
13. mai
På valperommet har
det vært en begivenhetsrik dag i dag. Ny eiere til to av hannene har besøkt
oss, og det var virkelig trivelig å treffe dem. De første som var her fikk
møte noen trøtte og kjedelige valper. Like før besøket kom, hadde alle
spist, og da må det være middagshvil etterpå. Siste valpekjøper fikk
imidlertid møte noen kvikkere utgaver. Etter kveldsmaten var det til og med
noen som bøllet skikkelig med hverandre. Det ser ut som om valpene er som
hamstere; rolige om dagen og kvikke om kvelden og natta. For i natt var det
lurveleven i kassa. Jeg bestemte meg der og da; dette blir min siste natt på
valperommet! Etter å ha blitt vekket flere ganger av noen som tydeligvis
trodde det var tid for å stå opp, var jeg vanvittig trøtt i dag tidlig. Så
nå får de klare seg selv. Det får briste eller bære...
I morgen kommer
flere valpekjøpere. Vi gleder oss til å treffe dem. Håper det blir finere
vær enn det har vært i dag, for vi har tenkt å være litt ute med noen av de
voksne hundene for å vise ulike former for trening. I dag har det vært mye
vind, kaldt, regn og haglbyger. Om det er været som har ført til at jeg har
pådratt meg en heftig forkjølelse, vet jeg ikke. Men at den kom ubeleilig,
det kan jeg skrive under på...
12. mai
Det ble sein
oppdatering av valpedagboka i kveld. Vi har hatt nok å stå i med i dag. I
kveld har vi omsider fått installert en ny vaskemaskin. Jeg begynte å bli
ganske desperat etter dager med en skrantende, gammel maskin som bare vasket
når den ville. Det er ikke enkelt når det skal vaskes
valpetepper minst en gang per dag! Men endelig, i kveld, fikk vi den nye
maskinen på plass. Herlig!
Vi har også
ommøblert valperommet i dag. Kassa er nå åpen på den ene sida, og det betyr
at de seks søte små rett som det er kan ta seg spaserturer rundt i rommet.
Litt av et syn når de vagger av gårde :-) De minner meg ikke så lite om
pingvinene i den fantastiske filmen når de beveger seg fra ett område til et
annet for å forøke familien. Samme tempo og med samme tomme uttrykket i
øynene. De vet at de skal ett sted, men kanskje ikke akkurat hvor. Det er
nysgjerrigheten og diverse drifter som driver dem. Nå er det nok ikke de samme
driftene som styrer valpene våre som pingvinene har når de skal på
parringstur :-) Men - det er sterke drifter hos dem også i jakten på mor
Arjas meieri! Alle skulle ha hatt en så enorm posisjon som hun har nå! Hun er
heldig, hun...
Dette valpekullet
er helt ulik de andre vi har hatt på ett område. De "behandler"
valpeteppene som ingen andre før dem har gjort. Det er helt merkelig å se
på, for nesten alle foretrekker å sove under teppet i stedet for
oppå! Noen ganger når vi kommer inn for å kikke på dem, ser vi bare noen
få. Resten ligger under teppene! Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør dette,
men det kan hende at de liker å ligge svalt med noe varmt og godt over seg. Et
merkelig fenomen er det uansett. Bildet på startsida viser en av krabatene som
har pakket seg godt inn. Bildet er ikke arrangert, valpene er bare slik...
Lillemann, som er
merket venstre foran, og som av og til blir kalt for Lille-Kåre, har fått
nytt navn i dag. Han er en spesiell hund og vi fant ut at han trenger et
spesielt navn. I og med at navnet ble gitt han i dag, passet det utmerket å
bruke navnet Norvald! For Norvald har navnedag i dag :-) Navnet passer perfekt
på minstegutten vår...
11. mai
Denne valpens
liggestilling bare måtte fotograferes i dag. Valpene vi har er jo søskenbarn
til vår Mina, og man kan jo lure på om det er slektskapet med henne som slår
gjennom når man ser denne lille gutten. For akkurat slik ligger Mina når hun
slapper godt av; med beina i kors :-) Valpen på bildet har inntatt denne
posisjonen tre ganger i dag, så dette er ikke tilfeldig. Vi skal sannelig
følge med på om dette kommer til å bli en av valpens særegenheter...
Etter at
kveldmåltidet var fortært i kveld, fikk alle valpene være løse på rommet.
Du verden for en fart de hadde! Og så trygge de virket! Ingen så ut til å
reagere på noe av alt det ukjente de kom bort i, og det lover godt. Det ble
noen dammer her og der, men pytt pytt, vi har jo Arja! Skulle tro hun var
ansatt i ISS eller et annet reingjøringsbyrå, så mye som hun vasker og
ordner etter sine små...
En av tingene
valpene viste nysgjerrighet overfor i kveld, var en gammel og utslitt
metallapport-bukk som Arja hadde tatt inn på rommet tidligere i dag. Den skal
tidlig krøkes som god krok skal bli...
Alle valpene veier
nå ca. 2 kg. Noen er litt under, noen litt over. I dag har de fått to
måltider med hundemat, og de blir stadig flinkere til å spise uten alt for
mye søl. Men det er enda langt igjen før vi kan si at de virkelig behersker
teknikken ;-)
Mor Arja har fått
en liten treningsøkt med dummiene i dag. Hun var like ivrig som alltid, men
ble nok litt fortere sliten. I kveld har hun vært på tur sammen med de andre
hundene, og det gjør godt. Det er ganske slitsomt å stå på pinne for
valpene hele døgnet. De er veldig iherdige i matsituasjonene. Skikkelige
bøller! Og det tar kort tid før de har tømt det som er av melk. Jeg synes de
virker som energiske valper, men noen individuelle forskjeller er det, ja.
Minstemann (som slett ikke er liten mer) er så langt en mer stillferdig type,
men han kan, han også, hvis anledningen byr seg. Det er ikke så ofte han byr
opp til bråk, men noen ganger per dag finner han plutselig ut at også han kan
bite naboen i øret. Og da er det faktisk lyd i han også! Minstemann - det er
han med hvit flekk på skuldra på de to bildene ovenfor...
|