|
Her begynner valpenes dagbok.
UKE 1 (19. - 26. april 2006)
Tispe 2 døgn
26. april
I dag har jeg, Mari Stine, hatt
hovedansvaret for valpene. Jeg sto opp 06.20 i morges og har tilbrakt store
deler av dagen oppe på valperommet. Valpene er én uke i dag, og da er det
ikke mange dagene til de åpner øynene. Det skjer i løpet av 10-14 dager
etter fødsel.
Som mamma skrev i går i
valpedagboken, så er det spesielt tispene som dominerer i valpekassa. Hun som
er merket "rygg bak" har virkelig feiret sin én-ukes-fødselsdag i
dag. Hun krabber rundt i kassa og lager lyder som nesten kan virke som om hun
skal vise at hun er sjefen! :-) Utrolig fascinerende vesen! Her har hun tatt
seg en liten pause fra lederrollen:
I tillegg til å beundre Arja og
Caspers valper i dag, har jeg og Siri veid de. Den største av de er tispen
merket "rygg" som nå veier 835 gram. Vokser gjør de alle seks, uten
tvil. Akkurat nå ligger de bak meg i valpekassa og sover. Arja har valgt å ta
seg en liten pause nedi stua sammen med mamma og pappa. Velfortjent, spør du
meg! I morgen er det "på'n - igjen" for min del. Er nemlig
valpepasser da også, og gjett om jeg gleder meg. Bare det å sitte i timesvis
å se og høre på valpene er en ubeskrivelig glede i seg selv! De er noe for
seg selv :-)
25. april
Dette er valpeflokkens første til å utforske
rundstokken i valpekassa. I dag har hun klatret over den to ganger mens jeg så
på! Hun fant ut at det var for trangt mellom stokken og veggen fordi en av søsknene
hadde funnet seg en liggeplass der. Da tok hun snarveien :-) Ei frampå lita
dame med bein i nesa, tror jeg... Hun er også den som ivrigst prøver "
å stå" på vaklende bein. Hun synes ikke akingen på magen går fort
nok, så i dag har hun faktisk prøvd å ta beina fatt. Den spaserturen varte
ikke mer enn ett sekund eller to, men det er imponerende, uansett. Det skal bli
spennende å se hva det blir ut av denne lille jenta...
Så langt ser det ut som om tispene i kullet er
mest frampå. Nå vet ikke jeg om det er på samme måte i hundeverdenen som i
menneskeverdenen, at gutta henger litt etter jentene i perioder av oppveksten
;-) Men ut fra mitt ringe skjønn ser det så langt ut som om vi her har med
noen små rivjern å gjøre. Det kan komme godt med å være slik som disse
jentene er når de skal ut i den store verdenen.
En av guttene har selvfølgelig fått en stor
plass i mitt hjerte. Er det ikke typisk? Det er fortsatt den minste hannen jeg
snakker om, og om det er fordi han er en tro kopi av en annen svart firbeint
her i huset, tja, det er vel ikke så umulig. Han er bare så glatt og fin, og
når vi holder han, er han så stille og rolig. Det er det noen av de andre i
flokken som også er, men denne karen er det noe spesielt med. Her er han
igjen...
I morgen er valpene ei uke. Da har de passert
den første kritiske fasen i livet sitt, og så langt har alt virkelig gått på
skinner. Men så har de godt stell også da. Arja viker ikke unna kassen hvis
hun ikke absolutt må ut på sine dobesøk. Jeg er spent på hvor lenge
hun har tenkt å ligge stand by sammen med valpene...
24. april
Jeg lar bildene tale for seg i
dagboka i dag. Her er noen portretter av de seks små. De er fotografert i
kveld. På grunn av bruk av blitz, er det dessverre noen skygger på bildene
her og der. Alle seks er i flott form. Den minste av alle, hannen "Venstre
foran", har i dag doblet vekta si. De andre er på god vei til å gjøre
det samme. Størst av alle er tispa som ble født sist; hun som fikk en noe tøffere
start enn de andre pga at hun lå i en noe uvant stilling. Starten på livet
hennes ser ikke ut til å ha hemmet henne på noen måter. Hun er svært for
seg:-)
TISPER
"Nakke" - 765 gram 
Rygg bak 
Rygg HANNHUNDER
Venstre foran
"Venstre side" - 690 gram 
Venstre bak
23. april
Arja har besøkt oss mer på
stua i første etasje i dag enn tidligere. Hun har også tatt seg flere små
pauser utenfor valpekassa, og det er sikkert godt å ha et lite frikvarter nå
og da. Hun har nok å gjøre med sine små. Om natta sover en av oss sammen med
henne og valpene, og stort sett føler vi oss brukbart utvilt dagen derpå.
Men det er klart vi hører de sultne småfantene når de dirigerer mora til å
innfinne seg. De har et tydelig språk i disse situasjonene, for å si det
slik...Selv om de ikke hører, er det nok at en starter hylekoret. Da følger
de andre på. Her er et par av dem foreviget i et roligere øyeblikk:
Et "tohodet skrukketroll"!
Vi har også vært på noen
flere lufteturer med Arja de siste par dagene. I går tok jeg henne med til vår
faste turplass, og hun så ut til å nyte det, men bare for en kort stund. Hun
styrte rett opp mot andre etasje og valperommet da jeg åpnet ytterdøra.
Morsgjerningen tar hun virkelig på alvor!
Når det gjelder matlysta
hennes, så er den tilstede, men det er slettes ikke alt denne damen
takker ja til. I dag fikk hun stekt kjøtt med saus på:-) Brødskiver med
leverpostei er heller ikke å forakte, og jeg regner med å måtte servere
henne noen godsaker innimellom helt til hun igjen finner ut at valpefór er en
ok ting. Hun er ei sær dame nå om dagene.
Småflattene trenger ikke å være
kresne i matveien, for dietten de får av mora har gjort at vekta øker raskt.
Ja, det har vel aldri vært valper her før som har økt så fort i vekt. Da
jeg veide dem i dag, så jeg at noen av dem nesten hadde fordoblet vekta på
fire døgn. Sterkt! Fortsetter det i dette tempoet, vet jeg ikke hvordan det
skal gå. Det er jo ikke rare trimmen de får om dagen heller:-) Selv om de
aker rundt på sine runde mager, tror jeg ikke akkurat at kaloriforbrenningen
blir så høy av den grunn. Men ting jevner seg nok ut etter hvert, får vi
satse på.
Høneblund på naboens nakke.
22. april
Om dagen i går var rolig, har
denne dagen vært det motsatte. Arja har vært urolig deler av dagen, og det
virket som om hun hadde rier. Litt rart kanskje tre døgn etter fødselen, så
dette ville vi få sjekket. Derfor ble det en dyrlegetur for grundig undersøkelse
i ettermiddag. Det jeg fryktet var at ei av morkakene enda satt igjen, men
heldigvis viste sjekken at ingenting var galt med Arja. Nå er hun fin og rolig
igjen og godt er det! Godt for henne og godt for valpene.
Valpene ja, de merker man mer og
mer til :-) Når de er mette, er det bom stilt i kassa. Når sulten gnager
eller når en av dem har kommet for langt bort fra flokken, da hører vi dem på
lang lei. Spesielt er det ei av tispene som vet å "slenge med
leppa". Det er hun som ble født sist og som er størst av alle, så
langt:-) Litt av en type! Hun sørger alltid for å ha den beste puppen, og
ettersom hun tydeligvis er sterk i kroppen, får hun det alltid som hun vil.
Det skal bli interessant å følge med den dama! Den minste hannen vokser fort.
Han er utrolig søt; helt glatt i fjeset og en atlet ved juret. Dere skulle ha
sett den teknikken han bruker når han leiter etter mat. Han er som en liten
gummimann der han manøvrer mellom sine søsken. Han kalles selvfølgelig for Lillemann;
det samme kallenavnet som Kåre hadde:-) Skummelt det der, men jeg synes
han likner også:-) Her er han ved "matfatet"; riktignok noe
tildekket av mammas pels.
Jeg bruker mye tid til å studere valpene når
jeg kan. Det er jo rein luksus å bare ha seks å følge med på. Det er ikke
vanskelig å la seg fascinere av at alt så til de grader er på plass selv om
de bare er tre døgn gamle. Lukte- og følesansen er jo så godt utviklet hos
dem, og selv om de er blinde, finner de ut hvor de skal. Apropos følesansen;
den er best utviklet under føtter og i området rundt munnen. Og føttene, de
bare måtte jeg fotografere i dag. Så splitter nye og ubrukte! Rart å tenke på
hvordan de kommer til å forandre seg etter som tida går.
Jeg håper disse får løpe på mange fine
turer :-))
21.april
Det kom en hilsen til oss i dag med bilde av
herlige Sirius (Arminzeras Aragorn - fra Arjas første kull). Der stod det: storebror
Sirius hilser til mor og småsøsknene. Så koselig å få! Jeg skal
overbringe hilsenen til de som er i valpekassa:-)
Bildet nedenfor er tatt i kveld. Nå er det ikke
svarte flatter vi har, men svarte og hvite! For nå er de merket, alle som en.
Vi har tatt på de litt hvit maling for å skille dem fra hverandre. Så
heretter klarer jeg kanskje å fortelle hvem som er på bildene vi har tatt :-)
Det har vært en veldig rolig
dag på valperommet i dag. Når jeg ser på de trillrunde magene til valpene,
skjønner jeg at de må bli en smule satt ut etter alle de kraftige måltidene:-)
Fordelen med bare seks valper, er jo at tilgangen på melk er stor. Og nå når
Arja har begynt å spise godt igjen (riktignok har det blitt mest pannekaker
med boksemat inni i dag), så regner jeg med at hun er en riktig så god
melkeprodusent. Hun har forresten vært flere små lufteturer ute i dag. Der
har hun faktisk prøvd å grave på sine før tiltenkte fødeplasser! Dette er
ikke så uvanlig å se etter en fødsel, men komisk er det. For hun er nokså
vill i blikket når hun skjønner at hun bare må gi opp gravinga og gå inn
igjen til sine svarte små. Det er ikke alltid så lett når man brutalt blir
plassert i virkelighetens verden igjen...
Sove kan man over alt...
...for eksempel på mammas fot...
...eller på låret hennes...
20. april
Dessverre gikk det som jeg
fryktet: den minste tispa i kullet døde i natt. Til tross for at vi prøvde å
holde liv i henne, var hun for svak til å leve videre. Trist, men slikt skjer
noen ganger. Jeg tror Arja merket tydelig at noe var feil med henne, for hun
brukte mye energi på å vaske og stelle henne. Mulig jeg legger for mye i
hunders atferd, men det virker som om Arja slappet bedre av etter at lilletispa
var borte. Kanskje ikke så rart, for nå kan hun konsentrere seg om seks
kvikke valper som spiser absolutt hele tida. Og det vises på vekta! Alle har
lagt på seg masse allerede, så melkeproduksjonen til Arja er det tydeligvis
ingenting i veien med. I dag har hun spist brukbart også, temperaturen hennes
var 38,7 i ettermiddag, så herfra kan det meldes om fine forhold i valpekassa.
Kantina har åpent hele døgnet, både på
hverdager og i helgene!
Kos
Jeg vil takke for alle koselige hilsninger vi
har fått etter at valpene ble født! De setter vi stor pris på! Det er så
fint å se at så mange følger med på det som skjer her hos oss! Tusen takk,
alle sammen.
Nedenfor har jeg satt inn noen portretter som
jeg har tatt i dag.
Her er en av gutta!
Ser ut som om vi må til med kloklipp snart
:-)
Ettersom jeg enda ikke har merket valpene, vet
jeg ikke helt hvem disse skrukketrolla er. Men i kveld merker vi de, så da
skal det bli enkelt å følge en og en i dagene som kommer. Det er jo helt
overkommelig å bli godt kjent med hver valp når det bare er seks i kullet.
Skjønner ikke helt hvordan vi klarte det med Minas elleve valper, men så måtte
vi også ha huskelapp i lomma da.
19. april - Valpene ble født
Mor Arja med sju barn.
Hun tenker: Var det verdt alt strevet??
Etter et strabasiøst døgn der store deler av
tida ble brukt til oppblokking, kom endelig Arja og Caspers første valp til
verden 18. april klokka 23. 26. Den førstefødte i C-kullet var en herlig
hanne med stort pågangsmot. Han formelig spurtet fram til Arjas spener og tok
godt for seg fra første stund. Denne lille herremannen har en liten hvit flekk
i brystet. Bra er det, for han vil vi gjerne følge nøye med:-) Han virker
ivrig og bestemt! Det blir spennende å se om våre antakelser slår til.
Gutten veide 400 gram.
Nummer to i køen var ei fresk tispe. 410 gram
veide hun og hun var heller ikke vond å be når det gjaldt mat. Men så kom en
bitteliten nummer tre. Hun veide bare 215 gram og jeg er svært spent på
hvordan det skal gå med henne. Innimellom er hun ivrig på mat, men jeg synes
det er alt for sjelden. Vi følger henne nøye opp for å la henne få god
plass ved mattid. Hun trenger virkelig å bli passet på og har så langt i dag
vært mye opp og ned. Men ting kan snu seg, selv om jeg tviler sterkt.
Deretter kom en ny hannhund på 400 gram, ei
tispe på 360 og så en litt mindre hanne på 300. Alle var kjempekvikke og
sugde av hjertens lyst. Siste kvinne i køen kom klokka 07.05. Hun fikk litt av
en start. Arja strevde fælt, og plutselig så vi to føtter som var kommet ut.
Hun lå helt feil og jeg så at hun ikke hadde noen pose heller. Gode råd var
dyre og det var bare å prøve seg som jordmor. Når Arja trykket, dro jeg
tispa forsiktig ut. Da hun spratt ut, trodde jeg aldri at hun levde. Men det
gjorde hun. Og hun var kullets største - veide 420 gram! Etter den lange reisa
krabbet hun i full fart til pattene. Og der har hun vært siden. Magen hennes
vokser så man kan se det!
Arja var veldig flink i natt. Hun virket erfaren
og ikke minst rolig. Fødselen gikk fint og det er sikkert herlig for henne å
bare ha seg selv å bære på. Arja er jo en spesiell hund for oss, og vi blir
gang på gang minnet på hvilke fine egenskaper hun har. Jeg håper de små som
ligger bak meg og grynter nå får noen av Arjas positive sider.
Her er noen bilder:
Varmt og godt i pelsen til Arja
Nam nam...
En splitter ny flatcoated retriever...
|